Drømmer om velferdsstaten

Drømmer om velferdsstaten

Søreuropeiske kvinner ønsker seg velferdsstater etter nordisk modell for å skape bedre kvinneliv. Men den økonomiske krisa gjør drømmen mindre realistisk enn noen gang. Det sier NOVA-forsker John Eriksen, medredaktør for en fersk bok om kvinners liv i Europa.

Mer om Norden
Kvinner i Milano, Italia. De fleste unge italienske kvinner må ta et valg: Vil de satse på yrkesliv eller familie? At dette er så vanskelig å kombinere får skylda for stadig synkende fødselstall i mange søreuropeiske land. (Ill: iStockphoto.com)

Muligheten til å jobbe. Økonomisk uavhengighet. Tilgang på omsorgstjenester utenfor hjemmet. Dette er blant vilkårene for gode liv for kvinner som identifiseres i den ferske boka Gender and Well-being. The Role of Institutions. Boka er del av et større prosjekt støttet av European Cooperation in Science and Technology (COST), med tittelen Gender and Well-being. Flere års samarbeid mellom samfunnsforskere fra 25 land i Europa, der de har sammenlignet kvinners vilkår i familien, markedet og staten, ligger bak.

– Utfordringene løses veldig forskjellig i de ulike landene, og det går et markant skille mellom de nordiske velferdsstatene og landene i Sør-Europa. Det sier NOVA-forsker John Eriksen, som har vært en av fire bokredaktører.

Velferdsstat eller private løsninger

Den store forskjellen er rollen staten spiller. De nordiske landene har som kjent en omfattende politikk som tilrettelegger for at kvinner skal kunne kombinere arbeidsliv og omsorg. Store deler av eldreomsorgen tas hånd om av det offentlige, mens det store flertallet av barn under skolealder går i statssubsidiert barnehage. I de søreuropeiske landene blir disse omsorgsoppgavene i mye større grad håndtert i familien eller på det private markedet. Eller gjennom betalt hjelp i hjemmet, ofte immigrantkvinner på ulovlig opphold i landet.

Ulikhetene gir merkbare utslag: Mens det store flertallet nordiske kvinner både jobber og føder barn, må søreuropeiske medsøstre velge mellom yrkesliv og familie. Mange velger det første, og resultatet er som kjent sterkt fallende fødselsrater.

Norden et ideal

Ifølge Eriksens europeiske samarbeidspartnere vil ikke barnetallene ta seg opp igjen – og kvinner vil ikke få bedre liv – før søreuropeiske land blir mer like de nordiske velferdsstatene.


John Eriksen. (Foto: Kristin Engh Førde)

– For mine kolleger i for eksempel Spania og Italia, framstår våre velferdsstater som de reneste paradiser for kvinner, og definitivt som et ideal. Det er imidlertid ikke særlig sannsynlig at de søreuropeiske landene vil bevege seg i retning av den nordiske modellen med det første. Tvert imot, med den økonomiske krisa kan vi regne med at forskjellene heller vil øke, sier Eriksen.

– Økende arbeidsløshet vil gi reduserte jobbmuligheter for kvinner, og den økonomiske situasjonen gir ikke rom for at det offentlige bruker mer penger på omsorg, legger han til.

Kritikk av nordisk politikk

Gender and Well-being. The Role of Institutions beskriver ulike sider ved kvinners livskvalitet i en rekke ulike land. Og selv om den nordiske velferdsstaten gjennomgående holdes opp som eksempel på vellykket politikk for kvinner, er det også gitt plass til kritikk av denne. Den danske forskeren Anette Borchorst kritiserer i sitt bidrag arbeidslinja – politikken som har som uttalt mål at flest mulig skal være i arbeid, og som knytter en del goder og rettigheter til innsats i lønnet arbeid.

Arbeidslinja står svært sentralt i den nordiske politikken og er en tvangspolitikk mer enn en rettighetspolitikk, mener Borchorst. At arbeid er avgjørende for å ha et godt liv kan ikke uten videre tas for gitt, påpeker den danske forskeren, som også legger et klasseperspektiv på spørsmålet: Verdsettes arbeid med utgangspunkt i middelklassens jobber, som kanskje jevnt over er mer givende og interessante enn arbeiderklassens? Eriksen mener innvendingen er betimelig, men forteller at det var vanskelig å få gehør for slike perspektiver i den europeiske forskergruppa.

– De søreuropeiske forskerne var lite interessert i kritikk av den nordiske politikken. De nordiske forskernes problematisering av for eksempel arbeidslinja framstår trolig ikke som særlig relevant når den store utfordring i ens eget land er å sikre kvinner muligheten til å jobbe i det hele tatt, kommenterer forskeren.

Hva er et godt liv?

Spørsmålet om hvordan man skal definere det som på engelsk kalles «well-being» og som Eriksen – i mangel av et presis norsk oversettelse – kaller «godt liv» er imidlertid omdiskutert, også blant forskerne i dette prosjektet. «Levevilkår» begrenser seg gjerne til målbare kriterier som inntekt og tilgang på helsetjenester og utdanning og «livskvalitet» forstås som en rent subjektiv vurdering av eget liv. Eriksen og kollegene baserer sitt begrep well-being på en mer normativ teori om hva et godt liv er. Utgangspunktet er såkalt «capability aproach», utarbeidet av den indiske økonomen Amartya Sen og den amerikanske filosofen Martha Nussbaum. I denne tilnærmingen er målet på et godt liv knyttet til individets muligheter for å forfølge egne mål.

– Overskridelse av egen situasjon er et viktig kriterium hos Sen og Nussbaum. Også bevisstheten om hvilke muligheter som finnes utenfor det livet en selv lever regnes som en del av et godt liv. Folk har lett for å forsone seg med situasjonen de er i og å synes at «livet er bra som det er». For disse teoretikerne er ikke det nok i seg selv, forklarer Eriksen.

Men selv om han opplever capability approach som en inspirerende måte å tenke rundt det å leve godt, vedgår han at den er vanskelig å undersøke empirisk.

– Vi endte for eksempel opp med å holde fram muligheten til å jobbe som et mål på hvor godt kvinner har det i ulike land. Men dette er selvsagt ikke udiskutabelt, innrømmer forskeren.