Vold er en menneskelig, ikke en kjønnet erfaring

Kronikk

Vold er en menneskelig, ikke en kjønnet erfaring

Synet på hva en mann skal være og ikke være, hindrer at seksuelle overgrep mot gutter og menn får plass og oppmerksomhet, skriver Torbjørn Herlof Andersen.
Menn som blir utsatt for seksuell vold blir i liten grad tatt på alvor, til tross for at skadevirkningene ikke er noe mindre enn for kvinner, skriver Torbjørn Herlof Andersen.

Seksuell vold er et fenomen som sannsynligvis er like gammelt som menneskeheten. Oppfatningen av hvem som er offer og hvem som er overgriper, går muligens like langt tilbake og har slik jeg ser det i liten grad endret seg. Vi tenker i overveiende grad fremdeles på overgriperen som mann og offeret som kvinne.

Menn er utsatt for overgrep

At kvinner utsettes for seksuelle overgrep, er noe de fleste vet. Hva om vi for alvor tar inn over oss at dette også skjer med gutter og menn, og i langt større grad enn det den alminnelige oppfatningen tilsier? Det er en kjent sak at menn utsettes for seksuell vold i krig og i fengsler, men det skjer også at menn blir voldtatt i «det alminnelige liv» .

Hva om vi i tillegg skulle ta inn at menn utsettes for seksuelle overgrep av kvinner samt at det er en myte at kvinner ikke er voldelige? Hva ville da skje med vårt bilde av hva mannlighet er?

Historier vi ikke kjenner

Metoo-bevegelsen har vært nødvendig. Det er sant at kvinner utsettes for overgrep av menn, men det er ikke det eneste som er sant. Det har kommet frem fortellinger fra menn som til forveksling ligner det kvinner forteller, men der rollene har vært byttet om. Disse fortellingene har ikke fått noen plass i den sannheten som har blitt vedtatt. Konsekvensen er at den tradisjonelle oppfatningen av hvem som er offer og overgriper sementeres.

Hva om seksuell vold ble forstått som noe som handler om makt mer enn kjønn? 

I en undersøkelse i regi av «Sykepleien» fra 2018, oppgir dobbelt så mange mannlige som kvinnelige sykepleiere at de utsettes for seksuell trakassering fra andre ansatte på arbeidsplassen.

Blant menn som oppgir å ha vært utsatt for trakassering eller overgrep fra andre ansatte, svarer 77,2 prosent at det var en kvinne som sto bak.

Det er også for lengst slått fast via forskning at menn utsettes for vold i hjemmet. Når det gjelder «mindre alvorlig» vold viser en artikkel av Sogn og Hjemdal fra 2010 at prosenten av voldsutsatte er lik blant kvinner og menn.

Les også: Overgrepsutsatt som barn - lever i skam som voksne

Forskere vil ha mer kunnskap

I to artikler fra 2014 og 2017, presenterer Stemple og Meyer fra University of California resultatene av en gjennomgang av fem nasjonale spørreundersøkelser som tar for seg omfanget av seksuelle overgrep.

Disse spørreundersøkelsene avdekker at en høy forekomst av menn blir utsatt for seksuelle overgrep, i en del tilfeller lik den forekomsten man har funnet blant kvinner. Undersøkelsene viser også at en høy prosent av mennene oppgir en kvinne som overgriper.

Forskerne kritiserer imidlertid undersøkelsene for å ha tradisjonelle og «gammeldagse» kjønnsstereotypier, inkonsistente og utdaterte definisjoner av overgrep, samt for metodefeil. Blant annet er fengselsinnsatte, institusjonaliserte og hjemløse ekskludert. De konkluderer med at det er på høy tid og absolutt nødvendig at vår forståelse og kunnskap beveger seg bort fra foreldede kjønnsoppfatninger som er til skade både for kvinner og menn.

Forskningen beskriver en amerikansk virkelighet, men den er etter min mening også relevant i norsk sammenheng, selv om noen faktorer ikke er like aktuelle her. 

Strukturell vold  

Den norske fredsforskeren Johan Galtung introduserte i 1969 begrepet strukturell - eller indirekte – vold, til forskjell fra direkte vold. Den strukturelle volden er bygd inn i og kommer til syne som ulikhet i makt og følgelig ulike muligheter i livet. Sosiale strukturer eller sosiale institusjoner skader mennesker gjennom å forhindre at deres grunnleggende behov blir dekket og hindrer dem i å oppfylle sitt potensiale.

Strukturell vold er taus, den vises ikke. Den er i det vesentlige statisk, stabil over tid og uten synlig voldsutøver eller definert offer. Jeg mener holdninger til og reaksjoner på menn som utsettes for vold er et uttrykk for strukturell vold.

Makt fremfor kjønn

Nå handler ikke dette om at kvinner får for mye oppmerksomhet eller at nå er det menn vi skal syns synd på. Det handler om å påpeke at menn som blir utsatt for seksuell vold i liten grad blir tatt på alvor, til tross for at skadevirkningene ikke er noe mindre enn for kvinner.

Det å bli utsatt for overgrep eller mishandlet av en kvinne er komisk.

Jeg mener et viktig spørsmål å stille er: Hva om seksuell vold ble forstått som noe som handler om makt mer enn kjønn?  At å bli utsatt for seksuell vold er en menneskelig og ikke kjønnet erfaring.

Vi lever i en tid der det innføres kjønnsnøytrale betegnelser og man snakker om flytende kjønnskategorier. Likevel er det fremdeles slik at når det gjelder vold og overgrep, framstilles menn og kvinner som motsetninger eller polariteter, nærmest i låste kategorier. Overgriper er så vidt meg bekjent fremdeles et hankjønnsord.

Feministisk perspektiv dominerer

Det er også slik at hjelpeapparatet i stor grad ensidig fokuserer på menns vold mot kvinner. Dette har til dels blitt understøttet av tidligere feministiske studier og annen toneangivende forskning, som anført i Proba-rapporten Den mannlige smerte – menns erfaringer med vold i nære relasjoner, fra 2017.

Jeg mener dette bidrar til at menns voldserfaringer ikke fanges opp. I Proba-rapporten står det videre at det har vært gjort ulike forsøk på å nyansere, men likevel har det feministiske kjønnsmaktperspektivet vært dominerende. Et perspektiv der mannen er dominant og kvinnen underordnet. Mange menn er redd for ikke å bli trodd fordi volden de opplever ikke passer inn i stereotypiene.

Rapporten karakteriserer en særegen form for vold som menn utsettes for, som omsnuing av voldsforholdet. Mennene som er intervjuet, forteller at deres kvinnelige partnere klarer å snu om på virkeligheten og fortelle omverden at det er de som er utsatt for vold: «Dette er mulig fordi den samfunnsmessige diskurs er slik at kvinnene har lett for å bli trodd, mens mennene ikke blir trodd, når det gjelder utsatthet for vold i nære relasjoner». Mennene internalisere denne forståelsen og lar være å søke hjelp for det er «ingen som vil tro meg» (s. 84). «[… ] voldsutsatte menn trenger hjelp, men at det er mye motstand som gjør hjelpesøkingen vanskelig. Motstanden er i dem selv, i institusjonene og i samfunnet» (s.113).

En ekte mann

Jeg mener synet på hva en mann er og ikke er eller skal være og ikke være, er en av de viktigste hindringene for at seksuelle overgrep mot gutter og menn får plass og oppmerksomhet. Det samme gjelder menn som utsettes for vold i hjemmet.

Overgrepsutsatte menn vet utmerket godt at de ikke er på vinnerlaget.

Dette mannsbildet er ikke noe menn har funnet på. Det er et kulturelt produkt som i sterk grad styrer menns forhold til seg selv og omgivelsene. I boken Sårbar og sterk fra 2012 skriver jeg at vårt bilde av en mann ikke er forenlig med å være et offer, og et offer er ikke en mann. En mann skal kunne forsvare seg, blir du utsatt for en mannlig overgriper har du oppført deg «homoseksuelt». Det å bli utsatt for overgrep eller mishandlet av en kvinne er komisk. En mann på 65 forteller om at han ble utsatt for overgrep som 13-åring og legger til at han burde vært sterk nok til å ha forhindret det. En 50 år gammel mann var redd for å fronte en gruppe menn som hadde opplevd seksuelle overgrep som barn på en institusjon. Han kunne bli oppfattet som homoseksuell. Synet på menn som «offer», eller snarere å fortie dette, gjenspeiler oppfatningen av hva «en virkelig mann» er.

Les også: Vold mot kvinner er tragedie - vold mot menn er komedie

Hindres i å snakke om overgrep

Overgrepsutsatte menn vet utmerket godt at de ikke er på vinnerlaget. Det kommer sjelden direkte til uttrykk i den offentlige samtalen, men dukker opp i kommentarfelt, som vitser og morsomheter og i tegneserier. Som for eksempel i Fiinbeck og Fia, der vold mot menn er morsomt. Slik Galtung hevder, sitter det i strukturene. Det kommer til syne som fravær av oppmerksomhet, fortielse og neglisjering av en virkelighet man ikke ønsker å ta inn. Det er heller ikke noen kø for å forske på dette feltet.

Dette hindrer menn i å vedkjenne seg sine overgrepserfaringer, ikke sjelden med et tragisk resultat. Og det bidrar til å opprettholde et fastlåst syn på menn, og kvinner, som vi burde ha skrotet for lengst.