En studie fra Universitetet i Bergen gir ny innsikt i nordmenns søvnvaner: Hvem som sover mest, hvem som sover best, og hvem som sover minst og dårligst.
– Søvn er kjempeviktig for at hjernen skal fungere godt, for oppmerksomhet, psykisk helse, humør og reaksjonsevne, sier medforfatter Ingvild West Saxvig.
Det er også viktig for kroppen:
– For hjertehelse, og ikke minst for immunforsvaret.
Så hvordan påvirkes søvnkvalitet og søvnmønstre av alder, kjønn og døgnrytme? spør forfatterne av studien, som er den første i Norge av sitt slag.
– Det som er litt nytt med dette studiet er at den fokuserer på døgnrytmepreferanse, altså om man er A- eller B-menneske, sier Saxvig.
Artikkelen til Ingvild West Saxvig heter «Habitual Sleep Patterns and Chronic Sleep Problems in Relation to Sex, Age, and Circadian Preference in a Population-Based Sample of Norwegian Adults», og er skrevet med Bjørn Bjorvatn og Siri Waage.
Studien kartlegger søvnvanene til tusen nordmenn. Utvalget gjenspeiler den demografiske sammensetningen i befolkningen når det kommer til kjønn, alder, utdanningsnivå og geografisk bosetting.
Materialet ble innhentet med frivillige spørreskjemaer våren 2022.
Siden søvnmønstre varierer mellom land og kulturer, er det viktig med nasjonal kunnskap.
– I Norge er søvnvanene annerledes enn i land som Spania, hvor de holder siesta — eller travle asiatiske land.
Kjønn og alder påvirker søvn
De fleste deltakerne i studien rapporterte at de sov minst seks timer i helg- og ukedager, og svarene varierte lite i henhold til kjønn og alder.
Samlet sett var kjønnsforskjellene også små når det kom til døgnrytme: Det var like mange kvinner som menn som opplyste at de var B-mennesker.
Derimot er forskjellene sannsynligvis mer markante i perioden mellom pubertet og overgangsalder, sier Saxvig:
– I denne livsfasen gjennomgår kroppen store fysiologiske og hormonelle endringer, som puberteten, svangerskap og overgangsalderen. Disse endringene påvirker også søvnen.
– Men det er fremdeles ingen solid dokumentasjon som viser det helt enda, tilføyer forskeren.
Siden utvalget i studien er relativt lite, er Saxvig forsiktig med å generalisere på bakgrunn av funnene.
De viste en forskjell på når menn og kvinner sovnet på fridager — men den var minimal:
– Kvinnene sovnet i snitt et kvarter- tjue minutter tidligere enn mennene. Men fordi de også stod opp tidligere, ga det ikke utslag i søvnlengde.
I ukedagene var det motsatt:
– Da sov kvinner i snitt litt lengre enn menn, men der var det ingen forskjell på når på døgnet de sovnet.
– Et utvalg på tusen er jo ikke kjempestort. Funnene hadde kanskje vært mer robuste dersom utvalget var større, understreker Saxvig.
Kvinner og B-mennesker sliter mest med å sove
Én ting var derimot klinkende klart:
– Mye flere kvinner enn menn rapporterer søvnproblemer.
At kvinner sover bittelitt lengre enn menn, men sliter mer med å sovne, samsvarer med tidligere forskning.
Den vanligste søvnlidelsen blant kvinner, kalles insomni.
– Insomni er at man har problemer med å sovne, og er våken om natten.
Studien viser også at B-mennesker rapporterer mer søvnproblemer.
Døgnrytme er en uavhengig faktor, understreker Saxvig.
Kanskje kvinner tenker at de må «tidlig opp» for å få barna på skolen.
– Du har med andre ord ikke dobbelt så stor sannsynlighet for å få søvnproblemer dersom du er både kvinne og B-menneske.
Tidligere studier har også rapportert at kvinner — når de først sover — har litt bedre søvnkvalitet enn menn. Men den påstanden fant ikke Saxvig og kollegaene støtte for i sine funn.
Derfor rammes kvinnene hardest
Med henvisning til annen forskning, viser Saxvig til fire forklaringer på hvorfor kvinner rapporterer flere søvnproblemer enn menn.
Én forklaring skyldes biologi.
– Søvn påvirkes av hormoner. Siden hormonbalansen er forskjellig hos menn og kvinner, kan den ha en ulik innvirkning på deres søvn og søvnbehov.
Tidligere forskning har også vist at søvnvaner reflekterer hvordan vi interagerer med omgivelsene. Siden omgivelsene ofte stiller ulike krav til menn og kvinner, påvirker dette søvnen:
– Kanskje kvinner tenker at de må «tidlig opp» for å få barna på skolen, for eksempel, sier Saxvig.
En tredje faktor er at menn og kvinner rapporterer problemer og symptomer forskjellig.
– Kanskje kvinner har lavere terskel for å rapportere symptomer, mens menn tenker at det går greit.
Det siste som kan ha betydning, er ifølge Saxvig forskjeller mellom kvinner og menn når det kommer til mentale og kroppslige sykdommer:
– Mange sykdommer som i større grad rammer kvinner, som angst, er assosiert med søvnproblemer.
Menn og kvinner snorker ulikt
Mens kvinner generelt sliter mer med å sove, er menn mer utsatt for søvnapné — hva man i gamle dager kalte snorkesyke.
– Det er når den som sover periodevis stopper helt eller delvis å puste, sier Saxvig.
Sykdommen kan være alvorlig, blant annet fordi den forårsaker oksygenmangel og dermed øker CO2-nivået i blodet.
Forekomsten av søvnapné dobles etter overgangsalderen.
Kjersti Gjerde er tannlege og har skrevet doktorgrad om behandling av obstruktiv søvnapné (OSA), den vanligste varianten av sykdommen. Hun viser til kjønnsforskjeller i hvordan sykdommen arter seg hos menn og kvinner, og hvordan de opplever den.
– Selv om menn rammes opptil tre ganger så ofte av søvnapné som kvinner, rapporterer kvinner med samme alvorlighetsgrad av sykdommen lavere livskvalitet og dårligere helse enn mennene, sier Gjerde.
Blant kvinner, er det én gruppe som er særlig utsatt.
– Forekomsten av søvnapné dobles etter overgangsalderen, uavhengig av BMI og alder. Forskningen viser en topp ved 65 års alder, som er 10 år senere enn hos menn.
Kvinner underdiagnostiseres
Mannlige pasienter har gjerne flere konvensjonelle pustestopp per time. Men det betyr ikke at den subjektive opplevelsen av sykdommen er mindre alvorlig blant kvinner, presiserer Gjerde.
Derimot forteller hun at kvinner med søvnapné kan fremvise litt andre symptomer enn menn.
– For eksempel har kvinner flere små «mikro-oppvåkninger», noe som også er assosiert med redusert CO2-nivå i blodet.
Det ulike symptombildet hos menn og kvinner, kan ifølge Gjerde medføre at søvnapné blir underdiagnostisert hos kvinner.
Å stille diagnosen er viktig for å kunne iverksette riktig behandling, mener Gjerde.
– For kvinner som utvikler søvnapné etter overgangsalderen, er det god dokumentasjon for at apnéskinne og pustemaskin (CPAP) kan redusere antall pustestopp.
Hormonterapi gies i noen tilfeller.
– Men den vitenskapelige dokumentasjonen for slik behandling mot OSA er imidlertid svakere og omdiskutert, sier Gjerde.
Partner påvirker søvnen
Søvnapné påvirker både søvnen til den som snorker, og personen som ligger ved siden av.
– Det kan være veldig irriterende for partner, sier søvnforsker Ingvild West Saxvig.
Selv om sivilstatus kan påvirke søvnkvalitet, er det ikke nødvendigvis sånn at single folk sover bedre, mener Saxvig.
– Det å bli forstyrret av en partner kan definitivt gjøre søvnen dårligere. Men ellers har du jo litt forskjellige søvnbehov. Noen føler seg tryggere hvis de har noen å dele seng med, andre foretrekker å sove alene. Noen vil ha det kaldt i rommet, andre liker at rommet er varmt.
– Hvis partneren vil forskjellige ting, kan jo det blir trøblete, sier hun.
