Problemet er ikke at vi har et utdanningssystem som ikke er tilpasset gutter, men at vi har et kjønnsdelt arbeidsmarked, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.
Er vi vitne til en utvikling der konservative og radikale høyrekrefter promoterer identitetspolitikk som markør for sin utestengende nasjonalisme, spør Wencke Mühleisen.
Dei sosiale konstruksjonane av kjønn og genus er endelaust varierte og i konstant endring. Sør i Mexico har ein eit velfungerande tregenussystem, skriver Stephen J. Walton.
I åtte år har jentene fått den. Nå må gutter også få vaksinen som kan beskytte menn mot kreft i penis, anus, munnhule og svelg, skriver overlege Sveinung Sørbye.
Hvis genetisk tilknytning mellom barn og foreldre ikke er vesentlig, kan man også åpne for dobbeldonasjon og embryodonasjon, skriver Eivor Andersen Oftestad.
Forskning viser at samiske kvinner er mer utsatt for vold enn norske kvinner. For å forebygge dette må man forstå samiske fortellinger, skriver Britt Kramvig.
Vårt forhold til kjønn forandrer seg hele tiden. Ikke nødvendigvis som et politisk prosjekt, men som en rekke dagligdagse prosesser, skriver Harriet Bjerrum Nielsen.
«Etter ein svært lite opplyst debatt om amming, såg eg meg nøydd til å gjera faktasjekken sjølv. Eg deler resultatet», skriver sosiolog Helga Eggebø. Forskninga ho finn, viser at myndigheitene sine ammeråd bør endrast.
Skal Norge som samfunn komme seg ut av oljeknipa, må vi satse på både sosial og teknologisk innovasjon, skriver Dag Ellingsen og Ulla-Britt Lilleaas. De mener Sørlandet særlig rammes, som følge av ensidig satsning på teknologi, kombinert med tradisjonell kjønnsrolletenkning.
Høyrepopulistiske partier forsvarer velferdsstaten ved å insinuere at den bare kan omfatte hvite etnisk nordiske innbyggere. Stine Helena Bang Svendsen skriver om hva som skjer når velferd blir ansett som eiendom og arvegods, forbeholdt dem som fortjener det.
