Torborg Nedreaas skrev om kjærlighetens fatale konsekvenser

Torborg Nedreaas skrev om kjærlighetens fatale konsekvenser

Torborg Nedreaas' roman «Av måneskinn gror det ingenting» har en ambivalent holdning til abortspørsmålet, mener litteraturviter Toril Moi.
Da Nedreaas' roman kom ut reagerte anmelderne estetisk og ikke politisk, sier Toril Moi.

Det er dette med det hellige ekteskapets ukrenkelighet. Nå skal du bare høre: Jeg la meg etter en gift mann. Han giftet seg da jeg var atten, jeg ville hatt ham selv, jeg ville født ungene hans. Jeg var sytten da han hadde meg første gang. Han var allerede forlovet da, men det visste jeg ikke.

I Torborg Nedreaas’ roman Av måneskinn gror det ingenting fra 1947, sitter en kvinne i en leilighet og forteller en mann om sitt ulykkelige kjærlighetsforhold til sin tidligere lærer, og hvordan det resulterte i gjentatte illegale, selvpåførte aborter.

Gjenkjenner 50-tallets sexisme

Toril Moi, litteraturviter og professor ved Duke University, valgte å lese boka til en foredragsserie hun har på Nasjonalbiblioteket. Hun er selv født i 1953, og foredragene er en litterær, personlig og historisk utforskning av 50-tallets litteratur. Men hun var ikke forberedt på hvor emosjonell denne leseopplevelsen skulle bli.

«Fordi dette intense ubehaget oppsto så ofte, fikk jeg god anledning til å studere det nærmere. Det var, tror jeg, en blanding av smerte, medlidenhet, angst, irritasjon, og sinne,» sier hun i foredraget.

– Denne romanen til Nedreaas fyller meg med skrekk og gru, blant annet fordi jeg godt husker at disse sexistiske og kvinnefiendtlige holdningene var helt vanlige, utdyper hun på telefon fra North Carolina, der hun bor.

Nedreaas sa hun støtta kvinnene som er for selvbestemt abort, men at hennes bok handler om barnets rett til å bli født.

– Jeg var for ung til å forstå holdningene fullt ut, men hørte stadig vekk om å «komme i ulykka» og hvor forferdelig det var. Jeg hørte også at man skulle vente på den eneste rette. Men da jeg var 20 år var vi plutselig midt i kvinnebevegelsen og gjorde opprør mot de holdningene. Det er interessant å gå litt tilbake og se hva som var avgjørende for at vi fikk et kvinneoppgjør.

Les også: Maktkamp, demonstrasjoner og moralsk panikk: Abort har skapt debatt i 100 år

Ambivalent til abort

I ettertid har Av måneskinn gror det ingenting blitt knytta til kampen for selvbestemt abort, men Nedreaas selv hadde en mer ambivalent holdning til abortspørsmålet. Egentlig er flere av tankene i romanen forenelige med konservative synspunkter, ifølge Moi. Hun synes det er riktigere å se på den som en forsvarstale for den ugifte kvinnes rett til å være mor, og for et ønsket barns rett til livet.


Toril Moi er en norsk litteraturviter og professor ved Duke University i Nord-Carolina, USA. Foto: Ida Irene Bergstrøm

– Nedreaas selv var kommunist på den tida hun skrev boka. Hun mente arbeiderklassens kvinner var fattige og ikke hadde råd til alle barna de fikk. Sånn sett kritiserte hun det at samfunnet gjorde abort ulovlig og straffbart.

Samtidig kjempet Nedreaas for at alle som ble gravide skulle ha muligheten til å bære fram barnet i gode kår, og at de ikke skulle drives til å ta abort på grunn av fattigdom.

– Da kampen for selvbestemt abort skjøt fart på midten av syttitallet, sa Nedreaas at hun var nokså ambivalent til dette. Hun sa hun støtta kvinnene som er for selvbestemt abort, men at hennes bok handler om barnets rett til å bli født, sier Moi.

Les også: Karl Evang var arbeiderkvinnenes mann

Kjærlighetsmyten

Et annet aspekt ved boka som skiller seg fra nåtiden er synet på kjærligheten. Romanen fremmer ukritisk et syn om at kvinners kjærlighet er hinsides fornuften. Dette var typisk for 50-tallet, forteller Moi.

– For en som er opptatt av å forstå 50-tallet, er Av måneskinn gror det ingenting et dystert uttrykk for en ideologi jeg husker fra da jeg var ung.

– Du kaller det en ideologi?

– Ja, det var dette kjærlighetssynet om at det finnes kun den ene rette. Hvis din ene rette viser seg å være brutal, foraktfull, umulig, kan du ikke frigjøre deg fra ham likevel. Denne kjærlighetsmyten førte også til den enorme skammen man ble påført ved å bli ugift mor. Feministene på 1970-tallet var sterkt kritiske til dette.

Vi lever i et samfunn med serielt monogami, og da faller teorien om den eneste rette.

Moi viser til et sitat av Lord Byron som hun mener forklarer kjærlighetsmyten: «For en mann er kjærligheten en del av hans liv, men den er kvinnens hele eksistens.»

– I romanen er kvinnens kjærlighet også det fatale i hennes liv. Fordi den er skjebnebestemt, kan hun ikke unnslippe ulykken. Samtidig er det nettopp dette romanen ønsker at leserne skal beundre henne for, denne trofastheten.

Denne skjebnebestemte kjærligheten er det vanskelig å akseptere i dag, mener Moi.

– Vi lever i et samfunn med serielt monogami, og da faller teorien om den eneste rette. Isteden bor man sammen og flytter fra hverandre igjen, eller gifter seg og skiller seg.

Les også: Agnes Mathilde Wergeland: En glemt kvinnelig lyriker

Et annet perspektiv på arbeiderklassen

For Nedreaas var abortkampen en del av arbeidernes kamp mot kapitalismen. Boka skildrer et arbeiderklassesamfunn på Gruben, og spesielt kvinnenes lidelser og de mange strikkepinneabortene de måtte gjennom. I virkeligheten var det kun kommunistpartiet som hadde rett til abort som en del av partiprogrammet sitt. Arbeiderpartiet hadde det ikke.

– Ved å gjøre dette spørsmålet så sentralt i romanen ville nok Nedreaas skape en politisk debatt, sier Moi.

Den offentlige debatten Nedreaas ønska seg, ble det likevel ikke noe av i avisspaltene. I hvert fall ikke blant anmelderne.

– Anmelderne priste de lyriske naturskildringene, og snakket en del om hvordan de ikke likte rammefortellinga. Så stort sett reagerte anmelderne estetisk og ikke politisk, sier Moi.

Tidligere i foredragsserien har Moi snakket om Jens Bjørneboe og Agnar Mykle. I lesninga av Av måneskinn gror det ingenting ble det derfor naturlig å se enkelte scener i lys av disse forfatterne, for å forsøke å forstå hvordan holdningene lignet og skilte seg fra hverandre på den tida.

Hvert verk er som en stemme som taler til oss fra et historisk perspektiv vi ikke lenger deler.

– Jens Bjørneboe har en scene i romanen Jonas, hvor to unge overklassemenn voldtar en arbeiderklassejente på 16 år. Jeg ble sjokkert av denne scenen, fordi Bjørneboe framviser det som en morsom vits. Slik er det ikke sett med dagens øyne.

Nedreaas skildrer tilværelsen slik en ung arbeiderklassejente opplever den. Det fører med seg et ganske annet perspektiv.

– Boka er med å vise oss klasseforakten som fantes på den tida, sier Moi.

Hør podcasten vår: Kjønnsavdelingen 18 – Feministisk sci-fi og kvinnefiendtlige dystopier

Fortsatt relevant i dag

Fortsatt er det mye vi kan lære av å lese bøker som Av måneskinn gror det ingenting, mener Moi. Hun påpeker at abortloven tross alt ikke ble endra på før i 1975, og at samfunnskritikken i boka fortsatt er svært relevant for flere land i dag.

– Her i USA er det flere stater som igjen prøver å gjøre abort vanskeligere eller ulovlig, og på den måten tvinger kvinner til å foreta farlige og ulovlige inngrep. Med det i tankene, kan man forstå hvor skremmende og aktuell Nedreaas roman fortsatt er. Den minner oss på hvor viktig det er å stå på krava om å bestemme over egen kropp.

Som litteraturviter har hun vært opptatt av å få til et prosjekt der det går an å bruke romaner til å forstå en tidsepoke.

– Hva kan litteraturen fortelle oss om historien?

– Hvert verk er som en stemme som taler til oss fra et historisk perspektiv vi ikke lenger deler. Du kan forstå erfaringer og følelser og tankesett på en måte det er vanskelig å få adgang til på andre måter, sier Moi og fortsetter:

– Det går ikke an å være i verden på den måten hovedpersonen er i verden på i dag. Å forstå det er utrolig viktig. Å tenke historisk er å tenke over hvor vi kommer fra, og hvordan fortiden har vært med på å skape oss.