Skrev årets artikkel 2010

Skrev årets artikkel 2010

Sosiolog Helene Aarseth fikk prisen for årets artikkel i 2010-årgangen av Tidsskrift for kjønnsforskning.

Vinner av årets artikkel, Helene Aarseth (t.v.) sammen med KILDENs direktør Maria Grönroos, som delte ut prisen. I bakgrunnen ansatte ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. (Foto: Ram Gupta, UiO)

Juryen, som har bestått av Pia Laskar, Torbjørn Herlof Andersen og Mona Renholen, skriver i sin begrunnelse at Aarseth med sin artikkel «Husarbeid i limbo?» lykkes med å «bringe frem nye og spennende perspektiver på et område mange opplever som debattert til det kjedsommelige».

– Veldig hyggelig, sier prisvinneren om både prisen og begrunnelsen. Aarseth bygger artikkelen på sitt doktorgradsarbeid med likestilling hos høyt utdannede middelklassepar. Ett av Aarseths funn er at meningsdannelse, følelser og selvrealisering står sentralt når menn og kvinner utformer sin praksis rundt familie- og husarbeid.

– Debatten om likestilling i hjemmet – både i forskningen og politikken – har på mange måter stått litt fast i det jeg kaller det meningstappende fordelingsperspektivet, sier Aarseth.

– Hva mener du med det?

– De feministiske analysene som ble utviklet fra 1970-tallet fokuserte på hvordan forestillinger om kjærlighet tilslørte makt og en urettferdig arbeidsfordeling mellom menn og kvinner. Budskapet var at kvinner måtte fri seg fra sin lyst og trang til hjemskaping for å fri seg fra underordningen. Det perspektivet var viktig og på sin plass. Problemet er imidlertid at når alt som foregår i hjemmet tolkes og snakkes om ut fra idealet om lik fordeling, mister vi av syne at folks praksis er knyttet til dype meningsstrukturer. Husarbeid og familieliv framstår som noe som er bare traurig og bare en sur plikt. Sånn oppleves det jo ikke nødvendigvis, dette vil jeg gjerne ha fram, sier Aarseth.

Husmorretro?

«Aarseths tilnærming til hvordan husarbeidet skal ivaretas i en husmorløs familie, er også et aktuelt bidrag i en tid hvor en revitalisering av husmorrollen løftes opp i media som en utfordrer til det tilsynelatende utdaterte likestillingsprosjektet,» skriver juryen.

Aarseth mener også denne tendensen kan knyttes til det meningstømmende i det evige fokuset på at husarbeidet skal fordeles likt.

– Arbeidsfordelingen i hjemmet har vist seg å være en mye seigere materie enn man kanskje trodde i en første optimistisk fase. Det brakte oss over i en ironisk fase, der vi stadig ironiserer over at likestillingen er kommet så kort. Mammabloggbølgen, der unge kvinner på et vis hengir seg til husmorrollen, kan forstås som en slags folkelig motstand mot det trauriggjørende fordelingsfokuset bidrar til, sier forskeren, som understreker at det er all grunn til å være kritisk til det som kan se ut som en slags lengsel tilbake til 50-tallshusmoren.

– Det er noe overtydelig og nesten eventyraktig over alle cupcakes-ene og interiørbildene. Jeg tolker det som nostalgi, selv om det er viktig å merke seg at 50-tallshusmorens hverdag neppe hadde dette rosa over seg.

– Samtidig illustrerer denne bølgen at husarbeid kan oppleves som et meningsprosjekt, som en form for selvrealisering, sier Aarseth.

Mikro og makro

Aarseth understreker også at hun mener fordelingsperspektivet fremdeles er viktig og riktig på et makroperspektiv.

– Likestillings- og familiepolitikken er basert på et ideal om at både menn og kvinner skal ta ansvaret for både forsørgelse og familiearbeidet. Denne politikken danner rammer for individuelle valg, og er en forutsetning for at fordeling i hjemmet er noe som diskuteres i det hele tatt. Mitt poeng er at idealet om lik fordeling ikke makter å bringe oss i mål på individuelt handlingsnivå, fordi endringer her må forankres i personlige motivasjoner, sier hun.

Limbo?

«Husarbeid i limbo?», har Aarseth kalt sin prisvinnende artikkel. Hva mener hun med det?

– Med «limbo» prøver jeg å si at vi kan stå ved et veiskille. Husmorepoken er over, men det er ennå litt åpent hvordan den husmorløse familien kommer til å ta form. Lite tyder på at husmoren er på vei tilbake, men jeg ser tegn til en utvikling mot et mønster der far jobber 60-timersuker, den underbetalte polske vaskehjelpen tar det traurige husarbeidet, mens mor jobber deltid og ellers hengir seg til å pynte cupcakes og pusse opp barnerommet – for å sette det på spissen.