Nettsted gir fakta om likestilling

– Kjonnslikestilling.no skal være et nyttig verktøy for både forskning og likestillingsarbeid i praksis, og har vært en av våre viktigste prioriteringer i 2016, forteller Bjørn Lescher-Nuland, fungerende avdelingsdirektør i likestillingsavdelingen i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir).

– Vi ønsker at siden skal være lett tilgjengelig for hovedmålgruppen, som er beslutningstakere og offentlig sektor. Organisasjonene, forskere og studenter er også en viktig målgruppe. Nettressursen skal også følge trender, tendenser og utvikling over tid, sier Lescher-Nuland.

Kjonnslikestilling.no viser tydelig at vi har en jobb å gjøre på likestillingsfeltet.

Også Elisabeth Stubberud, seniorrådgiver ved KUN som jobber med likestilling og inkludering i praksis, er glade for de nye sidene.

– Kjonnslikestilling.no viser tydelig at vi har en jobb å gjøre på likestillingsfeltet. Statistikken på sidene kan være med på å lette arbeidet for aktører som jobber praktisk med likestillingsarbeid.

Stubberud påpeker at det er få overraskelser i statistikken som presenteres på de nye sidene.

– Likevel er det fint at selv om vi som jobber på feltet er godt kjent med statistikken, kan sidene brukes til enkelt å illustrere noen sammenhenger mellom disse tallene. Se for eksempel på det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, lønnsforskjellene mellom menn og kvinner, og fordeling av hus- og omsorgsarbeid. Her er det lett å vise problemer som må sees i sammenheng med hverandre, og som vi må jobbe for å løse på flere forskjellige måter samtidig.

Les også: Framsnakk som likestillingstiltak

Fra barnehage til arbeidsmarked

Det nye nettstedet ble lansert i Bufdirs lokaler i Oslo fredag 20. januar og offisielt åpnet av Barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP). I åpningstalen la Horne vekt på at Norge fortsatt har mange utfordringer når det kommer til likestilling og at de nye nettsidene vil kunne virke direkte inn på hennes departements politiske arbeid.

Nettstedet inneholder offentlig tilgjengelig statistikk og kunnskap på kjønn og likestilling i Norge innenfor sju underområder: Politikk, utdanning, arbeid, vold, helse, økonomi og familie. Kildene er i hovedsak Statistisk Sentralbyrå (SSB) og Folkehelseinstituttet.

Direktør i Bufdir Mari Trommald slo fast at for dem som blir diskriminert i Norge i dag hjelper det lite at Norge er et av verdens mest likestilte land. Hun pekte på at likestillingsarbeid er viktig i alle livsfaser: Fra barnehagen hvor ideer om forskjell mellom kjønnene blir dannet, til det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Trommald anslo at det kommer til å bli flere og flere relasjonelle yrker i fremtiden, og at dette krever et mer likestilt arbeidsmarked der menn i større grad jobber i omsorgsyrker og kvinner i større grad er sjefer.

Gir et nyansert bilde

Programmet på lanseringen inkluderte også kommentarer fra Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet. Det nye nettstedet fikk skryt av Likestillingssenteret som påpekte at siden kommer til å være viktig for dem når de jobber praktisk ute i kommunene. De påpekte at statistikken har mange bruksområder, og at de blant annet på skolebesøk rundt omkring i landet vil oppfordre lærerne til å bruke siden i matteundervisningen.

Stubberud sier hun i tillegg kunne ønske seg at sidene ble gjort tilgjengelig på engelsk.

Ideen om det fantastiske likestillingslandet Norge står fremdeles sterkt internasjonalt.

– Ideen om det fantastiske likestillingslandet Norge står fremdeles sterkt internasjonalt. Det kan derfor være nyttig for oss i KUN å vise til konkret og nyttig statistikk når vi snakker med våre internasjonale samarbeidspartnere.

Mina Verlo Grindland i Utdanningsdirektoratet sa i sitt innlegg at statistikken på kjonnslikestilling.no blant annet var med på å nyansere bildet av hva som skjer med gutter og jenter som dropper ut av videregående. Selv om det er flere gutter som dropper ut, ser man på statistikken at jenter klarer seg dårligere når det gjelder å få seg jobb, fortalte hun.

Seksjonssjef for statistikk og analyse i likestillingsavdelingen i Bufdir Helge Lyberg, har jobbet spesielt med området som gjelder vold og likestilling. Han forteller at i arbeidet med nettsiden har det av og til vært vanskelig å skille mellom statistikk som brytes ned på kjønn, og statistikk som er direkte relevant for likestillingsarbeid.

– Hvis man ser på voldsstatistikken i Norge i dag så ser man for eksempel at det er store kjønnsforskjeller. Menn slår mer enn kvinner, men i hvor stor grad kan man knytte dette til likestillingsspørsmål? Det er selvsagt ikke et mål at flere kvinner også skal slå, og dessuten finnes det også mange menn som utsettes for andre menns vold. Menns vold er samtidig også alltid en stor likestillingsutfordring, men nyansene er vanskelige å få frem i statistikken, forklarer Lyberg.

Les også: Ny handlingsplan får skryt

Store regionsforskjeller

Fordi kjonnslikestilling.no er et nettsted som gjør allerede eksisterende data tilgjengelig ønsker Helge Lyberg større bevilgninger fra departementet til å generere egne data i fremtiden.

– Vi har ønsket å nyansere data som allerede er tilgjengelig i høyere grad. Det finnes for eksempel lite statistikk som viser både kjønn og alder i kriminalstatistikken. Dette er noe som kunne nyansert bildet av hvordan likestilling er et samspill av flere komponenter, ikke bare kjønn, sier Lyberg.

Det er viktig å gjøre de store regionforskjellene mer synlig.

Avdelingsdirektør Lescher-Nuland har også høyere ambisjoner.

– På sikt ønsker vi å tilgjengeliggjøre data på fylkes- og kommunenivå også. Dette er viktig for å sikre at politikken treffer de likestillingsutfordringene vi har ute i de enkelte distrikter, sier han.

KUN har vært med på å gi råd i prosessen med å utarbeide av sidene, men Stubberud etterlyser også mer regionsspesifikke tall.

– Det er viktig å gjøre de store regionforskjellene mer synlig. Vi vet at mens 79 prosent av alle elever som begynner på videregående i Oslo fullfører etter fem år, er det tilsvarende tallet kun 55 prosent i Finnmark, forteller hun.

Hun understreker at utdanningsnivå reproduserer seg i generasjoner, og det at ungdom gjør svært kjønnstradisjonelle valg, kan også påvirke graden av fullføring.

– Det hadde vært interessant å se på hvordan kjønnsforskjeller i yrkesvalg fordeler seg på distrikts-Norge versus i de store byene. Det er ikke sikkert at de tiltakene som virker utjevnende på kjønnstradisjonelle yrkesvalg og fullføring av videregående skole i Oslo, virker på samme måte i Finnmark.

Etnisitet og lhbti-spørsmål

Stubberud savner flere interseksjonelle perspektiver i statistikken på de nye nettsidene.

– Hvis vi ser på voldsstatistikken som er presentert på sidene sier den kun noe om fordeling på kjønn. Derimot sier den lite om hvilke andre risikofaktorer som bidrar til at grupper av individer er mer utsatt for vold. Det hadde for eksempel vært nyttig å synliggjøre at usikker oppholdsstatus kan være en risikofaktor for vold i nære relasjoner.

Hun mener at sidene fungerer godt til å gi en grunnleggende forståelse av situasjonen for kjønnslikestilling i Norge i dag. Hun peker imidlertid på at kjonnslikestilling.no enda ikke er finmasket nok til å brukes aktivt av folk som jobber innenfor mer spesialiserte felt. For eksempel av dem som jobber med seksuell trakassering eller situasjonen til kvinnelige asylsøkere.

Også Lescher-Nuland er opptatt av det interseksjonelle, og påpeker at nettsidene skal bli et verktøy for å sikre en mer faktabasert og nyansert offentlig debatt om likestillingsspørsmål. Han forteller at arbeidet hele veien har vært forankret i forskningsmiljø som arbeider med likestillingsspørsmål, og som har bidratt til å kvalitetssikre prosessen.

– I de neste par årene vil vi forsøke å videreutvikle nettressursene våre blant annet ved å lage tilsvarende nettsider for etniske minoriteter og lhbti-spørsmål.

Les også: Likestilling – på stedet hvil