Kvinne- og kjønnshistorie

Kvinne- og kjønnshistorie

31. juli 2006
Kvinnefotballen har gjennomgått en revolusjon. Når begynte det og hvor vil revolusjonen ende? KILDEN har sett på historien og fremtiden for norsk kvinnefotball.
05. april 2006
Fra utdanning som eksklusivt gode for noen få, til plikt for alle. Fra å knapt kunne si "jeg vil", til selvrealisering som ideal. Fra frykt for lettsindighet, til å selv avgjøre når og med hvem man vil ha sex. Harriet Bjerrum Nielsen og Monica Rudberg har intervjuet tre generasjoner norske kvinner.
29. mars 2006
Tjenestetida representerte også en mulighet til å finne ektefelle. Det var en anledning til å treffe andre unge og bli kjent med en passende gutt, forteller Kari Telste. Sammen med Sølvi Sogner har hun samlet norske tjenestejenters historie mellom stive permer.
06. mars 2006
Kvinnelig produksjon og det moderne husarbeidet er en sentral del av moderniseringen og velferdsstaten. Gro Hagemann forsker på hvordan historiske og politiske endringer har formet husmorrollen gjennom 1900-tallet.
31. januar 2006
Norske kjønnsforskere har vunnet fram i hard konkurranse om forskningspenger fra EU. De skal forske på hvordan den moderne kvinnebevegelsen har vært med på å påvirke, utfordre og endre kvinner og menns deltakelse i samfunnslivet.
24. oktober 2005
Homofiendtlige uttalelser dukker opp i toppidretten med jevne mellomrom. Kjetil Rekdal, som trener Vålerenga, har blant annet uttalt: «Jeg har en personlig homofobi». Hvorfor er mannsdominerte idrettsmiljøer ofte homofobe? Heidi Eng og Ulla-Britt Lilleaas har med hvert sitt forskningsprosjekt forsøkt å finne noen svar.
19. september 2005
Bibliotekar Vibeke Eeg-Henriksen har reist rundt og lett i skuffer og skap, for å samle historien om kvinnelige pionerer i akademia.
20. juni 2005
Kvinner hadde ikke stemmerett i 1905. Det betyr ikke at de satt passive og lot være å delta i kampen for Norge som suveren stat. Aslaug Moksnes mener kvinnesakskvinners innsats i 1905 var med og la grunnlaget for at kvinner fikk allmenn stemmerett i 1913.
10. juni 2005
Den første kvinnebevegelsen i Norge var mest opptatt av rettighetene til middelklassekvinner, av adgangen til å ta artium og til å studere på universitetet. – Men disse første kvinnesakskvinnene ble hjulpet fram av tjenestejenter, sier professor emeritus Sølvi Sogner. Nå skriver hun tjenestejentenes historie.
09. mars 2005
Kjersti Ericsson har sammen med Eva Simonsen intervjuet 110 krigsbarn med norsk mor og tysk soldatfar. Ofte forventet omgivelsene at døtrene - som sine mødre - skulle komme skeivt ut og få barn utenfor ekteskapet. De ble tillagt en løsaktig moral. Til våren kommer boka om tyskerbarnas livshistorier.
08. mars 2004

Er kvinner mer fredlig innstilt enn menn? Deler av kvinnebevegelsen har ment det – og noen mener det fortsatt. For dem volder Kristin Krohn Devold hodebry. Vi har en kvinnelig forsvarsminister – og hun er ikke mindre krigersk enn sine mannlige forgjengere.

26. februar 2004

En av de vakreste bygningene på Universitetet i Oslo er Helga Engs hus. Det er pedagogenes hus, noe som ikke er tilfeldig. I 1938 ble Helga Eng den første norske professor i pedagogikk. Hun var også barnepsykolog og landets første ungdomsforsker. Nå har Elisabeth Lønnå skrevet hennes historie.

16. september 2003

Åsne Sejerstad er suksessrik forfatter og journalist. Og hun er singel. En lørdag før jul i fjor preget hun forsida i Dagbladet under overskriften 'Sex og singelliv-generasjonen i krise. - Redd for å bli ensom'. Hvorfor kan ikke Åsne og andre single unge kvinner få være lykkelige uten et parforhold? - Fordi vi egentlig liker at de er ulykkelige, mener forsker Tone Hellesund. Hun ga nylig ut boken Kapitler fra singellivets historie.

09. april 2003
Distriktslegekonenes betydning har både vært undervurdert og underkommunisert, hevder Aina Schiøtz i boken Doktoren - Distriktslegenes historie 1900 – 1984. Schiøtz har skrevet boken om mennene og kvinnene bak distriktslegeordningen. Hun beskriver en streng og opphøyd mannskultur og en tilpasningsvillig kvinnekultur.
11. mars 2003

Norrøn mytologi og skeiv teori, hva har det med hverandre å gjøre? Brit Solli, arkeolog ved Universitet i Tromsø, mener en av vikingtidas fremste guder, Odin, var skeiv – og at det er på tide å ta tilbake den mangfoldigheten som vikingtida representerte både i kultur og i synet på kjønn. Solli skriver om dette og mye mer, i den tverrfaglige boka Seid. Myter, sjamanisme og kjønn i vikingenes tid.

Sider

Publikasjoner

Forfatter(e):
Holm, Marie-Louise, Morten H. Bülow og Anne Folke Henningsen (red.)
Publisert:
2018
Forfatter(e):
Lindelöf, Karin og Camilla Flodin (red.)
Publisert:
2018
Forfatter(e):
Korsvik, Trine Rogg
Publisert:
2018
Forfatter(e):
Espeseth, Marta Maria
Publisert:
2017
Forfatter(e):
Sørbø, Marie Nedregotten
Publisert:
2017
Forfatter(e):
Kjesrud, Karoline og Nanna Løkka (red.)
Publisert:
2017
Forfatter(e):
Herming, Hilde
Publisert:
2017
Forfatter(e):
Lundberg, Tove Pernilla
Publisert:
2017
Forfatter(e):
Erichsen, Bodil Chr.
Publisert:
2017
Forfatter(e):
Johansen, Hanne Marie
Publisert:
2017
Forfatter(e):
Daybell James & Svante Norrhem (Eds.)
Publisert:
2017
Forfatter(e):
Oftestad, Eivor Andersen
Publisert:
2016
Forfatter(e):
Blix Hagen, Rune
Publisert:
2016
Forfatter(e):
Folkvord, Magnhild
Publisert:
2016
Forfatter(e):
Hart, Rannveig Kaldager og Torkild Hovde Lyngstad
Publisert:
2016
Forfatter(e):
Ringdal, Siv
Publisert:
2016
Forfatter(e):
Ulvestad, Jorun
Publisert:
2016
Forfatter(e):
Bostad, Inga og Tove Pettersen
Publisert:
2015
Forfatter(e):
Nordberg, Kari mfl. (red.)
Publisert:
2015
Forfatter(e):
Ericsson, Kjersti (ed.)
Publisert:
2015