Arkiv

Det er ikke gitt at voldelige menn som går i terapi vil slutte å slå. At terapeut og klient har en felles forståelse av voldsproblemet er avgjørende for å lykkes, mener forsker Bente Lømo.

Unge menn endrer atferd i trafikken etter ulykker selv om de fortsatt eksprimenterer med kjøring, sier forsker Rannveig Svendby. Hun mener man må inkludere perspektivene deres på tross av at de blir ansett som problemsjåfører.

Statsministeren oppfordrer til at vi skal føde flere barn, samtidig lever mange alene. Hvordan finner menn og kvinner kjærligheten, og hvilken rolle spiller kjønn på kjærlighetsmarkedet?

Selv om ledere er positivt innstilt til likestilling og familietilpasninger for ansatte av begge kjønn, bidrar de ofte til strukturell ulikestilling i praksis, ifølge Tanja Nordberg. Hun har intervjuet ledere i politiet og advokatbransjen.

Først på 1990-talet begynte forskarar for fullt å inkludere begge kjønn i helseforsking. Likevel har eit mindretal sett direkte på kjønnsforskjellane. Sara Magelssen Vambheim har funne kjønnsforskjellar i si avhandling om smerte.

Dagens abortlov ble sakte kjempet frem i løpet av 1900-tallet og har vært lik i 40 år. Debatter om kvinners rett til selvbestemmelse er et spørsmål om tillit til deres moral, mener forskere.

Den danske professoren tar faglige uenigheter på strak arm og trives med motsetninger. Det forskningspolitiske klimaet i Danmark gjorde likevel at hun valgte Sverige som arbeidssted.

Kvinner i fengsel utgjør en minoritet med kortest oppholdstid. De taper likevel ikke i konkurransen om privilegiene, skriver Ragnar Kristoffersen.

Poenget er ikke å generalisere over forskjeller mellom menn og kvinner i fengsel, men å vise hvordan ulike fangers sårbarhet slår ut i et fengselssystem som ikke tar hensyn til individuelle behov, skriver Åshild Marie Vige.  

Ny rapport viser at dobbelt så mange LHBT-personer er utsatt for diskriminering og eksludering som befolkningen for øvrig. Sannsynligheten for å være utsatt øker enda mer blant dem med minoritetskjennetegn.

Kvinnemuseet har fått midler av Kulturrådet til å rette søkelyset mot kvinners plass i norske museer. – Museene har høy tillit i samfunnet og derfor et særlig ansvar for å representere menn og kvinner på en likeverdig måte, sier prosjektleder i Anno museum, Mona Pedersen.

Skal man generalisere over forskjeller mellom menn og kvinner i fengsel, er det ikke nok å fokusere spesielt på kvinnenes situasjon, skriver Ragnar Kristoffersen.

Verdier som likestilling, inkludering og mangfold blir kvalt av den rådende styringsideologien i akademia, ifølge kritikere. Den britiske organisasjonspsykologen Kathryn Waddington mener tiden er inne for å bygge en akademisk medfølelseskultur.

Kvinner har dårligere soningsforhold enn menn, i alle fall på enkelte områder. Det viser JURKs undersøkelse som går bak tallene for å avdekke realiteten i fangers hverdag, skriver Åshild Marie Vige.

Mannsoverskuddet på toppen av akademia fortsetter. Hva kommer det av at dette mønsteret er så stabilt? spør kronikkforfatter Mari Teigen.

Mandag presenterte Stoltenbergutvalget 63 forslag til tiltak mot kjønnsforskjeller i skole og høyere utdanning. Forskjellene handler om gutters modning, men også om motivasjon, sier forskere.

En ny rapport viser at kvinner fremdeles har dårligere soningsforhold enn menn. Politikere og kriminalomsorgen har lenge ønsket en endring. – Det er et spørsmål om penger, sier jussprofessor Ragnhild Hennum.

Er guttene skolens tapere? Og er skolen best tilpasset jenter, eller blir de syke av skolestresset? I episode 19 går vi inn i hva kjønnsforskjellene i skoletiden egentlig betyr.

Norsk familiepolitikk har lagt til rette for at folk kan få de barna de ønsker seg, ikke blandet seg inn i antallet barn, ifølge forskere. De etterlyser mer forskning på fødselstrendene.

Maria Darwish vant STK-prisen for beste masteroppgave med kjønnsperspektiv ved UiO i 2018. Hun har sett nærmere på miljøengasjementet til nordiske høyreekstremister.

Hvorfor er dystopiske fortellinger som Handmaid's tale så populære? Og har science fiction et større feministisk potensial enn andre sjangre? I episode 18 setter vi fremtidsvisjoner i et feministisk perspektiv.

– Det som ble skrevet om Hannah Ryggen på åtti- og nittitallet står ikke i forhold til kunstnerskapets kvalitet og betydningen i samtiden, mener kunsthistoriker Marit Paasche.

«Sundhetslære for unge kvinder» var ei opplysningsbok som endeleg tok jenter på alvor. Øystein Skundberg ved OsloMet har analysert boka skrive av den kristne pedagogen Kristiane Skjerve i 1916. 

Hva skjer med kjønnsrollene når vi blir eldre? I episode 17 av Kjønnsavdelingen snakker vi om overgangsalder, den eldre kvinnens plass i kulturen og likestillingsutfordringer i alderdommen.

Menn produserer dobbelt så mange vitskaplege publikasjonar som kvinner. Det er i alle fall den tradisjonelle antakinga. Spesialrådgjevar og stipendiat Lynn Nygaard ved PRIO utfordrar denne påstanden i sin nyaste artikkel.

I 2018 ble saker om kvinnehelse, mannsrollen og inntektsforskjeller mellom kvinner og menn mye lest. Jordan Peterson, høyreekstremisme og avkolonisering preget nyhetsbildet og offentlig debatt, og var også tema for våre mest leste saker.

Mange store debatter i 2018 har handlet om kjønn og likestilling. Forskning på kjønn og likestilling trengs – og den må formidles, skriver Kildens direktør Linda Marie Rustad.

Å lære om hvordan grensene for akseptabel seksualitet er satt og forhandlet gjennom historien, er vesentlig for å forstå fortiden, men også vår egen tid, mener Tone Hellesund.

Hva har TV-serien Hjernevask og den kanadiske psykologiprofessoren Jordan Peterson til felles? Fenomenene er uttrykk for samme tendens i tiden, skriver Agnes Bolsø.

Tidsskrift for kjønnsforskning har fått et samfunnsengasjert redaktørpar. Beret Bråten og Mari Teigen ser frem til å være med på å påvirke forskningen på og debatten om kjønn.