Gutter gamer, jenter snapper

Gutter gamer, jenter snapper

Hvordan unge gutter og jenter tilbringer fritida si, er ikke så ulikt på overflaten. Men barn og unges fritid er svært kjønnsdelt likevel, viser forskning.
Mer om Dataspill
Både gutter og jenter spiller dataspill omtrent like mye fram til de er 12–13 år gamle, i den alderen begynner jentene å falle fra. Mens jentene søker seg mer til sosiale skjermaktiviteter, fortsetter guttene å spille spill i samme grad som før, viser forskning som ble lagt frem på Ungdatakonferansen.

«Nå skal jeg lage en ny Instagram-bruker som skal være åpen fordi jeg skal prøve å bli sponsa av et firma som vennen til pappa er direktør for.»

Det forteller en gutt på tolv som ønsker å satse på idretten, forteller Ingunn Eriksen fra scenen på Ungdatakonferansen. «Satsing» er et ord som går igjen hos guttene som er veldig dedikerte til idretten. Dette er en tydelig kjønnsforskjell, forteller Eriksen. Engasjementet er likt blant begge kjønn. Men språket er svært forskjellig: «Jeg har egentlig lyst til å satse på det litt,» forteller en av de få jentene i forskningsprosjektet som også snakker om satsing – noe mer nølende.

Guttene satser

Det reflekterer ikke nødvendigvis ambisjonsnivået, men det kan fremstå mindre ambisiøst, forteller forskeren Ingunn Eriksen fra NOVA ved OsloMet.

Sammen med Idunn Seland har hun skrevet rapporten Barn og unges fritid i et likestillingsperspektiv. Den baserer seg på «Ungdom i endring», et forskningsprosjekt der forskerne skal følge de samme ungdommene fra åttende trinn til tredje videregående på utvalgte, svært forskjellige steder i Norge.


– Gutter og jenter holder på med helt ulike idretter, sier Ingunn Eriksen ved NOVA/OsloMet. Foto: OsloMet

–  I norsk sammenheng er dette prosjektet ganske unikt, forteller en entusiastisk Eriksen.

Hun har blant annet utforsket kjønnsforskjeller i hvordan barn og unge tilbringer fritiden sin, og forteller at både gutter og jenter deltar omtrent like mye i organisert fritid. Likevel er ungdoms fritid svært kjønnsdelt.

– Gutter og jenter holder på med helt ulike idretter. Og selv når de holder på med samme idrett, er det kjønnsdelt mellom gutte- og jentelag, sier hun.

Eriksen ser på prosjektet «Ungdom i endring» som en mulighet til å trenge dypere inn i materien og undersøke hva som ligger bak Ungdata-tallene.

Gutter spiller mer dataspill

En fritidsaktivitet som kan anses som dominerende blant gutter, er dataspill. Høsten 2018 gjorde spillet Fortnite inntog på spillmarkedet. Det skjedde parallelt med at Eriksen gjorde intervjuer med ungdommene. Det ga kanskje særlig utslag blant guttene, forteller hun.

Mens både gutter og jenter spiller dataspill omtrent like mye fram til de er 12–13 år gamle, begynner jentene i den alderen å falle fra – de beveger seg fra en skjerm, til en annen. Mens jentene søker seg mer til aktiviteter som har det å være sosiale som hovedfunksjon, fortsetter guttene å spille spill i like stort monn som før.

Noen av guttene opplevde at det kunne være vanskelig å ikke spille fordi de falt litt utenfor et viktig fellesskap, og for jenter var det motsatt.

Det har Stian Overå, som er forsker ved KoRus-Øst sett nærmere på. Sammen med kollega Marja Leonhardt har også han nærmet seg tematikken fra et kvalitativt perspektiv, gjennom seks gruppeintervjuer med elever på ungdomstrinnet.

De fant noen gjennomgående temaer som kan forklare kjønnsforskjellene. Blant dem var sosiale medier; forhold til lek og dataspill; innhold og karakterer i spill; negative opplevelser med spill samt hva slags status aktiviteten har blant jevnaldrende.

Jenter søker seg gjerne mot aktiviteter som markerer en overgang fra barn til ungdomstid, forklarer Overå. Funnene deres går igjen i annen forskning på spil.

– Fra annen forskning er det mye som tyder på at jenter opplever flere negative hendelser knyttet til spill, for eksempel trakassering, enn gutter, og at jentene har et mer snevert handlingsrom i spillverden, sier Overå.

– For guttene ligger gaming-verdenen mer åpen, selv om også gutter kan oppleve ekskludering. Noen av guttene opplevde at det kunne være vanskelig å ikke spille fordi de falt litt utenfor et viktig fellesskap, og for jenter var det motsatt.

For jentene var det vanskeligere å finne andre jenter å spille med og snakke med dette om.

Overå tror mange spillutviklere er i ferd med å bli mer bevisste på det, men at dette arbeidet går treigt, særlig i de store spillene. 

Les også: Følsomme og kroppsfikserte skolegutter

Bruker like mye tid på skjerm

Mens gutter gamer, bruker jenter mer tid i sosiale medier. Gutter og jenter bruker et nokså likt antall timer foran skjermen. Forskjellen ligger i hvor de tilbringer tiden.

Sosiale medier er likevel en av de få arenaene der begge kjønn er til stede, forteller Eriksen. Men jentene bruker mest tid der. Og selv om sosiale medier er ment å være nettopp sosiale, stiller Eriksen spørsmål ved om de er det.


– Vi opplever at foreldre i for liten grad engasjerer seg eller kopler seg på skjermaktivitetene til barna, sier Stian Overå, ved KoRus-Øst. Foto: Ida Irene Bergstrøm.

–  De SoMe-aktivitene som kun har et kvantitativt fokus, som å sende streaks på Snap fram og tilbake, blir ganske meningstomme. – Ofte står det jo ikke noe der.  

En streak er når man har sendt meldinger over Snapchat til hverandre i flere dager på rad. Mange, både gutter og jenter, føler et press på å opprettholde streaken, og synes det kan være stressende.

I tillegg opplevde flere av jentene et press på å like og kommentere på bilder av venner på Instagram. Dette kunne oppleves som strevsomt pliktarbeid, forteller Eriksen.

Sånn sett kan Fortnite være vel så sosialt: Guttene snakker gjerne med hverandre mens de spiller, det kan kanskje være mer meningsbærende? spør hun.

Overå supplerer med sine inntrykk fra gruppeintervjuene han har vært med på å gjennomføre.

– De fleste føler at når teknologien tillater det, er det mye press på å være tilgjengelig og svare raskt, og de problematiserer det selv også, sier han.

– Flere av jentene sier dette også går ut over søvnen deres. Dette passer inn i historien om jenter som mer kritiske på de fleste områdene av livet sitt. Det gjelder også det digitale feltet, jentene var langt mer selvkritiske til egen skjermbruk enn guttene.

Bekymrede foreldreblikk

Mange foreldre bekymrer seg for unges skjermbruk. Overå forstår bekymringen, men er imidlertid klar på at mange foreldre også bruker mye tid foran skjermen. Han mener det er mer nyttig å se på familiens skjermbruk under ett i stedet for å bare fokusere på barnas spilling.

– Det ble snakket mye om det bekymra blikket på konferansen. Dette faller vel også både på gutter som gamer mye, og jenter som bruker mye tid på sosiale medier. Hva slags bekymringer går igjen?

–  Vi jobber spesielt med bekymrede voksne i foreldremøter og lignende. Litt forenklet handler det om gutter og spill og jenter og sosiale medier og antall timer de tilbringer foran skjermen, sier Overå.

– Samtidig opplever vi at foreldre i for liten grad engasjerer seg eller kopler seg på skjermaktivitetene til barna. Og så er det jo bekymringer knyttet til avhengighet eller voldelig innhold.

Foreldre og ungdom er ofte på litt forskjellig bølgelengde når det gjelder gaming. Det er ofte verdier og holdninger som er på kollisjonskurs, forklarer Overå, og viser til hvordan antropologen Thomas Hylland Eriksen omtaler det norske folk: som et protestantisk, matpakkespisende, skigående og trandrikkende samfunn.

– Mange norske foreldre har nok noen idealer om at ungdommer må ut i frisk luft og i naturen. Satt på spissen, lyder ikke det å sitte inne og spille dataspill så bra i det norske samfunnet.

Han minner til slutt om at dagens unge faktisk er svært fysisk aktive.

Fotballen dominerer

Ingunn Eriksen og Idunn Seland har skrevet om funnene som gjelder idretten. De omtaler noen av aktivitetene som «hegemoniske»; altså at de blir svært dominerende i noen grupper.

– Det er et forsøk på å si noe om hva slags rolle en aktivitet kan få, der det å ikke være med på å spille fotball var marginaliserende.

Det er problematisk hvis det at færre jenter snakker om å satse, utløser mindre penger til ungdomsidretten for jenter.

Eriksen sier dette særlig gjaldt gutter, selv om den vanligste organiserte aktiviteten for jenter også er fotball. I tillegg til at det er gutte- og jentelag, er det altså forskjell i hvordan de snakker om idretten.

Gutter snakker altså mer om å satse, og om å bli best, til tross for at tidsbruken og energien som ble lagt ned i idretten, var nokså lik mellom kjønnene. Hun forteller at hun syntes forskjellen var slående stor.

– Eliteidretten er et sted hvor bare noen få kan hevde seg. Hvorfor er det slik at flere gutter ønsker å satse på noe som har stor risiko for å ikke lønne seg?

– Det fins jo mange måter å forklare dette på, individuelt eller samfunnsmessig. Som samfunnsforsker er jeg mer interessert i det siste.

Mer press på gutter i idrett?

Ressurssterke unge får mye hjelp og støtte hjemmefra, forteller Eriksen. Men det kan hende det er litt forskjeller på hvorvidt gutter og jenter oppmuntres til å satse hjemmefra, og fra samfunnet for øvrig. Hun viser til at det er flere mannlige toppidrettsutøvere i mediene, hvor det også ligger mer penger.

I ungdomstida skjer et skifte fra breddeidrett til profesjonalisering. Kanskje er det slik at guttene blir mer støttet og oppfordret til å satse fra en rekke ulike aktører, i større grad enn jentene.

– Det er viktig i et likestillingsperspektiv hvis det er sånn at jentene ikke får samme muligheter. Det er problematisk hvis det at færre jenter snakker om å satse, utløser mindre penger til ungdomsidretten for jenter.

Eriksen snur også på det: På den annen side kan det ifølge Eriksen, innebære mindre press på jentene, og det kan være positivt. Det ble gjentatt på konferansen, og materialet i Ungdata-rapporten viser, at jenter føler mer på press i skolen og en rekke andre arenaer enn gutter.

– Kan hende gutter føler mer press på å bli best i idretten, sier hun.

Dette kjenner vi også igjen fra andre studier, legger hun til.

– Og hvis de virkelig satser, og legger alle eggene i en kurv, havner mange gutter i en sårbar posisjon der man har valgt bort mye annet. Alle kan jo ikke bli proffe.

Les også: Hevder seg med bråk og strenge sex-regler