Vil ha samme jordmor fra start til slutt

For mennesket er det ikke trygt å føde alene. Det gjør det å bistå under fødsel til en av de eldste profesjonene vi kjenner til: Jordmora er nevnt i mosebøkene. Sokrates sammenlignet sin filosofiske metode med jordmorkunst. Men så var også hans mor, jordmor.

– Du ser det helt fra tilblivelsen av skriftspråket; vi får skulpturer og skrifttegn som viser at kvinner har hjulpet kvinner med fødsel. Og det kommer fram at noen har hatt mer erfaring og kunnskap enn andre.

Det sier Berit Mortensen, førsteamanuensis ved Oslomet og forfatter av boka «Barselbrølet». Hun ble ferdig utdannet jordmor i 1992.

Rundt år hundre etter vanlig tidsregning, skrev legen Soranos fra Alexandria at en jordmor har «god forstand», er «kjærlig og respektabel», har sanseapparatet intakt og gjerne «lange slanke fingre».

Selve yrkestittelen er dog forholdsvis ny, skriver Mortensen i boka. Tidligere ble jordmoren i Norge kalt hjelpekone eller nærkone. Og i renessansen begynte det å skje noe: Fra at fødselshjelperne hadde vært en del av det uformelle omsorgsapparatet, skulle prestene autorisere jordmødrene.

I 1818 ble den første nasjonale jordmorutdanningen i Norge etablert, og det er den eldste profesjonsutdanningen i landet som kvinner hadde tilgang til.

Et fag i endring

Fødselsomsorgen og jordmoryrket har siden den gang gått gjennom mange endringer. Fra at det var vanlig å føde hjemme, til at sykehusfødsel ble det vanligste på 1960-tallet. Og også på sykehusene er forskjellen på praksis stor fra 70-tallet til i dag.

Det var i dette tiåret at Mortensen selv bestemte seg for å bli jordmor, som 12-åring.

– Jeg ble så opprørt over at kvinner ikke fikk bestemme selv over hvordan de skulle føde. De skulle ligge flatt i fødesenga, og ble utsatt for medisinske inngrep som klipping uten at de trengte det.

Det Mortensen kaller «fødselsfeminisme» førte blant annet til at våpenfabrikken på Kongsberg utviklet en elektronisk regulerbar fødestol i samarbeid med en gynekolog. Dette skulle bidra til at kvinner skulle kunne føde i ulike stillinger.

En annen kampsak var at når kvinnene først hadde født, ble barnet tatt fra dem. De fikk barnet tilbake med bestemte intervaller når det skulle ha mat, forteller Mortensen.

Det var også i kjølvannet av dette at den frivillige organisasjonen Ammehjelpen, som da het Diegivende kvinners hjelpeforening, oppstod i 1968.

– En annen ting var at kvinnene ikke hadde mulighet til å ha med seg noen under fødselen, sier Mortensen.

En sammenhengende jordmortjeneste

Fødselsfeministene vant i stor grad fram med mange av sine krav. I takt med utviklingen av praksisen, har også dødeligheten sunket. En fersk studie kan slå fast at mødredødeligheten i Norge stadig går ned, og er blant de laveste i verden. Likevel er nettopp fødsels- og barselomsorg havnet høyt på den kvinnepolitiske dagsorden de siste årene.

Mortensen mener dagens feminister har plukket opp tråden fra 70-tallet. Siden 2018 har stemmer for en bedre føde- og barselomsorg samlet seg, skriver hun.

Boka er politisk, og kritiserer nedleggelse av fødestuer i distrikter. Men forfatteren er også mer generelt, kritisk mot innretningen av dagens føde- og barseltilbud. Hun ønsker seg en sammenhengende jordmortjeneste.

På spørsmål om hva som egentlig skjedde i 2018, trekker Mortensen fram at en ny kvinneklinikk ble annonsert i Bergen, på Haukeland sykehus.

– Det ble planlagt at mange av kvinnene skulle reise hjem igjen 24 timer etter fødsel. Men kvinner vil ikke føde på samlebånd.

Denne «samlebåndsfølelsen» er helt sentral i Mortensens kritikk. Hun har forsket på «sammenheng i jordmortjenesten» i Palestina, og skrevet om dette i et norsk perspektiv i Tidsskrift for omsorgsforskning.

– Sammenhengende jordmortjeneste innebærer at en og samme jordmor følger gravide gjennom svangerskap, fødsel og barsel, og gjør det med et gitt antall gravide gjennom året.

– Det er også anbefalt av Verdens helseorganisasjon, sier hun.

Forskningen er helt entydig, ifølge Mortensen.

– Men de stedene der man praktiserer sammenhengende jordmortjeneste, er tilbudet utrydningstruet. Vi har forskningen på vår side. Men det blir ikke lyttet til. Dette handler ikke bare om kvinnehelse, men om alles helse. For alle blir jo født.

Hun viser blant annet til ABC-klinikken i Oslo på Ullevål Sykehus som planlegges nedlagt i forbindelse med den framtidige flyttingen av sykehuset. Her har kvinner født uten medisinske inngrep, og fått oppfølging hos jordmor også i forkant. 

I artikkelen «Sammenheng i jordmortjenesten gjør en forskjell – hva venter vi på i Norge?» skriver Mortensen at forskning om at kontinuitet i rike land viste at en veletablert relasjon mellom den fødende og jordmor reduserte for tidlige fødsler. Det ble også færre behov for inngrep som epidural og epistomi, bedre kjent som klipp. I tillegg var jordmødrene mer fornøyde og stod lenger i yrket.

I 2009 kom stortingsmeldingen «En gledelig begivenhet». Her ble det argumentert for nettopp sammenhengende jordmortjeneste, sier Mortensen.

– Men den ble visst liggende i skuffen, sier hun.

Har det en effekt?

Artikkelen bygger også på doktorgradsarbeidet til Mortensen i Palestina.

– Der er det veldig travelt i de offentlige sykehusene, og det er veldig få jordmødre. Tidligere fikk ikke jordmødre der lov til å drive svangerskapsomsorg, sier hun.

Med modellen som ble innført, reiste jordmødrene ut til landsbyer for å drive svangerskapsomsorg, og kvinnene reiste inn til sykehusene når de skulle føde. I doktoravhandlingen sin målte Mortensen hvilken effekt dette tilbudet hadde hatt. Hun fant at kvinnene som hadde fått tilbudet, også benyttet seg mer av helsetilbudet i landsbyene. I tillegg førte det til en reduksjon i premature fødsler og syke barn. Hun forteller at komplikasjoner under svangerskapet ble avdekket og at andelen akutte keisersnitt, blødninger og blodmangel gikk ned etter fødselen.

– I tillegg var mødrene mer tilfredse. Jeg hadde tenkt at det ville bli vanskelig å måle effektene av tilbudet, men det var det ikke.

– Dette er helt i tråd med studier i høyinntektsland, som viser at sammenhengende jordmortjeneste har veldig stor effekt på både kvinner og barns helse. I et samfunnsøkonomisk perspektiv er dette svært fornuftig, mener hun.

Men slik sykehusene blir drevet i dag, er det imidlertid ikke økonomisk, fortsetter hun: Her er det mer lønnsomt å sette diagnoser og utføre behandling.

Mortensen mener dette driver frem en sykeliggjøring av gravide fremfor å forebygge. 

Traumeforebyggende fødselsomsorg

Eva Sommerseth, førsteamanuensis i helsevitenskap ved Universitetet i Sørøst-Norge, deler Mortensens syn.

Hun er medforfatter på en artikkel om fødselstraumer som kom i høst.

Disse traumene ble utløst av sterke smerter, tap av kontroll, usikkerhet og angst for å ikke overleve fødselen. Flere av kvinnene pekte på

manglende tilstedeværelse og informasjon fra jordmor under fødselen som en viktig faktor. Selv om artikkelen ikke går inn i spørsmålet om sammenhengende jordmortjeneste, mener Sommerseth at dette kan ha noe å si.

– Disse kvinnene har fått en frykt i kroppen. Dette er eksistensielle erfaringer som sitter i. Hvis du da skal føde igjen, trenger du noen som kjenner deg. Du må ha noen som kan følge deg mellom svangerskap og barsel. Du trenger kontinuitet.

I artikkelen undersøker Sommerseth og kolleger hvordan dårlige erfaringer preger nye svangerskap gjennom kvalitative intervjuer.

Hun omtaler mangelen på en-til-en-omsorg i dagens fødselstjeneste som en brist i svangerskapsomsorgen.

– Det reduserer angst, utrygghet og gir en bedre følelse av både svangerskap og barsel.

Noen av de intervjuede kvinnene i artikkelen beskriver en barselperiode der gleden over å ha født ble overskygget av den dårlige fødselsopplevelsen. 

Kjærlighetshormonet

Hvorfor skal sammenhengende jordmortjeneste ha effekt?

– Det vi vet er at fødekvinner trenger å produsere hormonet oxytocin, som ofte kalles kjærlighetshormonet. Da hjelper det med et rolig miljø, at de fødende føler seg trygge og ivaretatte, sier Berit Mortensen.

– En fødsel er en kroppsfunksjon som er balansert i forhold til sosiale og psykiske mekanismer. Jeg mener at jordmødre ikke skal bestemme hvordan det skal skje. Nettopp derfor er kontinuitet så viktig.

Mortensen mener dette også er ønsket fra jordmødrenes side. I boka beskriver hun en hektisk hverdag og en følelse av å ikke strekke til i utøvelsen av faget. Hun er opprørt av siste nytt fra fødestuene under intervjuet. I Sandnessjøen planlegger kommunen 16 uker sommerstengt i 2023, og Ullevål sykehus vil innføre helgestengt ABC-enhet.

– Når foretaksledelsen sier at de vil legge ned ABC-enheten for å frigjøre mer kapasitet til resten av fødetilbudet, reduseres kvinners rett til å velge.

Hun mener det også øker belastningen på avdelinger for kvinner som trenger medisinsk hjelp. Hun er dessuten redd for at jordmødrene vil slutte.

Heller ikke Sommerseth legger skjul på at hun lar seg provosere av nyhetsbildet omkring fødselsomsorgen.

– Jeg blir nesten sint, for vi har utredet dette i hjel. Jeg har holdt på i dette feltet i mange år. Vi trenger ikke flere NOU-er eller stortingsmeldinger, men politisk handling.

Også hun mener slike tiltak kan være samfunnsøkonomiske på sikt. Men det vil kreve en stor omlegging av svangerskapsomsorgen:

– Vi må bygge ned barrierene mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten.

– Det vil ikke bare forebygge fødselstraumer, men også gi familiene en ny start.