Arkiv

For Lou Salomé handler det erotiske om skaperkraft, skriver Kristin Gjesdal.

– Det overrasket meg at når det først ble skrevet om kvinnefotball var vinklingen ofte negativ, sier Maria Øverli Leonsen.

For Clara Zetkin er feminisme og sosialisme to sider av samme sak, skriver Kristin Gjesdal.

Navnet «kjønnsforskning» har gitt feltet et forskningsobjekt, nemlig kjønn. I denne kronikken slår Kari Jegerstedt et slag for den feministiske vitenskapskritikken.

– Sannsynligheten for å få et tredje barn øker hvis du bor i et nabolag med mange barn, forteller Janna Bergsvik som har forsket på familiepolitikk i Norge.

Hedwig Dohm tar et vittig oppgjør med Nietzsches kvinnesyn, skriver Kristin Gjesdal.

Fagkritikk og fagdebatt er nødvendig, men må sees i sammenheng med diskusjoner om diskriminering og ulikhet i samfunnet for øvrig, skriver Lene Myong.

Bettina Brentano von Arnim forente tenkning og aktivisme, skriver Kristin Gjesdal.

Det er et tydelig gap mellom samfunnets forestillinger om syriske flyktninger i Norge, og hvordan de selv opplever virkeligheten, mener Hanne Haaland.

Abortens politiske historie i Norge har vært lang og preget av kontroverser, og debatten pågår fortsatt. Kari Tove Elvbakken har skrevet bok om emnet.

Karoline von Günderrodes skjebne overskygger livsverket, skriver Kristin Gjesdal.

Det er over eitt år sidan ein virusepidemi stengde ned det meste av samfunnet, universitets- og høgskulesektoren inkludert. Forskarar med små barn, som både har undervisningsansvar og skal forske, har kome mest i skvis, syner fersk undersøking.

Sabine Oertelt-Prigione håper pandemien og vaksineringen har gjort at flere får øynene opp for kjønnsforskjeller innenfor medisin.

Selv ikke Napoleon kunne stoppe Germaine de Staël, skriver Kristin Gjesdal.

Kristin Gjesdal retter søkelyset mot filosofihistoriens glemte kvinner i kronikkserie og ny bok.

Fagfeltet endres i tråd med behovet for å videreutvikle kunnskap om kjønn i møtet med samfunnet vi lever i, skriver Siri Øyslebø Sørensen. 

Science fiction-sjangeren kan flytte grensene for hvordan vi forstår verden, mener Ingvil Hellstrand.

På den ytre høyresiden lever sexisme og likestillingsargumenter side om side, skriver professor i sosiologi Katrine Fangen i en nylig publisert artikkel om kjønn og antiislamske holdninger i sosiale medier.

Det er fremdeles kvinner som bruker mest tid på pårørendearbeid. Men forestillingen om at det bare er kvinner som hjelper til med omsorg og oppfølging, er ikke like tydelig i en ny undersøkelse.

Helsevesenet gjør en for dårlig jobb i møte med mennesker med variasjoner i kjønnsegenskaper, slår Katrina Roen fast i en ny artikkel.

Vi kan ikke bare godta ord som virker undertrykkende eller ekskluderende, mener filosof Joey Pollock. Men når man skal endre begreper, må det skje med de riktige moralske begrunnelsene.

Ny forskning finner kvinnefrigjøring og likekjønnet begjær i Knut Hamsuns romaner fra 1890-tallet.

– Den digitale innovasjonen flytter makt fra mennesker til datamaskiner. Vi blir ofte ofre for hvilke valg teknologien tar. Vi velger det Netflix anbefaler oss og klikker på det første søkeresultatet fra Google, mener Petter Bae Brandtzæg.

Kjønnsforskningen har tilført freds- og konfliktstudier banebrytende kunnskap. Det har utfordret vår oppfatning av hva som truer internasjonal fred og sikkerhet, både internasjonalt og her hjemme, skriver Torunn L. Tryggestad.

Vår forståelse av kjønn er historisk betinget, foranderlig, og moralsk og politisk ladet, mener Ketil Slagstad.

Forskere og fagfolk etterlyser faglig bredde og spisskompetanse i et nytt regjeringsoppnevnt utvalg om kjønn og helse.

Vold mot kvinner, likelønn, abort, porno og diskriminering av minoritetsgrupper er saker vi må stå opp for også i dag, mener seks forskere på kvinnedagen.

– Samiske kvinner hadde en sterk rolle i nomadefamilien på 1700-tallet. Dette kan vi lese om i beretningene til misjonærene, som ble veldig overasket over hvor selvstendig kvinnene var og hvor mye de bestemte, sier arkeolog Ingrid Sommerseth.

Dei seinare åra er kjønn blitt ein viktig faktor i det internasjonale arbeidet mot ekstremisme. Men forskarar fryktar at når kvinner skal vere førstelineforsvar mot radikalisering, blir dei samtidig meir sårbare.

Den franske filosofen Simone de Beauvoirs analyse av kvinneundertrykkelse kan brukes til å forklare undertrykkelse av eldre også i dag, sier Tove Pettersen.