På 1800-tallet begynte medisinen å jage monstrene ut av virkeligheten og inn i fantasien. Men vår frykt og fascinasjon for monstrøse kropper har bestått.

Er det mulig å gjøre vitenskapelige analyser av menneskers subjektive kunstopplevelser? – Ja, sier Henriette Thune. Hun har utviklet en ny metode.

Mange bildebøker ser uskyldige og tilforlatelige ut. Men ser man bedre etter, speiler bøkene ofte alvorlige sider ved virkeligheten.

Virginia Woolf mente at kampen mot fascisme og despotiske patriarker måtte stå på hjemmebane, og med pennen som våpen. Forskeren Anka Ryall har nylig publisert en monografi over den britiske forfatteren og feministen.

Litteraturstudent Lene Renneflott ble årets vinner av prisen for fremragende bidrag til kjønnsforskningen ved Universitetet i Oslo. Hennes masteroppgave tar for seg romanen Middlesex, som handler om intersex-personen Cal.

Amalie Skram røkte for mye, drakk for mye, og lo for mye for det gode borgerskap. I bøkene sine beskrev hun den harde virkeligheten på en måte som man slett ikke forventet av en dame.

Ved hjelp av sin spesielle stemmebruk utfordrer Kate Bush en stereotyp kvinnelighet og omskriver hva det vil si å være i kroppen. Dette hevder Jenny Hval, som har utforsket den sungne teksten til den britiske artisten i sin masteroppgave.

Flere av Hamsuns senere romaner kan leses som et angrep på den nye frigjorte kvinnen, og som en advarsel om at maskuliniteten er truet. Det hevder professor Britt Andersen i en ny bok.

Bjørnstjerne Bjørnson skrev flere verk der sterke kvinneskikkelser sto sentralt. Irene Engelstad mener at Bjørnson har fått for liten ære for sin evne til å leve seg inn i kvinners liv og erfaringer.

Sør-Afrika, postapartheid: En professor anklages for seksuell trakassering mot en farget student og mister jobben. Datteren hans gruppevoldtas av svarte menn. Skal Vanære leses som J. M. Coetzees oppgjør med det nye Sør-Afrika, eller har nobelprisvinneren noe annet å si oss om voldtekt, begjær og empati?  

Kan man beskrive sykdommer og funksjonshemminger som noe annet enn mangler? Nora Simonhjell har skrevet doktorgrad om bøker som setter ord på marginaliserte kroppserfaringer.

Hypersensitive Jonathan kjemper mot overmakta i en dystopisk framtid. Drømmeren Arne Bu forlater fotballen til fordel for jenter. Antihelten Aldo Monrad drar på guttetur med fatter'n. Alle er ungdomslitterære figurer på jakt etter en måte å være mann på.

Homosex, drap og selvmord er temaer for Årets artikkel i 2008-årgangen av Tidsskrift for kjønnsforskning. Lars Rune Waage berømmes for å ha skrevet en høyst aktuell artikkel om to homoseksuelle hovedpersoner i tidlig 1900-tallslitteratur.

Forfatter Olaug Nilssen har en kvinnelig skrivestil, og bøkene hennes kan være starten på en ny skrivetradisjon. Det mener Iselin Eidslott, som har skrevet masteroppgave om temaet.

Inderlig. Intim. Privat. Hvorfor brukes slike merkelapper alltid på Hanne Ørstavik og aldri på Jon Fosse? Og hvorfor er det så klamt å bli stemplet som «kvinnelig forfatter»?