Det er ikke lenger mulig å parkere debatten om seksuell trakassering i kategorien avvik. Det har #MeToo bevegelsen allerede vist med største tydelighet, skriver Siri Øyslebø Sørensen.

Gjennom å bli bevisste på våre privilegier, som hvit, middelklasse, urban, cis og heterofile forskere kan vi få innsikt i kulturelle og strukturelle skjevfordelinger i samfunnet, skriver Janneke van der Ros.

Identitetsteori er blitt noe man må forholde seg til i feministisk teori, skriver Helene Aarseth. Hun mener det å fokusere på identitetsskiller ikke alltid gir økt innsikt.

Hva er sammenhengene mellom klimaendringer og kjønnsforskjeller? I episode 11 av Kjønnsavdelingen snakker vi om kvinnelige bønder i Afrika, økofeminisme og en grønn rosablogg.

Sosialantropolog Lila Abu-Lughod problematiserer «det frie valget» i debatten om hvem som er mest frigjort av sekulære og muslimske kvinner.

Det hevder i hvert fall forsker Åste Dokka. Hun mener feministisk teori gjør teologien bedre.

NHO-leder Kristin Skogen Lund blir avbildet med smykker, langt hår, og fargerike klær. Det at anerkjente kvinnelige ledere kler seg på en tradisjonelt feminin måte, kan endre måten vi oppfatter feminine tegn og symboler på, mener forskere.

– Hvis du kan kreve rett til ytringsfrihet i forbindelse med karikaturtegningene i Charlie Hebdo, så forstår jeg ikke hvordan du kan nekte en kvinne å kle seg i burka, sier jussprofessor Siobhán Mullally.

- Hvis du kan kreve rett til ytringsfrihet i forbindelse med karikaturtegningene i Charlie Hebdo, så forstår jeg ikke hvordan du kan nekte en kvinne å kle seg i burka, sier jussprofessor Siobhán Mullally.

Dagens rådende, vestlige feminisme løper nyliberalismens ærend, mener den politiske filosofen Nancy Fraser.

Ei komplisert språkdrakt fråkjenner ikkje ein teori all verdi, seier Cathrine Egeland. For mykje teoretisering støyter vekk empirisk orienterte forskarar, hevdar Julia Orupabo.

Feministisk teori har blitt så abstrakt at den ikke lenger klarer å si noe om vanlige kvinners liv, mener litteraturprofessor Toril Moi. Begreper som interseksjonalitet er så overteoretiserte at de fjerner oss fra folks faktiske erfaringer. 

Med litt girl power innabords skal jenter som kan og vil, forandre verden. Vår tids jentesvermerier må utfordres av kritisk jenteforskning, mener forsker Bodil Formark.