Etterlyser mer kritisk kjønnsforskning

Etterlyser mer kritisk kjønnsforskning

- Vi er nødt til å ha et kritisk blikk for å komme videre, ellers stagnerer kjønnsforskningen, sier professor Ann Therese Lotherington, ny leder for KVINNFORSK ved UiT Norges arktiske universitet.

Det blir en jobb for KVINNFORSK og kjønnsforskningen å se verdien av å være fagkritiske, konstaterer Ann Therese Lotherington. Foto: UiN

– Jeg tror en av de store utfordringene – og det gjelder ikke bare kjønnsforskning, men også samfunnsvitenskap – er at man har mistet noe av det kritiske potensialet i forskningen. Man har gått fra misjonen om å være fagkritisk til å få en mer mainstream måte å tenke på, sier Ann Therese Lotherington.

Siden 2010 har Lotherington vært professor i sosiologi ved Fakultet for samfunnsvitenskap ved Universitetet i Nordland (UiN), og har i tillegg hatt en delstilling som visedekan for forskning siden 2011.

3. mars tar hun over som ny leder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning, KVINNFORSK, ved UiT Norges arktiske universitet.

– Jeg gleder meg til alt, og særlig til å komme tilbake til et felt jeg var aktiv i tidligere, sier Lotherington.

For mye likestillingsfokus

Tidligere har Lotherington blant annet vært forsker, seniorforsker og forskningssjef ved Norut Tromsø. Temaer innen kjønn, distriktspolitikk, organisasjon, politisk endring, ekteskapsmigrasjon, teknologi, alder og endring i helse- og omsorgsfeltet er blant hennes forskningsfelt.

– Som student var jeg opptatt av datidens kvinneforskning, og senere kjønnsforskning. Jeg har hatt denne interessen med meg hele tiden. Etter hvert har det blitt mindre fokus på dette som forsker.

I sin doktorgrad i statsvitenskap gjorde Lotherington en analyse av kvinnerettet distriktspolitikk i Norge 1980-2000.

Senere har hun blant annet sett på konstruksjoner av likestilling og norskhet i russisk-norske familier, som viste at russiske kvinner gjøres avhengig av norske ektemenn på en rekke uheldige måter.

Og i 2009 gjorde Lotherington en analyse av opprettelsen av Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) i antologien Likestilte norskheter. Denne opprettelsen gjorde at debatten om reell likestilling ble kneblet, konkluderte hun.

– Når jeg snakker om å ta tilbake det kritiske i kjønnsforskningen – et kritisk blikk på det vi gjør – mener jeg at vi trenger noen som setter spørsmålstegn ved vedtatte sannheter og snur opp ned på vante tankemønstre.

– For eksempel er det svært mye fokus på likestilling og hvordan vi skal få til likestilling på alle områder. Men ganske få spør om det nødvendigvis er bra at alle skal gjøre det samme eller at likestilling skal være i fokus overalt. Jeg mener det er et av de spørsmålene vi må stille, men uten å kaste barnet ut med badevannet.

Forskning som blir for mainstream

Lotherington mener det er essensielt for et senter for kvinne- og kjønnsforskning nettopp å stille spørsmål til det etablerte.

– Dermed kan vi bidra til fagkritikk på universitetet. Vi er nødt til å ha dette blikket for å komme videre, ellers stagnerer forskningen. Nå har man endt opp med en positiv innstilling til temaer og spørsmål som allerede er etablert, men mindre til det kritiske. Det blir en jobb for KVINNFORSK og kjønnsforskningen å se verdien av å være fagkritiske, konstaterer Lotherington.

– Er kjønnsforskningen blitt for mainstream?

– Det er selvsagt mye kjønnsforskning som ikke er mainstream. Men den allment aksepterte kjønnsforskningen – hvis noe slikt finnes – er mainstream. Den aksepteres nettopp fordi den ikke stiller kritiske spørsmål ved det som er, i stedet bidrar den til å opprettholde det.

En alluniversitets-funksjon

KVINNFORSK lå tidligere under universitetsstyret, men er i dag del av Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning ved UiT.

– KVINNFORSK er et lite senter med få ansatte, og mye vil skje ute på andre institusjoner. Det ligger i senterets mandat å ha en alluniversitets-funksjon for UiT. Å jobbe med hva dette vil si blir viktig å gripe fatt i. Utover andre pågående prosjekter blir dette noe av det første jeg skal ta fatt i.

– For at KVINNFORSK skal kunne være en aktiv bidragsyter, må vi være en aktiv aktør og jobbe med å bygge vår egen kompetanse på kjønnsforskning, påpeker Lotherington.

– Får du tid til egen forskning, nå da?

– Jeg håper veldig at jeg får det. Så mye jeg har tid. Paradokset er at jo mer jeg gjør av andre ting, jo mindre tid har jeg til forskning. Jeg kan ikke gjøre alt selv, så vi vil trenge flere å spille på her, avslutter den ferske senterlederen.