Reiser til kildene

Reiser til kildene

– Som historiker er jeg opptatt av begynnelsen av den norske velferdsstaten og utviklingen av velferdsgoder. Da er det helt nødvendig å reise dit arkivmaterialet er, sier Anna Peterson, som er gjesteforsker i Norge dette året.

Anna Peterson. (Foto: Ingrid Wreden Kåss)

– Jeg kunne ikke ha forsket på dette temaet uten å legge inn et lengre opphold i Norge for å gjøre arkivarbeidet. Det ville vært umulig. Hele avhandlingen min er bygget på kilder fra norske arkiver. Derfor er det aller viktigste faglige utbyttet av å være her, nettopp tilgangen til disse.

Peterson holder på med doktorgradsavhandlingen The birth of a welfare state: feminists, midwives, working women and the fight for Norwegian maternity leave, 1890-1940 der hun ser på utviklingen av svangerskapspermisjon som lovgitt sosial rettighet i Norge. Hun analyserer også hva slags innflytelse forskjellige kvinnegrupper hadde på endringer i dette lovverket. Peterson er PhD-kandidat i historie fra Ohio State University i USA, og er for tiden gjesteforsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK) ved Universitetet i Oslo.

«De Castbergske barnelover»

– For eksempel ser jeg på brevvekslingen mellom Katti Anker Møller, Johan Castberg og Gina Krog, der de diskuterer barselpenger og politiske strategier. Under «De Castbergske barnelover» måtte kvinnene henvende seg til helserådet for å søke støtte fra kommunen for barsel og fødsel, så en annen viktig kilde er Oslo Helseråds Årsberetninger, beskriver Peterson.

– Jeg går også igjennom arkivmateriale fra lokale trygdekontor og rikstrygdekontor og ser på hvordan de ga eller avviste barselpenger ut fra sykeforsikringsloven. I Tidsskrift for Jordmødre finner jeg diskusjoner om utvidelsen av barselpermisjonen, om jordmødrenes lønnsvilkår og om forandringer i sykeforsikringsloven. Men dette er bare noen av kildene fra norske arkiver som jeg bruker i prosjektet mitt.

Nytt perspektiv

Peterson mener at noe av det beste med å reise ut som forsker, er at man får et annet perspektiv på det man holder på med.

Det kan jo være ganske ensomt å drive med norsk historie i USA. Her i Norge får jeg være sammen med andre som er opptatt av de samme spørsmålene. Jeg får innspill fra dem og får være en del av fagmiljøet. I tillegg er det berikende å leve i en annen kultur. Man lærer språk, får prøve ukjent mat og blir kjent med nye mennesker.

– Vil man bli kjent med folk her, man ta første skritt selv, understreker hun. Jeg har lært meg å tørre å gjøre det og heller ta sjansen på å «drite meg ut». Nesten alle er i grunnen hyggelige og imøtekommende når man først får kontakt. Og de fleste er interessert i prosjektet jeg arbeider med. – For eksempel blir folk gjerne overrasket når de får vite at det fantes fødselspermisjon i Norge allerede i 1892.

Peterson mener at det er klare kulturelle forskjeller mellom Norge og USA.

 – Alt er større i USA: Bilene, veiene – menneskene! Amerikanere er også mer utadvendte enn nordmenn, mer åpne og imøtekommende, på en måte. Det er kanskje fordi vi flytter så mye og stadig må etablere oss på nytt? Men dere bevarer vennskapene deres lenger og har ofte venner som dere har kjent helt fra barndommen. Jeg vil absolutt ikke si at nordmenn er kalde, dere er bare annerledes.

«Norske» verdier

Også mastergraden sin tok Peterson på den historiske perioden mellom 1890 og 1940. I masteroppgaven var temaet utveksling av ideer mellom Norge og USA, med fokus på blant annet stemmerettskampen i de to landene.

Norske kvinner fikk stemmerett så tidlig som i 1913, mens amerikanske fikk det først i 1920. Blant annet på grunn av dette ble Norge sett på som et ideal og et foregangsland av en del amerikanere. Særlig gjaldt dette norsk-amerikanere, som gjerne så på frihet og demokrati som spesielt «norske» verdier. En del norsk-amerikanere framstilte det derfor som en plikt å arbeide for demokratiske rettigheter for kvinner også i USA.

Lefse og lutefisk

– Jeg har selv norske og svenske aner, som så mange i Minnesota der jeg kommer fra, men egentlig var jeg aldri spesielt interessert i bakgrunnen min før. Vi hadde noen skandinaviske tradisjoner som lefse og lutefisk til jul – men jeg syntes dette var nokså kjedelig, innrømmer hun.

Interessen for norsk historie våknet etter et opphold i Norge fra 2003-2006. Da var hun først utvekslingsstudent ved Høgskolen i Hedemark, og etter fullført Bachelor jobbet hun en periode ved Vestfold fylkesmuseum. På denne tiden lærte hun å snakke flytende norsk.

– Jeg snakker norsk hele tiden mens jeg er her. Det gjør meg faktisk dårlig i engelsk. Når jeg kommer hjem på ferie, kan jeg finne på å si ting som «I stood up this morning», og da skjønner folk ingenting, ler hun.

Unik kompetanse

– Jeg følte at jeg måtte bruke den unike kompetansen jeg hadde fått her videre i karrieren min. Språket og kunnskapene jeg hadde tilegnet meg i Norge var det jo få andre som hadde i USA. Det er i det hele tatt svært få andre amerikanere som jobber med moderne skandinavisk historie. Veilederen min er for eksempel dansk, sier Peterson.

– Hvis jeg skulle nevne det vanskeligste ved å reise ut, er det vel å forlate det livet man har i landet sitt – familien sin og vennene. Om noe skjer med noen der hjemme, kan man ikke være der. Det kan også være utfordrende å veksle mellom det ene livet og det andre. Jeg lurer for eksempel på om jeg fortsatt husker hvordan jeg kjører bil når jeg kommer hjem igjen. Også er det jet lag’en når man reiser fram og tilbake, sukker hun. Og byråkratiet! Her skal alt gjøres på den «riktige måten» – og det tar tid!

Forskning og familieliv

Peterson mener at en annen utfordring med utenlandsopphold, er at det er vanskelig å kombinere med familieliv.

– Det er ikke vanlig å få ekstra penger for å ta med ektefellen eller eventuelle barn. Jeg er heldig som har en forståelsesfull mann som er glad for at jeg har fått denne sjansen. Vi har venner som er på lange opphold i utlandet – og det sier vel sitt at ingen av dem har barn, sier hun.

– Jeg vil likevel absolutt anbefale andre å reise ut for å forske. Det er både hyggelig og spennende – og du får et annet forhold til forskningsmaterialet ditt. De gode sidene ved å reise ut oppveier de dårlige.