Hun er mest kjent for Det annet kjønn. Likevel var drømmen om å bli en stor skjønnlitterær forfatter det som lå Simone de Beauvoirs hjerte nærmest.

Historiene om urett må fortelles før det kan skje endringer. Henrik Ibsens Nora og Amalie Skrams Karen og Sjur Gabriel bidrar til nye perspektiver på dagens debatter om familierett og barnelovgivning, mener litteraturviter Bjarne Markussen.

Som gjesteforsker ved universitetet i Cape Town rapporterer Kari Jegerstedt om gode arbeidsforhold, men også om et samfunn der de rasebaserte klasseskillene øker og der all kriminaliteten har skapt paranoide tilstander.

Daphne du Maurier beskrev sin roman Rebecca som mørk, dyster og makaber. I markedsføring og filmatisering framstilles fortellinga som ei askepotthistorie. - Hvilken rolle spiller kjønn i produksjon og tolkning av dokumenter, spør dokumentviter Anne Marit Aspenes.

Skal feministisk litteratur gi oss svarene, eller er det snarere spørsmålene den stiller som er det mest interessante? Litteraturviter Kari Jegerstedt mener det er når kunsten er tvetydig at den har størst politisk potensiale.

Å realisere seg selv står fortsatt i motsetning til å være en ideell mor, skal vi dømme etter nyere norsk litteratur. Litteraturviter Line Fallan Sørensen har undersøkt hvordan moderskap framstilles i to familieromaner fra 2000.

Nyere norsk barnelitteratur mangler heltinner! Det slår litteraturviteren Nina Méd fast. Hun har lett etter gode heltinnemodeller i barnelitteraturen, og funnet sørgelig få. – Fortsatt må vi faktisk tilbake til Frøken Detektiv og Pippi Langstrømpe for å finne gode beskrivelser av jenter som er handlende, uavhengige hovedpersoner i det offentlige rom, sier hun.

1800-tallets hysterikere var ikke bare seksuelt frustrerte borgerfruer. Også menn og underklassens kvinner ble rammet. Hysteriet kan forstås som et opprør mot marginalisering, sier Hilde Bondevik, som har jaktet på hysteri i medisinske fagbøker, sykejournaler og samtidas skjønnlitteratur.

Det er femti år siden Finn Grodals bok Vi som føler annerledes kom ut. Boka blir utropt til ett av de modigste uttrykkene for femtiårenes diskrete homofil-bevegelse og til en viktig forløper til dagens homoforskning.

Hva er likheten mellom Amalie Skrams ekteskapsromaner, Ibsens Nora og 40-talls «tåreperser» fra Hollywood? De viser hvordan melodrama blir kvinners utvei i en verden som verken ser eller forstår dem, ifølge litteraturviter Christine Hamm.

Hva har Oidipus, Moses, Hedvig Ekdal, Harry Potter og Supermann til felles? De er alle adoptert. Og de er tema for Geir Follevågs doktoravhandling om adopsjon og vår kulturs vektlegging av biologi.

Nora går fra Helmer og fra ekteskapet i sluttscenen i Et dukkehjem. Og vi sitter igjen med det store spørsmålet: hva skal til for at et samliv blir til et likestilt ekteskap? Toril Moi mener noe av svaret kan finnes i Fruen fra havet. Om dette og mye mer skriver hun i boka Ibsens modernisme.

Maria Gripes bøker om Carolin fikk en ung og entusiastisk leserskare da de kom ut på 1980-tallet. Men de voksne kritikerne evnet ikke å se det grensesprengende i Carolins lek med kjønn, mener Kari Mathilde Hestad.

Kroppens betydning i litteraturen står i fokus hos litteraturforskere ved Høgskolen i Agder. Unni Langås tar utgangspunkt i kroppen slik den omtales og framstilles i 1800-tallets norske litteratur, en periode preget av patriarkat og kjønn forstått som natur. Men diktere som Ibsen, Collett og Skram utfordrer sin samtids tankegang.

‒ Noen mener det kan kjennes vanskelig å lese Virgina Woolf, fordi hun skriver slik at man identifiserer seg med den livsopplevelsen tekstene formidler, sier Anka Ryall. Selv er hun tilhenger av den typen leseopplevelser og vil gjerne dele dem med flere. I år har hun bidratt til ny bok på norsk med et utvalg tekster av Virgina Woolf: En uskrevet roman.