Stadig flere tokarrierefamilier bruker hushjelp eller au pair. Betyr dette at økt kjønnslikestilling kan føre til større klasseskiller? Dette er spørsmål en gruppe forskere ved NTNU stiller seg i et nytt prosjekt.

Småbarnsliv uten stress, god helse og en opplevelse av rettferdighet i parforholdet. Dette opplevde ektefeller som delte på å være hjemme med barn og jobbe deltid på 1970-tallet. Sosiolog Margunn Bjørnholt har intervjuet parene tretti år etter.

«Jeg liker å gi noen en sjanse. Så for meg er det litt idealisme». Norske familier med au pair vil ikke være med på at de utnytter noen.

To ganger har Lin Prøitz tatt med seg sine to barn til USA for å være gjesteforsker. Der har hun funnet nye kontakter og samarbeidspartnere, og et utenfrablikk på egen forskning.

Når skandinaviske småbarnsforeldre mangler barnehageplass, er de ikke i tvil om at staten har et ansvar for å hjelpe dem. I store deler av Europa er barnepass foreldrenes private problem, som må løses med minst mulig ulempe for sjefen og kollegene.

- Vi må erkjenne at betalt hjelp i hjemmet spiller en rolle i norsk likestillingspolitikk. Etterspørselen etter «proffe» au pairer viser at mange norske familier trenger mer avlastning. Dette må vi kunne diskutere uten å demonisere private løsninger, sier Fafo-forsker Cecilie Øien.

At islandske fedre tar ut en tredjedel av fødselspermisjonen har foreløpig ikke redusert lønnsforskjellene mellom kvinner og menn.

Hun har i alle år kjempet for kvinnene aller nederst, de som trøster og bærer. Yrkeskarriere er ikke alt, mener hun. Men selv er professor Kari Wærness fortsatt i full jobb, fylte sytti år til tross.

Utleie av mobiltelefoner har gitt ugandiske landsbykvinner en ny mulighet til å tjene egne penger og få et bedre liv. Men prisen «telefondamene» betaler er stempel som umoralske og dårlige kvinner.

Norske familier anskaffer au pair for å få fleksibilitet i hverdagen og hjelp i huset, og stadig flere har råd til dette. De fattigste au pairene pådrar seg gjeld til vertsfamiliene for å få råd til reisen til Norge. Mariya Bikova har intervjuet vertsfamiliene til ti au pairer.

Mens mediedebatten fokuserer på karriereorienterte og travle mødre, lurer barna på når pappa kommer hjem. Brita Bungum har forsket på hvordan barn opplever foreldres tidsbruk, og mener fedres fravær er et av flere viktige spørsmål som drukner i tidsklemmedebatten.

Mange par er uenige om hvordan de skal bruke pengene de tjener, og mange kvinner er dårlig informert om familiens inntekt. Det var blant funnene i økonomen Ellen Katrine Nyhus’ studie av nederlandske par. Nå vil Nyhus finne ut om norske kvinner har bedre oversikt.

Inntrykkene er mange etter nylig å ha tilbrakt seks måneder som gjesteforsker ved Stanford Universitetet, samt feltarbeid i IT-industrien i Silicon Valley. Dette er et uformelt forsøk på å beskrive noen av observasjonene fra dette oppholdet, først og fremst møtet mitt med andre kvinner, både som forsker og forelder.

Karriere eller familie? "Ja takk begge deler," sier de kvinnelige lederne Maria Ørskov Akselvoll har intervjuet i sin hovedfagsoppgave i sosiologi. Men kan man få i pose og sekk, og samtidig unngå dårlig samvittighet og utbrenthet? Kreves kvinner av et spesielt kaliber for å få det til?