I nytt lys

I nytt lys

Det er hundre år siden Simone de Beauvoir ble født, og det mangler ikke på interesse for feministen, filosofen og forfatteren. 30. mai samles en rekke viktige Beauvoir-kjennere til konferanse i Oslo.

 


Simone de Beauvoir feires med konferanse 30. mai.

– Simone de Beauvoir har gitt kvinnekampen ny retning både gjennom sin inspirerende funksjon, men også som utgangspunkt for kritikk. Det er umulig å komme forbi Beauvoirs betydning, mener professor Jorunn Økland fra Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Som en av arrangørene av jubileumskonferansen i mai gleder hun seg over et spennende program.

En av Norges mest anerkjente professorer over Atlanteren, Toril Moi, står på programmet. Hun har vært en viktig bidragsyter til å løfte Beauvoir fram igjen.

– Det blir en opplevelse å få anledning til å høre Toril Moi snakke om det hun kan best, stråler Økland.

– Moi har bidratt til en økt interesse for Simone de Beauvoir, gjennom sitt forskningsarbeid hvor hun har hentet fram og videreutviklet aspekter ved Beauvoirs forfatterskap.

Livsstil

Moi har tidligere sagt at hun som ung ble fascinert av den franske feministens livsstil. Også media framhever disse aspektene ved Beauvoir, for eksempel i anledning jubileet som ble markert i januar. Men i motsetning til pressen, ser Moi helheten i Beauvoir, sier Økland.

Beauvoir tok sine egne ideer og tanker på alvor, og tok konsekvensene det innebar. Det hun skrev og den hun var må sees i helhet, og det gjør Moi.

– Ja, hun brøt med det borgerlige familieliv og de etablerte konvensjoner, og det skapte og skaper oppstyr. Beauvoir ville definere seg på andre måter enn omgivelsene gjorde, bli sin egen kvinne og ikke være underlagt menn.

Økland mener at Beauvoir var i stand til å skrive om kompliserte filosofiske emner på en tilgjengelig måte, sikkert fordi hun også var skjønnlitterær forfatter og dermed reflekterte mye over sitt språklige uttrykk.

Oversetterens blikk


Jorunn Økland gleder seg til konferansen (foto: Kristin Engh Førde).

Konferansen skal ikke bare hylle Beauvoir, men også vise nye sider ved feministen, filosofen og forfatteren.

– Dette er første gang et norsk publikum møter den franske forskeren Sylvie Chaperon, og vi er stolte over å ha henne her, sier Økland. Chaperon, førsteamanuensis i moderne historie ved universitetet Toulouse Le Mirail, skal diskutere Beauvoirs betydning for den franske kvinnebevegelsen.

På programmet står også to av vårt lands viktigste forskere på feltet; Annlaug Bjørsnes og Tove Pettersen. Økland gleder seg dessuten veldig til å høre Bente Christensen, som har oversatt Beauvoirs tekster til norsk.

– Den tilnærmingen hun har måttet ha til teksten er spesiell, og vi tror hun vil gi et annet blikk på Simone de Beauvoir. Dette blir spennende, mener Økland.

Før Det annet kjønn

Beauvoirs Det annet kjønn regnes som et hovedverk innen moderne feministisk teori. Men hvordan kunne hun forfatte denne boken allerede i 1949 uten tilknytning til en kvinnebevegelse, og uten en gang å oppfatte seg som feminist?

Det spørsmålet har Tove Pettersen, førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Oslo, interessert seg for.

– For å forstå Det annet kjønn bør man kjenne til Simone de Beauvoirs tidlige filosofiske arbeider, mener Pettersen, som er en av foredragsholderne på konferansen 30. mai.

Hun har studert Beauvoirs etikk og vil i sitt innlegg presentere en hittil ganske ukjent tekst av den kjente filosofen og feministen, essayet «Pyrrhus og Cinéas».

– I dette essayet og i teksten «Pour une morale de l’ambiguëté» utgitt i 1947, stiller Beauvoir grunnleggende filosofiske spørsmål og utformer sin moralfilosofi. Disse ble skrevet før Det annet kjønn, og ligger som premisser for denne.

Og her snakker Pettersen om de filosofiske fundamentet for Beauvoirs analyser i Det annet kjønn.


Tove Pettersen (foto: Marte Ericsson Ryste).

– I Det annet kjønn blir kvinner beskrevet som ufrie, og det fastslås at denne situasjonen bør endres. Men hvorfor bør kvinners ufrie situasjon endres? Det filosofiske svaret på spørsmålet finner man i disse to tidligere essayene.

– Alle som er interesserte i etikk og moralfilosofi kan finne noe av interesse i Beauvoirs tidlige tekster. At hun også var den eneste av eksistensfilosofene som utformet en egen etikk, gjør henne særlig spesiell, sier Pettersen, som mener det er spesielt at disse tekstene har fått så lite oppmerksomhet tidligere.

– «Pyrrhus og Cinéas» ble for eksempel først oversatt til engelsk i 2004.

Hun er likevel fornøyd over å konstatere at både «Pyrrhus og Cinéas» og «Pour une morale de l’ambiguëté» vil bli utgitt på norsk av Pax forlag i høst, i en utgave hun selv har skrevet et innledende essay til.

Økt interesse

Toril Moi har tidligere bemerket at interessen for Beauvoir har økt de siste årene, og at det i hennes jubileumsår er langt flere feminister i USA som tar med den franske feministen og filosofen i sin tenkning, enn det var for ti år siden. Pettersen har også merket at det er interesse rundt Beauvoir.

– Det blir hele tiden publisert ny forskning om henne. Noe av grunnen til det er kanskje at kildematerialet er utvidet med utgivelsen av ting som dagbøkene hennes og brev. I dette materialet finnes for eksempel notatene hennes som ung filosofistudent. Slike ting er med på å kaste nytt lys over hennes liv, forfatterskap og idéutvikling, mener Pettersen, som også trekker fram de gode oversettelsene som Bente Christensen har gjort av Beauvoir til norsk og Toril Mois bidrag som viktige for at Beauvoir har blitt løftet fram i Norge.

– Tidligere har Beauvoir vært mer kjent som forfatter og feminist, det er først i de senere år man har fått øynene opp for hennes filosofiske bidrag. Og på dette området er det fremdeles mye ugjort, avslutter hun.