Game of Thrones rokker ved tradisjonelle kjønnsroller

Science fiction-sjangeren kan flytte grensene for hvordan vi forstår verden, mener Ingvil Hellstrand.
Både Sansa Stark (i midten) og Brienne of Tarth (t.h.) er kvinnelige rollefigurer i Game of Thrones som på ulike måter utfordrer eventyruniversets kvinneideal. Photo: HBO

– Folks interesse for science fiction, både som litteratur, film og serier, har økt betraktelig etter at koronapandemien traff oss, forteller Ingvil Hellstrand.

Hellstrand er førsteamanuensis ved Senter for kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger og har forsket på science fiction siden hun skrev doktorgrad om temaet i 2015.

Nylig publiserte hun en artikkel i Norsk medietidsskrift med utgangspunkt i TV-seriene Game of Thrones og Black Mirror.

Les også: Kan en robot være god mor?

Økt interesse for dystopier

– Det ser ut til at det særlig er serier og filmer som tematiserer verdens undergang og dystopiske tilstander som appellerer til seerne akkurat nå.

Ingvil Hellstrand er førsteamanuensis ved Senter for kjønnsforskning ved Universitetet i Stavanger. Foto: UiS

Antakelig fordi sjangeren tilbyr et rom for både underholdning og refleksjon, mener Hellstrand.

– Pandemien har gjort at vi lever i et skrekkscenario. Noe har skjedd oss som vi ikke kunne forestille oss. En trussel utenfra, hinsides normalen, men som ofte er tematisert i dystopisk fiksjon, sier hun.

– Med pandemien har det skjedd en omveltning av det vi hittil har tenkt på som virkeligheten. Det blir derfor spennende å se hvilke nye temaer som blir temaer for science fiction sjangeren fremover.

Hellstrand viser til at stadig flere forsker og produserer innenfor sjangeren, både i form av litteratur og film. Interessen har økt jevnt og trutt de siste tjue årene, ifølge Hellstrand.

– Jeg tror det handler om at sjangeren har fått en viktig politisk funksjon, gjennom store samfunnsutfordringer som miljøvern, truede dyrearter og kolonialisme.

Sammensatte karakterer

Hellstrand forteller at hun lenge har lett etter en anledning til å skrive om Game of Thrones. Handlingen i serien utspiller seg i en oppdiktet eventyrverden og følger maktkampen om «Jerntronen».

Karakterene i serien bryter med de tradisjonelle fortellerstrukturene vi for eksempel finner i eventyrene.

Game of Thrones har opptatt meg lenge. Jeg synes det er mye i serien som bidrar til å rokke ved de tradisjonelle grensene for hvordan man kan fortelle om verden, for eksempel i valg av og oppbygging av karakterer, sier hun.

– Karakterene i serien bryter med de tradisjonelle fortellerstrukturene vi for eksempel finner i eventyrene. De er mer sammensatte; de onde er ikke bare onde og de gode ikke bare gode.

I tillegg blir tradisjonelle handlingsrom for kjønn tematisert og forhandlet i serien, mener Hellstrand.

– Vi møter et mangfoldig persongalleri med flere utradisjonelle kvinneroller. For eksempel gjennom de mange kvinnelige lederskikkelsene og hovedkarakterene, sier hun.

Kvinner som riddere og mordere

– Serien har for eksempel en kvinnelig ridder – Brienne of Tarth, som forteller om sine erfaringer med å ikke være som andre jenter i oppveksten, og som systematisk blir trakassert fordi hun er for stor og for stygg til å være kvinne.

Hellstrand viser at rollefigurer som utfordrer kjønnsrollenes handlingsrom er noe som har vært etterspurt av både publikum og skuespillere.

– Særlig av kvinner, men også av menn. Og karakterene i Games of Thrones viser nettopp at det går an å være kvinner og menn på veldig mange måter, sier hun.

– Ta figuren Arya Stark. Hun er ikke interessert i å gjøre vanlige jenteting, men er en god rytter og blir etter hvert en snikmorder. Mens den eldre søsteren Sansa, som bare har ønsket å være brud, til slutt blir dronning.

Gjennom disse to, og flere av de kvinnelige karakterene, blir den heteronormative drømmen om å bli godt gift pirket i. Kjønnsrollemønsteret i Game of Thrones er likevel hovedsakelig tradisjonelt, ifølge Hellstrand.

– Universet i Game of Thrones er middelaldersk og ikke så alternativt. Det handler først og fremst om kampen for herredømmet, understreker hun.

– Men de tradisjonelle kjønnsrollene blir vist frem og synliggjort og på den måten diskutert.

Les også: Feministisk sci-fi og kvinnefiendtlige dystopier

Spekulative fortellinger og fabelprosa

I sin artikkel bruker Hellstrand begrepet spekulative fortellinger som et paraplybegrep for fortellinger om alternative virkeligheter og samfunnsstrukturer, eller fra andre galakser.

– For eksempel er Game of Thrones mer fantasy enn science fiction. Et annet godt samlebegrep for sjangeren er fabelprosa, som ble lansert av science fiction-forfatterne og ekspertene Jon Bing og Tor Åge Bringsverd, forteller hun.

Sjangeren gir en mulighet til å tenke fritt om sosiale rammer.

Hellstrand benytter også begrepet verdensgjøring, som er en oversettelse av den feministiske teoretikeren Donna Haraways begrep «worlding».

– Verdensgjøring henspiller på det å gjøre eller lage en verden hvor man flytter på grensene for hvordan man vanligvis forstår et samfunn, men Haraway bruker det mer politisk, sier Hellstrand.

Hos Haraway referer begrepet til det å inkludere ulike vesener, teknologier og kunnskap på en måte som utfordrer vår vestlige måte å se verden på. På den måten destabiliseres tradisjonelle maktforhold mellom mennesker og teknologi, mennesker og natur, og mennesker imellom.

Gir rom for å tenke fritt

Anne Gjelsvik er professor i filmvitenskap ved NTNU. Hun mener spekulative fortellinger gir en unik mulighet til å utfordre tradisjonelle kjønnsroller innenfor litteratur og film.

Anne Gjelsvik er professor i filmvitenskap ved NTNU. Foto: NTNU

– Sjangeren gir en mulighet til å tenke fritt om sosiale rammer, og kjønnsroller kan lett tematiseres når man konstruerer slike verdener, sier hun.

Sammen med Rikke Schubart var hun redaktør for boka Women of ice and fire som tar for seg kjønnsperspektiver i Games of Thrones, både som bok og tv-serie.

– Game of Thrones-universet åpner for en rekke kvinneroller som ikke er mulige innenfor en realistisk fortelling, som for eksempel en kvinnelig kriger og en dragedronning.

Dragedronningen, eller Daenerys Targaryen, blir tidlig i serien fremstilt som en potensielt frigjørende karakter, forteller Gjelsvik.

– Daenerys blir giftet bort, men finner etter hvert sin egen plass som dronning med drager – som også kan leses som symbol på kraft og frihet.

Tradisjonelt og utradisjonelt

Hun mener Games of Thrones både er tradisjonelt og utradisjonelt når det kommer til kjønnsroller.

– Universet er lagt til middelalderen og etablert som en tradisjonell patriarkalsk struktur. Sønner arver fedre både i form av verv, gård og gull, mens kvinnene i giftes bort, forteller hun. 

– Men i tillegg gir universet muligheter for at kvinner kan operere innenfor det på en måte som bryter med historiske og realistiske rammer, for eksempel som kriger eller som heks.

Gjelsvik mener forfatteren George R. R. Martin med bokserien, gjennom å skape alternative rom for kvinner, bidrar med et viktig korrektiv til en sjanger som hovedsaklig har henvendt seg til gutter og menn.

– Dessverre synes jeg det feministiske potensialet er redusert i overføringen fra bok til film, blant annet gjennom hvordan man har fremstilt kvinners kropper, sier hun.

– Nakenhet og voldtektsscener blir fremstilt på en måte som er tilpasset kommersielle underholdningskrav og bidrar dermed delvis også til å gjøre kvinnene til objekter.

Feministiske eventyr

Ingvil Hellstrand bruker også den feministiske forfatteren Angela Carter som referanse i sin studie. I 1979 kom Carter ut med The Bloody Chamber hvor hun gjenforteller kjente eventyr, men med en feministisk vri.

– Carters bevisste forhold til eventyrenes normer og makt er noe jeg stadig vender tilbake til.

Det blir ikke gjort et poeng ut av at alle er fargete. Det bare er sånn.

Hun viser til eventyret om Rødhette og Ulven, hvor moralen er at Rødhettes ulydighet straffer seg. Rødhette har fått beskjed om å holde seg til stien og ikke snakke med fremmede, men gjør det motsatte.

– Hos Carter blir Rødhette gjenfortalt som en erotisk fortelling, hvor moralen blir å velge mellom lydighet til familien og å følge begjæret for den ikke akkurat prima svigersønn-karakteren Ulven, sier Hellstrand.

Les også: Med skeivt blikk på eventyr

Bak speilet

Serien Black Mirror består av en rekke uavhengige episoder. I en av episodene foregår handlingen på et sykehjem for eldre og døende mennesker i en futuristisk velferdsstat, forteller Hellstrand

– Pasientene får tilbud om et opphold i en virtuell virkelighet, som innebærer at de trer inn i et annet univers. Her endres premissene i fortellingen totalt, blant annet får de tilbake sine unge, friske kropper.

– I denne episoden er det to kvinner som finner hverandre. De har levd som skaplesbiske i heterofile forhold hele livet. I den virtuelle virkeligheten kan de endelig leve ut følelsene sine.

Fortellingen er hverken positiv eller negativ, men utfordrer likevel grenser for hva vi oppfatter som normalt, mener Hellstrand.

– Den gir karakterene muligheten til å realisere sin homofile kjærlighet i et slags etterliv, og viser at det ikke nødvendigvis er enkelt å leve skeive liv.

I en annen episode er det utelukkende svarte mennesker som er med.

– Denne episoden bidrar til å flytte grensene for hva som er normativt ved å vise frem et univers som består utelukkende av svart middelklasse, forklarer Hellstrand.

– Det blir ikke gjort et poeng ut av at alle er fargete. Det bare er sånn. Sentrum forflyttes. At dette oppleves som unormalt er jo bare deprimerende. Og at dette er science fiction er også problematisk i seg selv.

Utfordrer tradisjonelle fortellinger

Vi ser generelt en interessant vending innenfor science fiction sjangeren, for eksempel gjennom det vi betegner som afrofuturisme og urfolks-sci-fi, forteller Hellstrand.

– Her tar forfattere og serieskapere utgangspunkt i undertrykte eller andre samfunn enn vestlige og utfordrer hvem eller hva som befinner seg i fortellingens sentrum, sier hun.

– Slik bidrar sjangeren til å utfordre hva som er sant og gjeldende ved å vise frem ulike muligheter og perspektiver enn de tradisjonelle vestlige.

Hellstrand trekker frem den norsk-tamilske forfatteren Tharaniga Rajah som eksempel. I sin dystopiske roman Det er lenge til skumring har Rajah lagt handlingen lagt til Finnmark etter en krig mellom nordmenn og samer.

– Nordmennene har tapt krigen og samene har fått landet sitt tilbake. Slik representerer Rajahs roman en interessant vending innenfor sjangeren via urfolkssamfunn, og viser oss at kolonialisering er et aktuelt tema også i Norge.

Les også: Kvinner i krim er enten ofre eller endimensjonale

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.