En gjennomgang av straffeutmåling i voldtektssaker i Norge finner systematisk diskriminering av kvinner og minoritetsmenn.

Hvorfor er det så få som anmelder en voldtekt? Er rettssikkerhet for voldtektsofre godt nok ivaretatt i Norge? Første episode av Kjønnsavdelingen diskuterer hvordan voldtekt forstås og behandles i Norge.

Et vestlig utviklingsprosjekt som skal lære kongolesiske soldater å ikke begå seksuelle overgrep, avfeier soldatenes egne forklaringer på problemet. Ikke greit, mener Nora Mehsen, som har skrevet en prisvinnende masteroppgave om temaet.

For å forstå seksuell vold i krig holder det ikke å bare forske på de mange kvinnene som voldtas.

Det var ikke voldtekt. Det var en «bagatell». Men mange jenter opplever uønsket beføling som svært alvorlig og krenkende. – Vi mangler gode begreper som kan beskrive og forebygge slike hendelser, mener NOVA-forsker Kari Stefansen.

Hvert år blir mange sovende, fulle og utslåtte kvinner voldtatt av venner og bekjente. Men de færreste som hverdagsvoldtar noen i Norge straffes for det. 

At voldtekt bare dreier seg om makt og ikke om sex, er en overforenkling, som i verste fall gjør ting vanskeligere for ofre for seksualisert vold. Det hevder Linda Alcoff, filosof og nyslått æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Har ein mann sex med ei kvinne som ikkje vil, blir kvinna eit overgrepsoffer. Kva om kvinna ville, og ikkje mannen? Kva blir mannen då? Slike spørsmål strir dei med, mennene sosialantropolog Rannveig Svendby har intervjua til masteroppgåva si.

− Skam og risiko er kjernepunkt når valdtekt blir diskutert i amerikanske medier. Merksemda blir konsentrert kring det offeret gjer, og ikkje på overgriparen sitt ansvar, seier samfunnsgeograf Anne Bitsch. 

Medisinske bevis i voldtektssaker kan øke sjansen for domfellelse. Allikevel unnlater politiet ofte å benytte det materialet som er sikret på overgrepsmottak. Hva bestemmer om politiet benytter seg av dette eller ikke?

Sør-Afrika, postapartheid: En professor anklages for seksuell trakassering mot en farget student og mister jobben. Datteren hans gruppevoldtas av svarte menn. Skal Vanære leses som J. M. Coetzees oppgjør med det nye Sør-Afrika, eller har nobelprisvinneren noe annet å si oss om voldtekt, begjær og empati?  

Ordet «overgriper» får de aller fleste av oss til å se for oss en mann. Men også kvinner forgriper seg seksuelt.  

Voldtektsleire, seksuell tortur, gjengovergrep. Under krig blir noen menn til brutale overgripere. Mange har spurt seg hvorfor. Psykolog Inger Skjelsbæk vil spørre overgriperne selv.

Vårt tradisjonelle syn på mannlighet åpner for at overgrep også mot menn kan finne sted, mener Torbjørn Herlof Andersen. Han har forsket på menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep og vil vise hva som gjør dem i stand til å mestre de vonde erfaringene.