Muslimske feminister ønsker kvinnelige imamer

Skeive moskeer og kvinnemoskeer i Norge? Religionsviter Marianne Hafnor Bøe viser til et gryende muslimsk organisasjonsliv i ny artikkel om kvinnelig bønnelederskap i islam. 

Muslimske kvinner ber på ramadan
De siste årene har nye muslimske interesseorganisasjoner og tankesmier fått en stadig større plass i norsk offentlighet, forteller forsker. Illustrasjonsfoto: iStock

– Under pandemien kom feministisk islam plutselig på den offentlige agendaen i Norge, sier professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger Marianne Hafnor Bøe.

Hun har skrevet bokkapittelet «Hvem kan stå foran?» tilgjengelig i antologien Møter og mangfold: Religion og kultur i historie, samtid og skole (2022), som tar opp debatten om kvinnelige bønneledere i islam.

Debatten oppstod under covid-nedstengningen, og vitner om økende mangfold blant norske muslimske organisasjoner. 

Fredagsbønn hjemme

Den 12. mars 2020 vedtok regjeringen de strengeste nasjonale tiltakene siden andre verdenskrig. Skoler og barnehager stengte ned, i tillegg til en rekke offentlige og religiøse møtesteder.

Nedstengningen av moskeene sammenfalt med ramadan, muslimenes hellige fastemåned.

Marianne Hafnor Bøe
Det muslimske organisasjonslivet i Norge har blitt mer mangfoldig de siste årene, sier religionsforsker Marianne Hafnor Bøe. Foto: Universitetet i Stavanger.

– Det er en tid hvor mange muslimer er vant til å være sammen i større fellesskap. På fredagene strømmer de til moskeene for å delta i fellesbønn, forteller Bøe.

For å rettlede norske muslimer som plutselig ble nødt til å gjennomføre fellesbønn i hjemmet, la Islamsk Råd Norge ut en bønneveiledningsplakat på Facebook.

– Over hundre trykket «like», men det kom også mange sinte- og gråtefjes.

Veiledningen forutsatte nemlig at bønnelederen var en mann.  

Islamsk Råd Norge la ved flere illustrasjonsbilder i innlegget som skulle vise hvordan bønnen burde praktiseres. Her stod mennene og guttene foran, mens kvinnene ble stående i bakgrunnen.

Blant dem som reagerte, var flere muslimske kvinner:

– Noen innvendte for eksempel at de selv ledet fellesbønnen i sine hjem fordi de var den i familien som kjente religionen best. Enkelte påpekte at det ikke var enighet om dette spørsmålet blant muslimer, og at IRNs veiledning stod i strid med slik mange praktiserte dette hjemme.

Andre mente at veiledningen var «som tatt ut av en lærebok i patriarki», ifølge et oppslag i Vårt Land

Om Islamsk Råd Norge

Islamsk Råd Norge (IRN) er en interesseorganisasjon for islamske trossamfunn og organisasjoner i Norge.

Den ble stiftet i 1993, og har i dag 57 medlemsorganisasjoner, inkludert moskeer, muslimske studentforeninger og veldedige foreninger, ifølge deres nettsider.

IRN sitt hovedformål er å arbeide for at muslimer kan leve i samsvar med islamsk lære i det norske samfunnet og bidra til å bygge opp en norsk-muslimsk identitet.

Muslimsk mangfold i Norge

Diskusjonen om kvinnelige bønneledere er ikke ny blant norske muslimer.

– Dette er en diskusjon som har pågått i lang tid, påpeker Bøe.

Det var derimot første gang at temaet var gjenstand for offentlig diskusjon i Norge. Først på Facebook, og så i enkelte aviser.

– Plutselig var feministisk islam på den offentlige agendaen i Norge. Det var noe helt nytt, faktisk.

De siste årene har man dessuten sett fremveksten av stadig nye interesseorganisasjoner og tankesmier.

Bøe forteller at feministiske ideer har versert lenge blant norske muslimer, men at fremvekstene av islamsk feminisme i offentligheten føyer seg inn i en lengre prosess mot et større religionsmangfold — både i storsamfunnet, og blant norske muslimer spesielt.

I tillegg til at det finnes flere trosretninger i islam, praktiserer muslimer religionen sin på svært ulike måter, poengterer forskeren.

Ifølge henne klarer ikke statistikken å fange opp alle disse nyansene. Statistikken i Norge er basert på medlemskap i muslimske trossamfunn, men det finnes også muslimer som ikke er medlem av noen religiøs organisasjon.

– Noen har et løsere forhold til religionen sin. De deltar for eksempel ikke under ramadan, og praktiserer hverken bønn, faste eller andre islamske ritualer.

– Det kan også handle om at de er uenige i verdier eller tolkninger som frontes av etablerte trossamfunn.

Gryende muslimsk offentlighet

Islamsk Råd Norge var lenge landets eneste offisielle representant for muslimske trossamfunn. 

– De har hatt en viktig rolle i å representere norske muslimer ovenfor myndighetene i saker hvor muslimer har hatt behov for talspersoner.

I 2017 ble IRN rammet av kontroverser: Én konsekvens var at flere medlemsorganisasjoner meldte seg ut og opprettet en mer moderat paraplyorganisasjon: Muslimsk Dialognettverk.

– De siste årene har man dessuten sett fremveksten av stadig nye interesseorganisasjoner og tankesmier. Disse har også fått en større plass i offentligheten, sier Bøe.

Flere av organisasjonene, som Hikmah-huset og Salam, arbeider aktivt for kjønnslikestilling og inkludering. Ved å tilpasse islam til en aktuell norsk kontekst, representerer disse foreningene nye strømninger blant norske muslimer, mener forskeren.

– Vi som har engasjert oss i Hikmah-huset arbeider ut ifra progressiv islamsk tankegang. Vi ønsker å bygge et inkluderende hus som muslimer og ikke-muslimer kan oppsøke, enten man er kvinne, skeiv eller har en funksjonsnedsettelse, sier representant for Hikmah-huset Amina Selimovic.

Hun er universitetslektor i interreligiøse studier ved Universitet i Oslo, og var med å sette fyr på debatten om kvinnelige bønneledere våren 2020.

– Kronikken jeg skrev sammen med Rania al Nahi var en reaksjon på Islamsk Råd Norges forsøk å innskrenke kvinners rolle som religiøse ledere i egen familie, sier Selimovic.

Når de har fredagsbønn med kvinnelige bønneledere er det bare kvinner i salen.

I kronikken trakk de fram eksempler på historiske rollemodeller og viste til at det finnes et stort tolknings- og praksisrom blant norske muslimer.

– Debatten i 2020 springer ut ifra en situasjon der patriarkalske og tradisjonelle kjønnsrollemønster for ofte ble fremmet som «typisk islamske», mens andre måter å tenke og praktisere islam på ble utelatt fra den offentlige samtalen.

Om Hikmah-huset

Hikmah-huset er en ideell organisasjon stiftet i 2019.

Den drives av et arbeidende styre som er aktivt på flere områder, blant annet kunnskapsformidling rettet mot muslimer og det norske storsamfunnet.

Organisasjonen har også rettet søkelys mot det de anser som viktige samtidsutfordringer, som negativ sosial kontroll og utenforskap.

Rådgivning, workshop og kurs er også en sentral del av deres arbeid.

For et likestilt islam

Ifølge religionsforsker Marianne Hafnor Bøe, fanger Hikmah-huset opp deler av en muslimsk-feministisk tolkningsretning.

– Islamske feminister mener at islam står for rettferdighet, og at likestilling mellom kjønn er fult mulig innenfor religionen.

Diskusjonen om kjønnslikestilling har rullet og gått i andre europeiske land.

– Dette er diskusjoner som mange muslimer har vært opptatt av i flere tiår allerede, og etter hvert finnes det også organisasjoner internasjonalt som fremmer idealet om kjønnslikestilling.

Deriblant flere moskeer, som Mariam-moskeen i København, Fatima-moskeen i Paris, Ibn Rushd-Goethe moskeen i Berlin, og den britiske organisasjonen Inclusive Mosque Initiative.

– Flere av disse moskeene har kvinnelige imamer. Den i Berlin har dessuten imamer som er skeive, og vier samkjønnede par. Sånn sett er de ganske ytterliggående.

Inkluderende samlingssteder i Skandinavia  

Den danske Mariam-moskeen i København er ikke fullt så radikal, men skiller seg fra tradisjonelle moskeer ved at den kun er åpen for kvinner, forteller Bøe.

– Når de har fredagsbønn med kvinnelige bønneledere er det bare kvinner i salen. Det er ikke like kontroversielt som når menn og kvinner sitter sammen, poengterer hun.

I likhet med andre progressive moskeer, er inkludering et viktig ideal for danskene i Mariam-moskeen.

Amina Selimovic
Universitetslektor Amina Selimovic var aktiv i debatten om kvinnelige bønneledere. Hun ønsker flere inkluderende møteplasser for norske muslimer. Foto: Universitetet i Oslo

– De gjør et poeng ut av at alle er velkomne. Det er ikke sånn at kvinnene må sitte i en annen del av moskeen, som ofte er mer kummerlig, og hvor de ikke kan se imamen, og bare hører ham gjennom dårlige høyttalere. 

På bønneteppene i Mariam-moskeen ber også sunni- og sjiamuslimer side om side, også uavhengig av etnisitet og språkbakgrunn, forteller hun.

Per i dag finnes det ingen «feministisk moské» i Norge. Men ifølge representant for Hikmah-huset, Amina Selimovic, har flere norske muslimer ytret et ønske om å åpne både skeive moskeer, kvinnemoskeer og inkluderende moskeer på norsk jord.

– Blant annet har Salam forsøkt å skape et fysisk sted for rituell praksis.

Selv om den norske muslimske befolkningen er ung sammenliknet med andre vesteuropeiske land, har Selimovic troen på at slike konsepter kan være levedyktige i Norge.

– Hikmah-huset arbeider målrettet for å etablere ressurssentre der forskjellige aktiviteter kan gjennomføres, deriblant bønn og spirituell rådgivning. Vi håper å ha gode nyheter om ikke så altfor lenge, sier hun.

Da skal man ikke se bort fra at de også får kvinnelige bønneledere.

– Hikmah-huset bruker til og med ordet imam, forklarer religionsforsker Marianne Hafnor Bøe.

– Det er det samme som en bønneleder, og betyr «den som står foran».

Teologisk uenighet om kvinnelige bønneledere

Koranen sier ingenting om hvem som kan være imam eller hvorvidt kvinner kan «stå foran» eller ikke, forklarer Bøe.

– Men muslimer vender seg gjerne til Hadith-literaturen, altså fortellingene om hva profeten Mohammed sa og gjorde, for å finne svar.

Hadith-litteraturen åpner for ulike tolkninger:

Konservative muslimer som mener at kvinner ikke bør lede mannlige forsamlinger, henviser gjerne til noe profeten skal ha sagt — nemlig at «de som betror sine saker til en kvinne, vil aldri lykkes».

Utviklingen går i ulike retninger. 

– Denne hadithen er svært omdiskutert. Blant annet mener flere feminister at sitatet er tatt ut av kontekst.

I stedet viser feministene til en hadith om Umm Waraqa, en av profeten Mohammeds kvinnelige følgesvenner som skal ha gjort seg bemerket for sin fremragende religiøse kunnskap, forteller Bøe.

– Ifølge historien skal profeten altså ha bedt Umm Waraqa om å lede sin husstand i bønn.

– Mens noen bruker hadithen for å argumentere for at kvinner kan være bønneledere, vil andre mene at den har begrenset gyldighet.

Det er altså ingen teologisk enighet om hvorvidt muslimske kvinner kan lede bønn når menn er til stede.

– Dette var selve poenget med diskusjonen Hikmah-huset startet. Nemlig at det konservative synet som Islamsk Råd Norge representerer bare er ett syn som ikke bør tres over hodet på alle andre muslimer.

Mangfold og polarisering hånd i hånd

Religionsmangfoldet som Bøe beskriver i artikkelen sin, omfatter mer enn de feministiske nydannelsene.  

– Det har også dukket opp mer konservative alternativer de siste årene, sier hun.

– Hvis vi skal snakke om et økende mangfold, må man også ha med disse organisasjonene. Utviklingen går i ulike retninger.

Grenseoppgangene mellom de ulike tilnærmingene til kjønn er ikke alltid like tydelig, og debatten fortoner seg ofte som pågående dragkamper mellom ulike ståsted, forteller Bøe. 

– Selv om det finnes ulike syn, er det likevel tegn til at forholdet mellom kjønn står høyt på dagsorden i norske muslimske miljøer, legger hun til.

Innafor/utafor

I et stadig mer pluralisert miljø finner Hikmah-huset og Salam sin konservative motsats i organisasjoner som Det Islamske Nettverk (Islam Net).

Islam Net har en svært konservativ, såkalt salafistisk, profil.

– De har for eksempel blitt kritisert for å drive med kjønnssegregering. Når de har arrangementer, sitter menn og kvinner på hver sin side av lokalet.

Fordi organisasjoner som Islam Net havner på kant med norske likestillingsidealer, står de automatisk i fare for å miste sin plass ved det offentlige forhandlingsbordet, sier Bøe.

– Det diskuteres stadig flere krav til trossamfunn når det gjelder likestilling, som hvor mange kvinner som skal sitte i styrene. Det legges også opp til en viss kjønnsbalanse i verv og stillinger.

– Der er progressive organisasjoner som Hikmah-huset på linje med statlige føringer. De inkluderes som dialogpartnere, og får gehør for sine prosjekter.

I konkurransen om å kunne representere muslimer i den norske offentligheten, er de som forskjellsbehandler på bakgrunn av kjønn dårligere stilt, mener Bøe.

Hun advarer om at denne situasjonen kan skape nye former for ekskludering.

– En slik ekskludering vil ikke tjene det muslimske religionsmangfoldet på sikt, og kan bidra til ytterligere polarisering.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.