Dette skriver Susanne Moen i hovedfagsavhandlingen Den unge mannen som sosialsemiotisk konstruksjon: En kritisk diskursanalyse av en offentlig informasjonskampanje i Nordisk språk og litteratur ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo våren 1998. Avisoppslaget i Dagbladet samt liknede oppslag i Oslos trikker og busser samme høst var en informasjonskampanje fra Ullevål Sykehus om kjønnssykdommen klamydia rettet mot unge menn. Moen bestemte seg for å skrive en hovedfagsavhandling om denne informasjonskampanjen, og spørsmålet hun ønsket å få svar på var hvilket bilde av den unge mannen som kom til uttrykk gjennom tekst og bilde i kampanjen.
- Jeg hadde lenge undret meg over det ensidige fokuset på kvinner i kvinne- og kjønnsforskningen, og savnet et mer helhetlig bilde av relasjonene mellom de to kjønnene. Slik jeg ser det er det uheldig å se på mannen som en gitt størrelse som kvinnen defineres ut i fra. På samme måte som kjønnskategorien "kvinne" er en sosiokulturell konstruksjon, er kjønnskategorien "mann" det og jeg ønsket å undersøke sider ved kategorien "mann". Min tilnærmingsmåte i denne undersøkelsen var ikke samfunnsvitenskapelig i tradisjonell forstand, men tekstvitenskapelig. Tekstologien er forholdsvis nytt innenfor nordisk-faget. Man ser på språk som et sosialt fenomen som man kan skape mening og dermed virkelighet med. En gren - kritisk diskursanalyse - er spesielt opptatt av hvordan makt uttrykkes og utøves gjennom språk og tekst, og her er kjønn en viktig kategori. Man analyserer tekster - hvordan de er bygget opp, setningenes grammatiske strukturer, ordvalg og så videre - for å kunne finne ut hvilken mening som blir skapt og dermed hvilke maktrelasjoner som kommer til uttrykk. I oppgaven min brukte jeg kritisk diskursanalyse som analytisk rammeverk og undersøkte teksten - verbal tekst pluss bilde - for å finne ut hvilken mening som ble skapt omkring den unge mannen og hvordan denne hang sammen med den sosiokulturelle konteksten som kampanjen var produsert i.
- Hvordan gikk du frem?
- Jeg analyserte kampanjens tekster og bilder ved hjelp av tekstvitenskapelige og grammatiske kategorier. Dessuten intervjuet jeg seks mottakere av kampanjen, fem menn og én kvinne. Jeg ønsket å finne ut hvordan disse mottakerne oppfattet og tolket reklametekstene. Jeg intervjuet dessuten tekstforfatteren ved reklamebyrået som hadde laget kampanjen samt den ansvarlige for kampanjen ved Ullevål Sykehus for å finne ut hva slags mening sender ønsket å formidle gjennom kampanjen.
Stereotype bilder av den unge mannen
- Hva kom du frem til i undersøkelsen din?
- Hovedkonklusjonen min var at bildet som skapes av den unge mannen i Klamydiakampanjen er et svært stereotypt bilde. Den unge mannen fremstår som en sexfiksert og uansvarlig kvinneerobrer med et vulgært språk og motvilje mot såkalt moralisering. Han fremstår også som enkel, en som må ha ting presentert svært tydelig for å få dem med seg, og en som er lite fagkyndig når det gjelder sykdom og egen kropp. Slik jeg ser det er kjønn symbolske konstruksjoner som i stor grad blir skapt gjennom språk og kommunikasjon gjennom tegnssystemer. Klamydiakampanjen er et eksempel på hvordan dette foregår.
- Har du planer om å fortsette å forske på dette temaet?
- På sikt ønsker jeg å fortsette og forske innenfor dette feltet. Foreløpig ønsker jeg å jobbe litt mer praktisk ett eller to år. Det har vært mye interesse rundt hovedoppgaven min og jeg har blitt spurt om å holde foredrag omkring temaet. Dessuten skriver jeg artikler, og er nå i ferd med å skrive en artikkel om reklame og informasjonskampanjer i en antologi om saksprosa i LNUs (Landslaget for norskundervisning) skriftserie. Jeg er nå ansatt på Dokumentasjonsprosjektet ved Universitetet i Oslo på Delprosjekt nynorsk, men prosjektet avsluttes i disse dager, så jeg er derfor også jobbsøker.
Kvinne- og kjønnsforskning.
- Hva er kvinne- og kjønnsforskning for deg?
- Som tidligere nevnt etterlyser jeg fokus på sammenhengene mellom kjønnene og på mannen som en konstruert kategori som det må settes spørsmålstegn ved og utforskes. Jeg vet at feltet mannsforskning er voksende og det synes jeg er positivt. Dette vil forhåpentligvis føre til at bildet vi har av mannen, både innenfra akademia og i samfunnet generelt, etter hvert blir mer nyansert.
- Bruker du noe teorier fra kvinne- og kjønnsforskning i avhandlingen?
- Ikke mye. Jeg er hovedsakelig tekstolog, og ikke en tradisjonell samfunnsviter, til tross for at jeg både har statsvitenskap og sosialantropologi i fagkretsen. Det er tekstanalysen som utgjør størstedelen av avhandlingen min, og jeg ser ikke på meg selv som primært kvinne- og kjønnsforsker. Jeg bruker imidlertid blant annet Knut Oftungs (red.) bok Menns bilder og bilder av menn fra 1994, og har dessuten lest en del kvinne-og kjønnsforskningslitteratur tidligere og er svært interessert i området, spesielt i eksisterende kjønnsstereotyper knyttet til menn og den manglende problematiseringen av disse.