Årets andre utgave av Tidsskrift for kjønnsforskning er et åpent nummer som består av tre artikler. Fellesnevneren for de tre artiklene er et grunnleggende kritisk prosjekt, som vi i kraft av vår rolle som tidsskriftredaktør, men også som underviser på kjønnsforskningsfeltet, ønsker å formidle. Gjennom nærlesning av samtidige tekster, diskursanalyse og retorikkanalyse av tekster fra nær forhistorie gir artiklene perspektiver til dagsaktuelle debatter. Tekstene tar opp noen helt sentrale gjennomgangstema i feltets historie: disiplinering av kroppen, kontroverser om feminisme og sexistiske og rasistiske strukturer som påvirker enkeltpersoners og gruppers livsvilkår. Tekstene illustrerer hvordan verktøy fra den feministiske og antirasistiske verktøykassa, som vi forsøker å dele med studenter i faget, kan brukes til å forstå disse temaene og fenomenene både i samtid og i fortid.
I den første artikkelen i denne utgaven analyserer Hilde Berit Moen representasjoner av kropp og kjønn med utgangspunkt i norske ukeblader på 1970-tallet. I artikkelen utforsker Moen hvordan kropp ble forstått som en arena for selvoptimalisering og disiplinering, gjennom en kritisk analyse av ukebladet Hjemmet. Moen identifiserer ulike diskurser om slanking, skjønnhet, moral og styring som trekker leserne mot et smalt og normativt kroppsideal, og hun kobler dette til fremveksten av spiseforstyrrelser, som skjøt fart på samme tid. Ukebladenes moralske imperativ om å oppnå et tynnhetsideal fremstår grunnleggende konservativt og stod i kontrast til fremveksten av kvinnebevegelsen på samme tid. Eksemplene Moen analyserer, tilhører sin tid, men artikkelen oppleves aktuell, fordi den samme disiplineringa pågår i dag, om enn i et annet språk. Imperativet om selvoptimalisering, så vel som de konkrete diskursene Moen identifiserer, er gjenkjennelig for alle som har tatt seg en tur på Instagram eller andre sosiale medier hvor fitnesstrender, kalorifattige oppskrifter og tips for strøkne hjem florerer.
Konservative former for feminisme og antifeminisme er tema i den andre artikkelen, forfattet av Simon Gramvik. I artikkelen belyser Gramvik kontroverser om kvinneforskning og kjønnsforskning og gir innblikk i forløpet til utgivelsen av Christina Hoff Sommers’ mest kjente verk, Who Stole Feminism?, som kom i 1992. Utgivelsen ble av mange lest som antifeministisk. Sommers selv omtalte seg som en liberal feminist og gikk til angrep på dem hun beskrev som «gender feminists». Fremfor å kategorisere Sommers’ standpunkter har Gramviks analyse som mål å forstå hvordan Christina Hoff Sommers’ politiske motiver tok form gjennom den såkalte kulturkrigen i USA ved inngangen til 1990-tallet. Gramvik undersøker den offentlige polemikken mellom Sommers og Marilyn Friedman og viser hvordan personkonflikten utspilte seg på en måte som gav lite faglig utvikling, men som likevel fikk stor samfunnsmessig påvirkning. Analysen gir innsikt i noen av de personlige mekanismene som eskalerte til konflikt, og bidrar dermed med perspektiver som også er relevante for å forstå debatter om kjønn som foregår i norsk kontekst i dag.
I nummerets siste artikkel nærleser Mathias Danbolt og Lene Myong utgivelsen Den sorte mand: Racisme, woke og hvidhed i dansk litteratur av litteraturkritikeren Klaus Rothstein (2023). I boka undersøker Rothstein svarthet som motiv i dansk litteratur fra 1700-tallet. Danbolt og Myong tar utgangspunkt i perspektiver fra kritiske studier av svarthet som forskningsfelt og viser hvordan Rothsteins bok reproduserer antisvart rasisme gjennom konstruksjonen av et hvitt, liberalt, ikke-rasistisk ståsted. Med utgangspunkt i dette ståstedet blir såkalt anti-wokeness, som også er grunnleggende kritisk til alle former for antirasisme, normalisert og intellektualisert. Danbolt og Myong viser hvordan retorikken i Rothsteins bok, og mer implisitt lignende litteratur i samme tradisjon, bidrar til å delegitimere forskning omkring svarthet og antirasisme, så vel som til en normalisering og uskyldiggjøring av antisvart rasisme i Norden. Artikkelen utgjør et viktig bidrag i kraft av å ta i bruk kritiske perspektiver som står sentralt i kjønnsforskningsfeltet, til å analysere Rothsteins bok som et bilde på noen større konservative tendenser i samfunnet.
Vi håper lesingen vil engasjere!
Siri Øyslebø Sørensen og Elisabeth Stubberud
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0