Kjønnsforskningsprogrammet er lagt ned. Nå skal Forskningsrådet integrere kjønnsperspektivet i andre programmer. Dét er en krevende øvelse som fordrer kompetanse, veiledning og finansiering i alle ledd og på alle fagområder. Hvordan møter Forskningsrådet disse utfordringene?

Hva vet vi om betydningen av kjønn i forskningssektoren i Europa? Mer enn 50 forskere og eksperter fra 33 ulike land har gått sammen for å svare på det. Én av konklusjonene er at det fremdeles er en del ting vi vet lite om. Også i Norge.

Kjønnsperspektivet må inn, og humaniora og samfunnsvitenskap må få være noe mer enn bare et vedheng til teknisk og naturvitenskapelig forskning. Det melder det svenske Nationella sekretariatet för genusforskning i høringsrunden for EUs nye forskningspolitikk. 

Over hele Europa er humaniora og samfunnsforskning generelt, og kjønnsforskning spesielt, truet av en stadig mer næringsbasert forskningssektor. Det er en av utfordringene den europeiske foreningen AtGender står overfor de neste årene.

Frem til 20. mai kan alle komme med respons til EUs nye satsing på forskning og innovasjon. Kanskje blir det store endringer, også knyttet til likestilling og kjønnsbalanse?

Nye EU-utlysninger står og blinker i horisonten, og her er flere muligheter for kjønnsforskere med samfunnsfaglig eller humanistisk bakgrunn. Forskningsrådet står klar med gode råd og informasjon.

− Innenfor våre forskningsprogram skal kjønnsperspektivet være sentralt. Det står i vår strategi. Men i praksis er det kanskje ikke på plass ennå, sier Forskningsrådets direktør Arvid Hallén. Nå ser han til EUs forskningsprogram for å få ideer til dette arbeidet.

Tverrfagligheten er en av kjønnsforskningens sterke sider, mener styreleder for Program for kjønnsforskning, Unni Langås. Nå ønsker hun en mye større satsing, slik at flere forskere og nye disipliner kan inviteres inn.

Under EUs 7. rammeprogram er det utviklet verktøy for å fremme kjønnsperspektiver i forskningen. Men kravet om at forskerne skal bruke disse er fjernet. Er det godt nok? Luisa Prista i EU-kommisjonen håper begge deler kan være på plass i neste rammeprogram.

I flere av temaene under EUs 7. rammeprogram er det nå større rom for samfunnsfaglige og humanistiske perspektiver. Dette gjelder temaer som tidligere er sett på som teknologitunge. Forskningsrådets rådgivere Lise Christensen og Bjørg Ofstad har tips til kjønnsforskere med EU-finansiering i kikkerten.

Seige strukturer og motvillige menn. Det er årsakene til at arbeidet med å bedre kjønnsbalansen i akademia går så tregt, konkluderer forskeren Jeff Hearn og NIKK-leder Solveig Bergman. Og hva skjer nå når elitetenkningen vinner stadig nytt terreng?

Hvordan er det å skrive søknad til EUs forskningsprogrammer? Og hva skjer når du er så heldig at du får finansiering? Tone Hellesund forteller om sine erfaringer med å skrive søknad og koordinere et prosjekt innenfor EUs 6. rammeprogram.

Kunnskapsminister Tora Aasland har varslet at hun ønsker nasjonale tiltak for å fremme likestilling i forskning. Men flere forskere advarer nå om at vi vet for lite om årsakene til ulikheter mellom kjønnene. – Likestillingspolitikken innenfor akademia baserer seg på synsing, mener professor Knut Holtan Sørensen. Han etterlyser mer forskning på betydningen av kjønn i akademia.