- Soldater må bevisstgjøres om kjønn

- Soldater må bevisstgjøres om kjønn

For at fredsbevarende styrker skal oppnå de politiske målene som er satt, må kjønnsperspektivet sitte i ryggmargen på den enkelte soldat, mener Gunhild Hoogensen Gjørv.

Mer om Krig
Mer om Forsvaret
Innholdet i FN-resolusjon 1325 må formidles på en slik måte at det blir et nyttig verktøy for den enkelte soldat. (Ill.: www.colourbox.no)

– Soldater som skal til Afghanistan får trening i hva de kan forvente i operasjonsområdet. De får også kunnskap om hva som er spesifikt for dette området, som for eksempel kulturforståelse. Innenfor denne treningen får de en ABC om hvordan de skal ta kontakt med kvinner, hvis i det hele tatt, og hvordan de skal vise respekt til de forskjellige maktholdere, det vil si menn. Men dette er kjønnsforståelse på aller enkleste nivå, sier førsteamanuensis Gunhild Hoogensen Gjørv.

Gjørv er førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og jobber med sikkerhetsteori og sivilt-militært samarbeid. Hun har støttet CIMIC Centre of Excellence (CCOE) for å få et kjønnsperspektiv inn i kursene hos NATO. CIMIC står for sivilt-militært samarbeid, og CCOE jobber tett opp mot NATO og andre internasjonale organisasjoner for å bedre soldatenes kunnskap om hva som skal til for å få et godt samarbeid med sivilbefolkningen der de har operasjoner.

– Soldater representerer en maskulin institusjon. Nå bruker jeg ikke nødvendigvis maskulint som noe negativt, i militære operasjoner kan det stereotypt maskuline være et nødvendig element. Men bevisstheten om hvordan dette tolkes, og hva det gjør med samarbeidet med sivilbefolkningen, må økes, sier Gjørv.

– Det som interesserer meg er det som ligger under, hvordan vår atferd er basert på kjønnsforståelsen i det samfunnet vi kommer fra. Militær kultur er veldig kjønnet. Jeg sier ikke nødvendigvis at det er en dårlig kultur, men det er en kultur som påvirker måten soldatene oppfører seg på. Og denne oppførselen tolkes på bestemte måter i den kulturen de kommer til. Tolkningen kan være basert både på myter og fakta, men det skaper uansett en spenning som jeg er interessert i å studere, sier forskeren.

Fordømmelse av menn

Forskeren opplever at man på høyere nivå i NATO er opptatt av disse spørsmålene, eller iallfall at de er flinke til å bruke den riktige retorikken. Det snakkes mye om FN-resolusjon 1325, som omhandler kvinners menneskerettigheter i krig og konflikt, og har som mål å øke kvinners deltakelse i konflikthåndtering. Dessverre finner Gjørv at det ikke er så mange praktiske tiltak bak de fine ordene.

– Hvordan skal disse spørsmålene operasjonaliseres av den enkelte soldat? De blir presentert for begrepet kjønn, men hva skal de gjøre med det? Resolusjon 1325 er vag for mange. Den fokuserer dessuten på kvinner, mens de fleste soldater er menn. Det handler om disse mennenes ansvar for kvinner, og det er selvsagt viktig. Men det ligger en spenning i at resolusjonen indirekte kan framstå som en fordømmelse av dem som menn. De fleste soldater vil jo ikke behandle kvinner dårlig – selv om det selvsagt må tas tak i at noen gjør det, sier Gjørv.

Må anerkjenne andre former for makt

Hovedproblemet er ikke den enkelte soldats holdning til kvinner, men at den militære kulturen opphøyer det stereotypt maskuline, og ser ned på det stereotypt feminine, mener hun.

– Ofte ses sivilsamfunnet som en feminin del av operasjonsområdet. Sivilsamfunnet anses som maktesløst, og må beskyttes av dem som har kapasitet til å bruke makt. Men samfunnet har andre legitime former for makt, og det må militæret være kjent med og forholde seg til. For å løse en konflikt er ikke militærmakt nok, det sivile samfunnet må gjenoppbygges ved hjelp av disse andre formene for makt, påpeker Gjørv.

Hun understreker at man i NATO-operasjoner selvsagt anerkjenner dette.

– Man er klar over at samfunnene trenger bistand og utvikling, og at militær vold for å stanse kaos bare er en midlertidig løsning som må følges opp. Det er omdiskutert hvorvidt militæret skal blande seg inn i bistand, men NATO er opptatt av å bedre samarbeidet med bistandsaktører og sivile myndigheter, sier hun.


Gunhild Hoogensen Gjørv. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

– Det hender at militæret engasjerer seg i bistandsarbeid, og da er det viktig å tenke gjennom hvilken rolle de får. Rollen deres er avhengig av konteksten. FNs fredsbevarende operasjoner, hvor våre utsendte soldater ikke tar stilling i konflikten, krever vesentlige andre tilnærminger enn når NATO-land engasjerer seg i konflikter eller kriger som i Afghanistan, hvor våre soldater er pålagt å kjempe på vegne av en side i konflikten. Hvordan tolkes det når man skyter folk den ene dagen, og gir tepper og mat den neste? Mennesker i konfliktsituasjoner som trenger hjelp tar imot det som tilbys, og er til syvende og sist ikke opptatt av hvem som gir hjelpen. Dersom soldatene, enten de er fra FN, NATO eller noe annet, har forståelse for oppdraget og de forpliktelsene folkeretten og resolusjoner som 1325 pålegger dem, kan denne dobbeltrollen kombineres bedre, mener Gjørv.

Kvinnelige soldater

En annen ting det snakkes om i forhold til 1325 er kvinnelige soldater. Gjørv er enig i at dette er viktig med tanke på hva man kan få til i et operasjonsområde.

– Militæret må forstå at selv om kvinner ikke alltid kan måle seg med menn i fysisk styrke, har de andre ting å bidra med. Menn og kvinner kan for eksempel få tilgang på ulike typer informasjon. Det må finnes kvinnelige soldater fordi samfunnet består av både menn og kvinner, sier hun.

Forskeren mener imidlertid at flere kvinnelige soldater ikke nødvendigvis løser problemet med at militæret som sådan er en maskulin institusjon.

– En kvinnelig soldat er representant for denne formen for maskulinitet. Også kvinner må derfor bevisstgjøres i forhold til kjønn. Forståelse av både egne og andres holdninger til kjønn vil hjelpe både kvinnelige og mannlige soldater til å samarbeide bedre med lokalbefolkningen. Slik forståelse vil gi bedre oversikt over konsekvensene av det de gjør.

Inn i grunntreningen

– Det er viktig at soldatene får inn et kjønnsperspektiv som ikke bare handler om likestilling og trakassering. Kjønnsspørsmål er typisk lagt til disse områdene i forsvaret, og det er selvsagt viktig, men det handler om så mye mer. Militæret er en sterkt kjønnet institusjon som genererer makt så vel som motstand til den makten. Militært personell må være kjent med hvordan de kan bruke kunnskap om kjønn til sin fordel, for å tolke maktdynamikken i en gitt situasjon, og sin rolle i den. Kjønnssensitivitet må inn i grunnopplæringen så det sitter i ryggmargen, mener Gjørv.

Soldater trener gjentatte ganger på alt som må sitte automatisk i stressede situasjoner, slik at de ikke risikerer å reagere feil.

– Jeg mener at kjønnsperspektivet må inn i som det man terper på i grunntreningen, og soldatene må skjønne hvorfor. Hvis ikke denne kunnskapen sitter i ryggmargen forsvinner den lett når situasjonen blir anspent, påpeker forskeren.  

Hun mener altså at oppmerksomhet på kjønnsspørsmål skal ligge i bunn som en grunnleggende kunnskap, uavhengig av hvilken del av verden soldatene sendes til. Neste skritt er å fylle på den generelle kunnskapen med spesifikk kulturell kunnskap om kjønnsholdninger i området man sendes til.

– Det er lettere å skjønne de kulturelle utfordringene dersom man har forståelse for kjønn som et verktøy i bunnen. De må forstå at kjønnsforståelse – og kulturforståelse – ikke handler om at de skal være snillere soldater, men at det er et verktøy for å nå målet, sier Gjørv.