Å fremme likestilling er en viktig del av Norges fredsarbeid i utlandet. Men vi vil ikke kalle utenrikspolitikken vår «feministisk», sier forskerne Inger Skjelsbæk og Torunn L. Tryggestad.
Hvorfor er dystopiske fortellinger som Handmaid's tale så populære? Og har science fiction et større feministisk potensial enn andre sjangre? I episode 18 setter vi fremtidsvisjoner i et feministisk perspektiv.
8. august ble legalisering av selvbestemt abort debattert og nedstemt i Argentinas øverste lovgivende organ. Til tross for avgjørelsen, har Argentina vist seg som et demokrati med rom for kvinners stemmer, mener forsker Camila Gianella.
– Jeg ønsker meg kjønns- og likestillingsforskning på politisk økonomi og kjønnsforskjeller ut ifra et interseksjonelt perspektiv, skriver Sindre Bangstad.
Interseksjonalitet har blitt et sentralt begrep i forskning, politikk og feministisk aktivisme. Men hva betyr det egentlig? I episode 16 utforsker vi hva et interseksjonelt perspektiv innebærer.
Er det vanskelig å være feminist og religiøs? Og hvilke likestillingsutfordringer finnes i islam og kristendommen? Episode 15 handler om religion, kjønn og feminisme.
Hva er Beyoncés feminisme? Og hvorfor handler mannsidealet i r'n'b og hiphop så ofte om å dominere kvinner? I episode 14 snakker vi om kjønnsrollene i mainstream popmusikk.
Da Simone de Beauvoirs feministiske klassiker Det annet kjønn ble utgitt i Norge i 1970, var både seksualitet og eksistensialisme tonet ned. – Hun skulle gjøres folkelig, sier Ida Hove Solberg, som har forsket på de norske oversettelsene av Beauvoir.
Kvinner tjener 88 prosent av mennenes lønn, og tar mer ansvar for ulønnet omsorgsarbeid. Hva skyldes den økonomiske ulikestillingen? Episode 10 handler om lønn, pensjon og feminismens plass i den kapitalistiske økonomien.
Agnes Bolsø hevder at en kapitalismekritisk feminisme kommer i konflikt både med likestilling mellom kjønn, og med det såkalte «grønne skiftet». – Selv mener jeg det er stikk motsatt, skriver Linn Stalsberg.