Å få en overgriper dømt for voldtekt er ikke enkelt. Det skal det heller ikke være. Men noen handlinger kan øke voldtektsofferets sjanse for å vinne frem i retten, viser ny forskning.

Terskelen for å oppsøke helsesykepleier kan være høy, særlig for gutter. – For å få bukt med kjønnsforskjellene må vi oppsøke elevene og snakke om det de er opptatt av, sier forsker.

Ei ny lov er ikkje nødvendigvis nok til å fjerne ubehaget ved å ha ein kropp som ikkje heilt passar til den personen ein kjenner seg som. Men det kan hjelpe.

Å utforske overlappingen mellom kvinnelig kjønnslemlestelse og mannlig omskjæring kan gi økt innsikt i begge praksiser, mener forsker.

Normer og lovverk set strenge grenser for korleis kvinner kan leve livet sitt i Saudi-Arabia og Qatar. Men kvinnar skapar likevel rom for å gjere det dei har lyst til – som å spele fotball.

Det politiske rammeverket for menneskehandel er dårlig egnet til å fange opp ofrenes ulike behov og erfaringer. I enkelte saker tar det flere måneder før kvinnene får den medisinske oppfølgingen de trenger, viser ny forskning.

Passive prinsesser og kjekke prinser er gjerne det vi i dag forbinder med eventyr. Men det forunderlige, skeive og ikke-normale er mer typisk, ifølge Alba Morollón Diaz-Faes.

Den maskuline kulturen i Forsvaret er et demokratisk problem. Det gjør det vanskelig å jobbe med spørsmål knyttet til kjønn, sier forsker.

Kjønnsroller er et betent tema for religiøse minoritetsungdommer. Mange aksepterer tradisjonell kjønnsdeling i menigheten, men sliter med fordommer fra storsamfunnet, sier forsker.

– Vår underbevissthet formes av reklamers sexistiske budskap. Det offentlige byrommet i et av verdens mest likestilte land er ikke designet for kvinner, ifølge samfunnsgeograf Emma Arnold.

Det er ikke gitt at voldelige menn som går i terapi vil slutte å slå. At terapeut og klient har en felles forståelse av voldsproblemet er avgjørende for å lykkes, mener forsker Bente Lømo.

Unge menn endrer atferd i trafikken etter ulykker selv om de fortsatt eksprimenterer med kjøring, sier forsker Rannveig Svendby. Hun mener man må inkludere perspektivene deres på tross av at de blir ansett som problemsjåfører.

Selv om ledere er positivt innstilt til likestilling og familietilpasninger for ansatte av begge kjønn, bidrar de ofte til strukturell ulikestilling i praksis, ifølge Tanja Nordberg. Hun har intervjuet ledere i politiet og advokatbransjen.

Først på 1990-talet begynte forskarar for fullt å inkludere begge kjønn i helseforsking. Likevel har eit mindretal sett direkte på kjønnsforskjellane. Sara Magelssen Vambheim har funne kjønnsforskjellar i si avhandling om smerte.

– Det som ble skrevet om Hannah Ryggen på åtti- og nittitallet står ikke i forhold til kunstnerskapets kvalitet og betydningen i samtiden, mener kunsthistoriker Marit Paasche.