Utmerkelse for bok om lesbiske kvinner i Kina

Utmerkelse for bok om lesbiske kvinner i Kina

Elisabeth L. Engebretsens bok om skeive kvinner i Kina er språklig rik og dypt engasjerende, ifølge juryen til den amerikanske Ruth Benedict Book Prize.

Mer om Asia
Mer om LHBTI
Elisabeth Lund Engebretsen sammen med kunstnerne, aktivistene og lesbeikonene Shitou og Mingming fra Kina, under Norgesbesøk i 2012. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

‒ Det betyr svært mye for meg å få boken min anerkjent av kollegaer innen mitt fagfelt, og fra en organisasjon som er verdensledende på feltet, skriver Elisabeth L. Engebretsen på epost fra Kina.

Lufta er ikke så god å puste i, og kinesiske madrasser er visst altfor tynne for en vestlig kropp (derav eksistensgrunnlaget til «SlumberMAAX – Chinas Expat Mattress Store»). Men ellers står alt bra til i verdens nye stormakt, for den norske forskeren som nylig startet i jobben som førsteamanuensis ved kinesiske Shandong universitet.

Og det er altså grunn til å feire. For Engebretsens bok Queer Women in Urban China har fått en såkalt honorable mention av det amerikanske nettverket Association for Queer Anthropology, underlagt American Anthropological Association, som hvert år deler ut The Ruth Benedict Book Prize.

Med prisen følger ingen penger.

‒ Men mye heder og ære, akademisk klapp på skulderen og god reklame, ifølge Engebretsen.

‒ Og muligens et innrammet diplom.

Ifølge juryen er Engebretsen en utmerket etnograf som har skrevet et intimt, komplekst og originalt portrett av skeive kvinner i Kina.

Les også: Lever skjulte lesbeliv i fasade-ekteskap

Språkteft

Engebretsens forskning er gjort på kinesisk, og juryen trekker særlig frem hennes gode arbeid med språk og utforskningen av kinesiske uttrykk.

For eksempel er ikke lesbisk helt det samme som det kinesiske ordet lala.

‒ På en måte er det jo det samme. Men lala brukes ikke som en personlig identitet på samme måte som lesbisk. Jeg tolker det som en bred sosial kategori som også innbefatter seksuell orientering, men ikke alltid setter den som mest sentral, sa Engebretsen da KILDEN skrev om boken hennes tidligere i år.

‒ Mye av boken er oversatt fra kinesiske samtaler. Jeg satte ekstra pris på at dette er eksplisitt nevnt i begrunnelsen. Å jobbe med språk er krevende, særlig når man har mange lesere å ta hensyn til. Jeg har for eksempel bevisst kuttet ned på akademisk språkbruk, forteller Engebretsen.

‒ Det er for mye akademisk språk i kjønn- og seksualitetsforskning.

Også her treffer hun blink, ifølge juryen. De mener etnografien er «imponerende i sin leservennlighet: historiene er dypt engasjerende og minneverdige, og vi som lesere opplever at vi blir investert i/bryr oss om personene og hendelsene vi møter». 

Det er dessuten stas at en som ikke har engelsk som morsmål har nådd til topps i juryens vurdering, synes Engebretsen.

‒ Vi strever tross alt litt mer med å finpusse den akademiske engelsken.

Kjærligheten til Kina

At det var akkurat Kina Engebretsen skulle henge seg opp i var litt tilfeldig. Som villfaren student på Blindern tidlig på 1990-tallet var planen egentlig å bli marinbiolog.

‒ Men da må du kunne mye matte og naturvitenskapelige fag før du kan begynne. Og da jeg kom ut som homo i 92 ble plutselig mye annet viktigere.

Engebretsen skiftet retning til sosialantropologi, og tenkte at Kina-studier var et interessant tilleggsfag.

‒ På den tiden var alle interesserte i Sør-Amerika. Alle jeg studerte med lærte spansk. Jeg ble tiltrukket av at kinesisk var et lite fagområde, vi var fem studenter som tok eksamen. Det var sært og helt annerledes, og jeg fikk ikke gode karakterer.


Sosialantropolog Elisabeth L. Engebretsen underviser på både kinesisk og engelsk ved Shandong universitet, der hun nylig startet i ny jobb som førsteamanuensis. (Foto: Privat)

Studiets andre år inkluderte en reise til Kina. Møtet med landet ble avgjørende.

‒ Jeg ble helt forelsket. Det var et fantastisk land, så mye problematisk, ikke minst politisk, men jeg var fascinert og tenkte at da kjører vi på med det.

Forelskelsen gjorde det imidlertid ikke nødvendigvis enklere å lære det kompliserte språket.

‒ Å snakke kinesisk er så vanskelig at enten må du slutte med en gang, ellers kjører du på til du kommer over kneika. I dag vil jeg si at jeg snakker flytende i forhold til vanlig kinesisk, men akademisk kinesisk er fortsatt vanskelig.

Kjønnsforskning i Kina

Engebretsen flyttet til Kina i september i år for å starte i jobben som førsteamanuensis ved Shandong universitet, et av Kinas eldste universiteter.

Her underviser hun i antropologi på bachelor og master-nivå, og fortsetter å forske på Kina.  

‒ Halvparten av undervisningen min er på kinesisk så langt, men studentenes leselister er nesten 100 prosent engelsk. Universitetet ønsker at studentene skal forbedre sin engelsk, forteller Engebretsen.

De er to queer-antropologer ved instituttet, og det er kollegaen som har ansvar for fagområdet kjønn og seksualitet.

‒ Er man opptatt av kjønnsforskning og queer forskning i Kina?

‒ Absolutt! Svært mye skjer særlig i yngre generasjoner av studenter og forskere, mange av dem med erfaringer fra andre land. Å forske på kjønn og livene til skeive i Kina er ikke i seg selv sett på som problematisk.

Sensur

‒ Samtidig har de andre utfordringer med politiske maktstrukturer og sosiale normer. Sensur-krav før publisering for eksempel.

Alle som skal publisere på kinesisk språk i Kina må gjennom ofte flere runder med sensur.

‒ Jeg skal foreløpig holde meg til publisering på engelsk i ikke-kinesiske tidsskrifter, dermed slipper jeg dette, forklarer Engebretsen.

‒ Som utlending har jeg i utgangspunktet mye større handlingsrom enn mine kinesiske kollegaer, både i klasserommet og i forhold til forskning og publisering.

Hun henviser til en nylig utgitt artikkel om temaet som gir et godt innblikk; How I dealt with Chinese Book Cencors av Joseph W. Escherick i amerikanske Foreign Policy.

Ny bok på vei

Foruten fortsatt queer forskning og aktivisme skal Engebretsen studere nye former for urban fattigdom i Kina, i lys av Kinas reformprogram, og globale nedgangstider.

‒ Det er millionvis av uteksaminerte studenter hvert år som ikke får seg jobb. Det får enorme konsekvenser for familiedynamikk, du får ikke giftet deg for eksempel, noe som er uhyre viktig i Kina. Jeg vil prøve å forstå hvordan folk holder på håpet om at fremtiden skal bli bedre.

Og neste bok – også den på engelsk – er så godt som sendt i trykken: artikkelsamlingen Queer/Tongzhi China: New Perspectives on Research, Activism and Media Cultures er en blanding av akademiske og aktivistiske tekster om det å være skeiv i Kina.

‒ Den blir en god introduksjon til queer i Kina i dag!, avslutter Engebretsen.