Den nye diagnosen kjønnsinkongruens er en anerkjennelse av transpersoners rett til selv å bestemme hvem de vil være, skriver legene Anne Kveim Lie og Ketil Slagstad.

Transpersoner i Norge har rett til å endre juridisk kjønn etter eget ønske, og noen får tilgang på medisinsk behandling. Slik har det ikke alltid vært. Hør om kampen for transkjønnedes rettigheter, og om hvilke utfordringer som gjenstår.

På 1950-tallet ble den første vellykkede kjønnsskiftebehandlingen gjennomført. Siden har det skjedd store utviklinger innenfor medisin og juss, men også i forståelsen av kjønn, mener historiker Sigrid Sandal.

Også barn under 16 år har nå mulighet til å endre juridisk kjønn. Anniken Sørlie forsker på lovverkets innvirkning på hvordan barn og unge opplever egen identitet.

Det blir stadig flere transpersoner i barne- og ungdomslitteraturen. Men det er langt mellom solskinnshistoriene, viser en ny doktoravhandling.

Det sies ofte at transseksuelle er «født i feil kropp». Men må «den riktige kroppen» være enten en kvinnekropp eller en mannskropp?

Hvordan har en selvutleverende transseksuell blitt publikums og kritikernes popyndling? Antony Hegarty inderlige sang synliggjør mulighetene i det skeive, hevder musikkviter Marianne Natvig, som har skrevet masteroppgave om androgyne popstemmer.

Kjønn er viktig i det norske samfunnet – som når statsrådsposter skal fordeles og styrerom bekles. Men antropolog Marit Vaula Rasmussen mener at kjønn på samme tid er usynlig. Det tas for gitt at man lett kan definere hvilket kjønn en person har. At enkelte ikke så lett lar seg kategorisere, fører til problemer både juridisk og sosialt.

– Transseksualitet handler ikke om en forbigående identitetskonflikt, men en komplett avsky for den biologiske kroppen man er født med, sier Ira Haraldsen. Hun er Norges kanskje fremste ekspert på transseksualitet, som overlege og psykiater ved Rikshospitalets klinikk for kjønnskonvertering.