I nesten alle land i verden rapporterer kvinner om mer negative følelser enn menn. Likevel er kvinner og menn omtrent like fornøyde med livet. Dette paradokset grubler den svenske lykkeforskeren Filip Fors på.

Skal vi tru kriminolog Thomas Ugelvik er norske fengsel stappfulle av fridom. Gjennom kvilelaust entreprenørskap freistar fangane å lure systemet og gjenerobre manndomen.

Fungerer statsstøtte som en brems på kreativiteten og tvinger aktivister til å konsentrere seg om det som passer myndighetene?

Til tross for velferdsstaten opplever yrkesaktive mødre i Skandinavia like høy grad av konflikt mellom arbeid og familieliv som mødrene i Sør-Europa. Men de skandinaviske mødrene er lykkeligere.

Politikere tar lite hensyn til at Norge er et flerkulturelt land når de diskuterer kontantstøtte, viser en ny masteroppgave.

Arbeid som i dag utføres som en selvfølgelig del av velferdsstaten har røtter tilbake til overklassekvinners organisasjonsarbeid. Forsker Rannveig Dahle har sett nærmere på hvordan overgangen fra frivillig arbeid til utdannede sosialarbeidere gikk for seg.

Mange store og små konflikter mellom somaliske innvandrere og majoritetssamfunnet kunne vært løst ved hjelp av somaliske ressurspersoner. Det mener Gaudencia Mutema, som sammenligner integrering av somaliere i Norge og USA.

Hvordan kan kjønnsnøytrale krisesentre være urettferdige? Handler ikke likestilling om å behandle alle likt? Det er ett av spørsmålene som diskuteres i en ny bok om rettferdighet.

Når skandinaviske småbarnsforeldre mangler barnehageplass, er de ikke i tvil om at staten har et ansvar for å hjelpe dem. I store deler av Europa er barnepass foreldrenes private problem, som må løses med minst mulig ulempe for sjefen og kollegene.

Stadig flere par velger samboerskap som samlivsform, selv etter at de har fått barn. Men det betyr ikke at samboerskapet har erstattet ekteskapet.

Når velferdsstatens omsorgstjenester skal gjøres konkurransedyktige, er det kvinnene som må ta regninga, ifølge forsker Lise Widding Isaksen.

De fleste organisasjoner har grenser. Slik er det ikke med velferdsstaten. Kravene til hva velferdsstaten skal utrette er i praksis grenseløse. I stedet er det sjukepleieren, hjelpepleieren og hjemmehjelpen som bærer organisasjonens grenser i kroppen.