Kan man være et offer uten samtidig å bli fratatt sin verdighet? Sosiolog Helga Eggebø har utforsket offerbegrepets karriere fra 1970-tallets kamp mot vold mot kvinner til 1990-tallets individualisme. – Vi trenger et offerbegrep som er en karakteristikk av relasjoner, ikke av individet, sier hun.

Massevoldtekter ser ut til å være en nærmest uunngåelig følge av krig. Hvorfor og hvordan blir alminnelige unge menn forvandlet til brutale overgripere i uniform? Det er spørsmålet Anja Enger forsøker å besvare i sin masteroppgave i kriminologi.

Menn med kreft synes mannlige leger er for røffe og for kjappe. Derfor foretrekker mange kvinnelige leger. En utfordring for helsevesenet, mener sosiolog Kari-Anne Bjørnerud.

I vår tid flommer aviser og tv over av personlige historier og betroelser. Men det er for lettvint å hevde at det private gjør mediene mindre maktkritiske, mener sosiolog Unn Conradi Andersen.

At far tar permisjon det første året er ingen garanti for at han lærer seg omsorgsjobben. Hvilke holdninger han har til sin egen rolle er vel så avgjørende. Det hevder Anette Meling, som har forsket på hvordan foreldre fordeler permisjon og omsorgsoppgaver når de får baby i hus.

En skikkelig mann jobber fulltid og gir alt for jobben. Ved å spille på tradisjonelle maskuline dyder som yrkesstolthet, ansvar og æresfølelse driver arbeidslivet arbeiderklassemenn vekk fra familien, ifølge sosiolog Erik Koldre.

For å bli integrert må du ha jobb, sies det. Men det er ikke nødvendigvis nok. Det viser Marit Grøslands studie av høyt utdannede innvandrerkvinner i arbeidslivet.

De måtte til byen for å «komme ut». Betyr det at det ikke finnes rom for homofile på bygda? Geograf Hanne Thuen har sett på by og bygd med et skeivt blikk.

Hva hadde du på deg? Ba du han inn? Og ble du virkelig tvunget? Spørsmålene som møter voldtatte liberiske flyktningkvinner minner ikke så rent lite om norske forhold, ifølge Sæba Bajoghli, som har skrevet masteroppgave om voldtekt i en afrikansk flyktningleir.

Hore blir brukt som skjellsord både øst og vest i Oslo. Men det er bare for jenter i øst at ordet også er et kjælenavn. Lotte Bræck har studert klasseforskjeller i unge jenters språkbruk.

Hva trekker norske kvinner til magedansens hoftevrikk? Det har kulturhistoriker Sara Fossum forsøkt å finne ut av.

Hvordan har en selvutleverende transseksuell blitt publikums og kritikernes popyndling? Antony Hegarty inderlige sang synliggjør mulighetene i det skeive, hevder musikkviter Marianne Natvig, som har skrevet masteroppgave om androgyne popstemmer.

Studentprisen for fremragende bidrag til kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo gikk i år til Ida Hjelde, som har brukt feministisk teori til å kritisere eurosentrismen i norsk sosiologi.

Maria Gripes bøker om Carolin fikk en ung og entusiastisk leserskare da de kom ut på 1980-tallet. Men de voksne kritikerne evnet ikke å se det grensesprengende i Carolins lek med kjønn, mener Kari Mathilde Hestad.

Hjelpeapparatet oppfatter ofte selvskadende kvinner som utydelige og hjelpeløse. Deres egen innsikt i og forståelse av selvskading blir ikke etterspurt. Anita Moe har intervjuet en gruppe kvinner om deres opplevelser av selvskading. For dette vant hun prisen for fremragende kvinne- og kjønnsforskning i 2005 ved Universitetet i Oslo.