– Kvinnehistorie bringer frem viten om halve menneskeheten og sørger for at historiefaget ikke blir kjønnsblindt, sier Hilde Sandvik, professor i historie ved Universitetet i Oslo.
Bak «ukjent fotograf» i arkivet skjuler det seg ofte en kvinne. To fotoarkivarer har gravd frem historien om Sissel Lie og gjort fotosamlingen hennes tilgjengelig.
Kvinnemuseet har fått midler av Kulturrådet til å rette søkelyset mot kvinners plass i norske museer. – Museene har høy tillit i samfunnet og derfor et særlig ansvar for å representere menn og kvinner på en likeverdig måte, sier prosjektleder i Anno museum, Mona Pedersen.
Å lære om hvordan grensene for akseptabel seksualitet er satt og forhandlet gjennom historien, er vesentlig for å forstå fortiden, men også vår egen tid, mener Tone Hellesund.
Svenskene, danskene og resten av Europa raste forbi, mens Norge forble det en forsker kalte et kvinnehistorisk uland. Men til slutt fikk de gjentatte forslagene noe gjennomslag. Resultatet er nettsida du sitter og leser i nå.
Kropp skaper utfordringer for museene. For hva gjør Kunstindustrimuseet når de plutselig finner et ukjent fotoarkiv i samlingen sin, der et tidligere direktørpar har dokumentert seg selv og klærne sine – helt ned til det mest private undertøyet?
Tidsskriftet Løvetann kom ut med sitt siste nummer i 2003. Nå finnes alle tidsskriftets artikler registrert i en database på Internett. Slik er homofile og lesbiskes historie i Norge gjennom 25 år gjort mer tilgjengelig for forskere, studenter, journalister og andre interesserte.