Likestilling er en forutsetning for å løse klimautfordringene. Dette krever mer forskning – og at forskningen tas i bruk, skriver Linda Marie Rustad.

Hvordan forholder kjønnsforskningen seg til teori i dag? Er det sånn at så lenge du inkluderer feministisk teori, så er det kjønnsforskning? spør Linda M. Rustad i sin leder.

Den svenske boken Genusdoktrinen har nådd norske aviser. Linda M. Rustad mener vi må tåle sterke meninger, men advarer mot en polarisert debatt.

Jeg håper på mer formidling og mer kunnskapsbasert debatt om likestilling i forskning i Europa, skriver Linda Marie Rustad.

Er undervisning i kjønn og kvinnehelse noe som overlates til den enkelte institusjon, og til den enkelte foreleser? Kartleggingen «Kjønn og kvinnehelse i helseprofesjonsutdanninger» kan tyde på det, skriver Linda Marie Rustad.

Det forskes mye på menn, men lite på menn som kjønn. Begrepet kjønn blir fortsatt først og fremst forbundet med kvinner, skriver Linda Rustad.

Kvinnehistorisk materiale er viktig, ikke bare for å forstå hvem vi er, men også for å forstå i hvilken retning samfunnet utvikler seg, skriver Linda Marie Rustad.

Ja, det er flest kvinner som forsker på kjønn og likestilling. Det samsvarer med mønsteret i resten av akademia: Flertall kvinner i humaniora og samfunnsvitenskap, flertall menn i teknologi og realfag. Et kjønnsdelt akademia går på bekostning av samfunnets behov for kunnskap, skriver Linda Marie Rustad.

Mange store debatter i 2018 har handlet om kjønn og likestilling. Forskning på kjønn og likestilling trengs – og den må formidles, skriver Kildens direktør Linda Marie Rustad.

Det er et forskningspolitisk mål at flere skal bruke et kjønnsperspektiv når de forsker. Foreløpig har jeg sett få virkemidler og strukturelle grep på feltet, skriver Kildens leder Linda Marie Rustad.

I Ungarn planlegger myndighetene å legge ned og forby kjønnsstudier. Angrepet mot kjønnsforskningen må sees i sammenheng med høyrepopulismens antifeministiske verdier, skriver Linda Marie Rustad.