Hva er likheten mellom Amalie Skrams ekteskapsromaner, Ibsens Nora og 40-talls «tåreperser» fra Hollywood? De viser hvordan melodrama blir kvinners utvei i en verden som verken ser eller forstår dem, ifølge litteraturviter Christine Hamm.

Hva har Oidipus, Moses, Hedvig Ekdal, Harry Potter og Supermann til felles? De er alle adoptert. Og de er tema for Geir Follevågs doktoravhandling om adopsjon og vår kulturs vektlegging av biologi.

Nora går fra Helmer og fra ekteskapet i sluttscenen i Et dukkehjem. Og vi sitter igjen med det store spørsmålet: hva skal til for at et samliv blir til et likestilt ekteskap? Toril Moi mener noe av svaret kan finnes i Fruen fra havet. Om dette og mye mer skriver hun i boka Ibsens modernisme.

Maria Gripes bøker om Carolin fikk en ung og entusiastisk leserskare da de kom ut på 1980-tallet. Men de voksne kritikerne evnet ikke å se det grensesprengende i Carolins lek med kjønn, mener Kari Mathilde Hestad.

Kroppens betydning i litteraturen står i fokus hos litteraturforskere ved Høgskolen i Agder. Unni Langås tar utgangspunkt i kroppen slik den omtales og framstilles i 1800-tallets norske litteratur, en periode preget av patriarkat og kjønn forstått som natur. Men diktere som Ibsen, Collett og Skram utfordrer sin samtids tankegang.

‒ Noen mener det kan kjennes vanskelig å lese Virgina Woolf, fordi hun skriver slik at man identifiserer seg med den livsopplevelsen tekstene formidler, sier Anka Ryall. Selv er hun tilhenger av den typen leseopplevelser og vil gjerne dele dem med flere. I år har hun bidratt til ny bok på norsk med et utvalg tekster av Virgina Woolf: En uskrevet roman.

Cora Sandel skrev ikke bare romaner, hun forfattet også noveller. I disse tekstene viser Sandel hvordan språk er makt, og hvordan makt er koblet til kjønn, mener den svenske litteraturviteren Anna Carin Billing.

Moderskapet står sentralt i flere av Sigrid Undsets romaner. Og i essaysamlingen Et kvinnesynspunkt understreker Undset kvinnens rolle som husmor, kone og mor. Dette gjorde henne lite populær blant datidens kvinnesakskvinner. Hun står neppe på topp-ti-lista til dagens feminister heller. Undset diskuterer med moderskap et begrep som fortsatt er vanskelig for feminister, mener Christine Hamm.

Når maskuliniteter og feminiteter diskuteres, kan det være greit å kikke seg i speilet og tenke: godt at kroppen er der, den er i hvert fall uforanderlig. Men slik er det slett ikke. Professor, dr.art. Unni Langås, ved Høgskolen i Agder, studerer kjønn i nordisk attenhundretalls litteratur, og som en rød tråd bruker hun kroppens betydning. Hvordan kroppen blir framstilt, forhandlet om, og hvordan den endres - for også kroppen fortolkes.

Mange gutter sliter med leseferdighetene, og sier at å lese ikke gir status blant gutta. Samtidig er skjønnlitteraturen 'feminisert' og appellerer mer til kvinner enn menn, mener Ellen Knutsen, litteraturviter og bokhandler.

J. K. Rowling fletter inn politiske budskap mot rasisme og undertrykking i sine Harry Potter-bøker, men er hun like vidsynt i forhold til kjønnsroller? Og når Tolkiens alver skifter kjønn i overgangen fra bok til film, er dette fordi kvinnesynet i Ringenes Herre er håpløst gammeldags? Historier med magisk eller religiøst innhold kan fortelle oss mye om samfunnet de ble skapt i.

‒ Frihet begynner med selvransakelse, med selvrefleksjon. Kvinnens fremste oppgave er å være tro mot seg selv og respektere seg selv. Sosiale reformer er nødvendig, men ikke tilstrekkelig fordi frihet ikke bare er avhengig av samfunnets respekt, men også av selvrespekt. Kristin Ørjasæter formidler i boka Camilla ‒ Norges første feminist, hva Camilla Collett talte og skrev om i ei tid hvor kvinnen skulle tie i forsamlinger.