Kirsti Malterud har forsket på kvinners helse, uforklarte helseplager og lhbt-personers levekår. Men først og fremst er hun opptatt av det friske i mennesket.
Det norske helsevesenet skal ha lik behandling for alle. Men bedre diagnostikk og behandling har kommet kvinner med høy utdanning mest til gode, mener forsker.
Fjerde episode av Kjønnsavdelingen tar for seg likestillingsutfordringene knyttet til kropp og helse. Hvorfor vet kvinner så lite om sitt eget underliv? Er kvinnehjerter annerledes enn mannehjerter? Og hvilket kjønn er dagens medisinske behandling til for?
Trumps kjønnskonservative politikk rammer en av de mest grunnleggende rettighetene til kvinner i arbeidet for likestilling: Retten til å ta abort, skriver Kari Nyheim Solbrække.
Vaginale infeksjoner er den vanligste årsaken til at kvinner går til legen, men det finnes ikke gode medisiner. Gøril Eide Flaten og UiT vil forske på feltet, men får ikke finansiering. «Er det virkelig slik at kvinnespesifikke sykdommer anses som mindre viktige?» Spør Eide Flaten i dette innlegget.
Da Eva Gerdts møtte sitt første ultralydapparat, var det kjærlighet ved første blikk. I dag er hun verdensledende på feltet, med kvinnehjerter som sin spesialitet. Men hun må fortsatt kjempe om plass, penger og synlighet.
Menn og kvinner bruker hjernen forskjellig. Sosialisering spiller en rolle, men det gjør også kjønnshormoner og kvinners menstruasjonssyklus, ifølge nevroviter Helene Susanne Hjelmerviks forskning.
De blir kastet ut i overgangsalderen i 20-årene, mister muligheten til å få biologiske barn, og sliter med sexlivet. Men de snakker ikke om det. For mens brystkreft er business, er gynekologisk kreft tabu.