Ny forskning viser hvordan forfattere i Viktoriatiden brukte norrøn litteratur for å utforske spørsmål om kjønn og samliv. 

For Arendt handlet politikk om å behandle alle spørsmål ved hjelp av overbevisende ord, ikke med tvang eller makt. 

Åse Hiorth Lerviks priser for 2022 gikk til Elizana Coltman og Patricia Aida Linao. 

De dreper med musefletter og kjole, og skyter ned familiemedlemmer i stramme, sensuelle klær. Men motivene til morderbarna vi møter i litteraturen forblir mystiske, mener litteraturviter. 

– Jeg mener at når vi bruker ord, muntlig eller skriftlig, uttrykker vi både hvem vi er, og hvordan vi oppfatter verden, sier Toril Moi.

– Det Collett skrev til sønnene og venninnene sine, kan fortelle oss mer om hvem hun var enn brevene til Welhaven, Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie, sier Marius Wulfsberg. Han er redaktør for en fersk utgivelse av Colletts brev.

Populærlitteratur om kvinnelige superhelter bryter med fastlåste forestillinger om kjønn og urfolk.

Thea Johanne Prytz Hammarqvist har skrevet om en hundre år gammel japansk roman som utfordret ideen om heterofilt ekteskap som det eneste riktige for kvinner.

Heming H. Gujords analyse av en Cora Sandel-novelle fra mellomkrigstiden viser at tematikken er relevant også i dag. Han vant prisen for årets artikkel for 2020 i Tidsskrift for kjønnsforskning.

Filosofi er mer enn bare etikk, vitenskapsfilosofi og logikk, det er også feminisme, mener Ingeborg W. Owesen. Hun har nylig skrevet bok om feminismens filosofiske historie.

Anna Tumarkin knuste den akademiske filosofiens glasstak, skriver Kristin Gjesdal.

Gerda Walther er det sosiale fellesskapets filosof, skriver Kristin Gjesdal.

Edith Steins empatibegrep er blitt gjenstand for økende interesse, skriver Kristin Gjesdal.

Harry Potter-bøkene er fulle av skeive og transseksuelle symboler, sier Jennifer Duggan. Hen har skrevet doktorgrad om nettkulturen rundt bokserien.

Rosa Luxemburgs politiske filosofi er på parti med menneskeligheten, skriver Kristin Gjesdal.