Sammendrag
I denne artikkelen undersøker jeg representasjoner av kropp og kjønn ved inngangen til 1970-tallet. Det var på dette tidspunktet i historien at spiseproblematikk som fenomen vokste fram og etablerte seg med det omfang vi kjenner i dag. Dette var også inngangen til senmodernitetens avtradisjonalisering og individualisme. Artikkelen utforsker tidsepokens kroppsforståelse og kroppskår gjennom kritisk diskursanalyse av spalten «Hjemmets slankeservice» og reklame, reportasjer og annonser i 25 utgaver av ukebladet Hjemmet, årgang 1973. Resultatene viser at spaltens lesere primært er jenter og unge kvinner. Fem diskurser er sentrale i bladet: en slankediskurs, en skjønnhetsdiskurs, en helsediskurs, en moralsk diskurs og en styringsdiskurs. Spalten og øvrig materiale i bladet representerer til sammen en kroppsoppfatning uten rom for variasjon eller alternative forståelser av kroppsform og kroppsvekt. Det moralske imperativet om å oppnå «tynnhetsidealet» blir legitimert og understreket av referanser til standardiserte kroppsmål for det «normale».
Nøkkelord: kropp, kultur, senmodernitet, spiseproblematikk, kvantifisering, disiplinering, kritisk diskursanalyse
Les hele artikkelen på Idunn.no: https://doi.org/10.18261/tfk.48.2.2
Dette er en Open Access artikkel distribuert under vilkårene Creative Commons CC-BY-NC 4.0
