Kvinne- og herrefotballen dekkes ulikt i aviser

– Det er forskjell på hvor mye som skrives om kvinnefotball i forhold til herrefotball.

Maria Øverli Leonsen har studert fotballdekningen i Fædrelandsvennen og Agderposten og hvordan kvinnefotballaget Amazon Grimstad og herrefotballaget FK Jerv blir skrevet om. 

– Det er også forskjell på hvor ofte og hvor mye spalteplass hvert lag får. Herrelaget kan bli dekket med en hel side i avisen, mens kvinnelaget kanskje får en liten notis, sier Leonsen.

Hun har skrevet masteroppgave om temaet, og en artikkelversjon av oppgaven er publisert i den ferske utgaven av Tidsskrift for kjønnsforskning.

Overvekt av negative saker

– Det som overrasket meg i de to avisene var at når det først ble skrevet om kvinnefotball var vinklingen ofte negativ. Det handlet gjerne om ting rundt fotballen, som dårlig økonomi eller trøbbel med å få sponsorer.

Når avisene skrev om herrelaget var viljen til å vinkle ting positivt ofte større, selv om de hadde tapt en kamp. Det ble hyppigere trukket frem en god individuell prestasjon fra en spiller for eksempel, utdyper Leonsen.

Avisene er også flinkere til å rekonstruere dramaet som utspilte seg i kampen når de skriver om herrelaget, forteller Leonsen.

– Det er ikke det at det aldri skrives om omstendighetene rundt herreklubben, men det kommer litt i bakgrunnen når det skrives så mye om herrelaget.

– Det negative rundt kvinnelaget får desto mer oppmerksomhet når det skrives så lite om laget, sier Leonsen.

Har bevist at de er gode

Leonsen studerte mediedekningen i perioden 2014 til 2017. Da var Jerv inne i en god periode, mens det gikk dårligere for Amazon. Kvinnelaget spilte likevel i toppserien i 2014-sesongen og er et av de første kvinnelagene som er dannet i Norge, trekker Leonsen frem.

– Må kvinnefotballspillere prestere bedre enn mennene for å få samme oppmerksomhet?

– Det er lett å tenke at det ikke holder å bevise, man må overbevise.

Det negative rundt kvinnelaget får mer oppmerksomhet når det skrives så lite om laget.

– I mange tilfeller tenker jeg det ikke er så mye å overbevise om. Noen av verdens beste fotballspillere er norske kvinner. De har allerede vist hvor gode de er.

For Leonsen har fotball vært en lidenskap hele livet og hun spilte selv i ungdomstiden. Hun har også opplevd at jentelaget hun spilte på måtte jobbe hardere for å få oppmerksomhet og hyllest i media og i klubben når de vant cuper og presterte bra. 

Bare mannlige journalister

Det er ikke bare i mediene Leonsen har sett forskjeller. Fotballspillere Leonsen intervjuet fortalte blant annet om da ordføreren i Grimstad utsatte et kommunestyremøte fordi Jerv skulle møte fotballaget Brann. Det samme har ikke skjedd for kvinnelaget, påpeker Leonsen. 

– Lokale sponsorer velger også herrelaget foran kvinnelaget, og det reproduserer en idé om at herreidrett er viktigere og mer verdifull å sponse enn kvinneidrett, sier Leonsen.

Hun trekker i tillegg frem tildelingen av banetider der herrelaget ofte får bedre treningstider og bedre baner.

Les også: Vil kvinnefotball noen gang bli bare fotball?

– Media er en viktig del av dette. De tar valg, og velger å skrive mer og på en annen måte når de dekker herrefotball.

Leonsen fant ut at det kun var mannlige journalister som skrev om fotball i de to avisene i perioden hun undersøkte.

– Det er nok ikke bevisst, men det kan ha noe å si at menn skriver om menn.

Må prioritere ressurser

Sjefredaktør Eivind Ljøstad i Færdrelandsvennen bekrefter at avisen skriver mer om herrefotball enn om kvinnefotball og er ikke overrasket over funnene til Leonsen. 

– Vi skriver ikke så mye om Amazon, men ikke så mye om Jerv heller, med mindre de presterer på høyt sportslig nivå, sier Ljøstad og forklarer at lagene ligger litt utenfor avisens geografiske kjerneområde. 

Han mener at forskjellene i dekningen av kvinne- og herrelaget ikke har noe med kjønn å gjøre, men med interesse fra leserne.

Les også: Arabisk kvinnefotball: støtta av regimet, men bryt fortsatt sosiale normer

– Herrefotballen er mer populær, men for håndball er det motsatt i området. Vi skriver sikkert fire ganger så mye om damehåndballaget som om herrehåndballaget, og da skriver vi definitivt om det sportslige, sier Ljøstad.

– Har det noe å si at det bare var mannlige journalister som skrev om fotball?

– Det er dumt selvfølgelig, og vi sliter med det. Men hvis vi hadde hatt en kvinnelig sportsjournalist på den tiden hadde ikke prioriteringen vært veldig annerledes.

– Jeg tenker at det ikke faller under vårt samfunnsansvar å løfte ulike idretter, men vi skal selvfølgelig ikke nedprioritere. Vi må prioritere ressursene våre knallhardt og da går det på interesse og prestasjon for lagene, sier Ljøstad.

Siden Leonsens forskning på avisartikler mellom 2014 og 2017 tror ikke Ljøstad det er noen endringer i hvor mye avisen dekker hvert av lagene. 

Opptatt av å se bak resultatene 

Heller ikke Øystein Bjerkestrand, digitalredaktør med ansvar for sport i Agderposten, synes funnene er overraskende. Han sier at avisen alltid prøver å finne de mest interessante nyhetene om fotballklubbene. 

– Vi prøver mer og mer å se mer bak det sportslige, heller enn å bare refere kamper. Det har vi kanskje vært bedre på når det kommer til Amazon, sier Bjerkestrand.

Han legger til at avisen prøver å være like kritiske til Jerv, og at de har skrevet mye om økonomien til også den klubben den siste tiden. 

– Vi må dekke nyhetsbildet, og Amazon har slitt veldig økonomisk. Det ville vært en tjenesteforsømmelse å ikke skrive om det. 

Les også: Journalister velger oftest mannlige professorer som kilder

Bjerkestrand mener de kunne hatt flere positive saker om Amazon også, men at det også er et spørsmål om interesse og hvor de får flest lesere. 

– Men når noe er en god sak spiller det ingen rolle for våre lesere om det er herre- eller kvinnefotball det handler om. 

Også Agderposten har slitt med å finne kvinnelige sportsjournalister, men ønsker å få opp kjønnsbalansen blant journalistene som dekker sport, opplyser Bjerkestrand. 

Kommersielle aktører

Førstelektor i medier og journalistikk ved NLA Høgskolen, Liv Iren Hognestad, forsket også på mediedekningen av kvinne- og herrefotball for noen år siden. I tre regionaviser på Sørlandet og i Rogaland så hun at fotballen fikk stor oppmerksomhet, men at det i hovedsak handlet om menn.

Hun intervjuet sportslederne i avisene, og de fortalte at mye av fotballstoffet om herrene traff publikum bedre.

– Mediene er kommersielle aktører. Sportslederne sa at det var helt tydelige forskjeller i interessen fra lesere, og det var et større engasjement rundt herrefotballen, sier Hognestad.

– Ut fra funnene i min undersøkelse kan det virke som at noe av det sikreste man som kvinne kan gjøre hvis man vil unngå medienes søkelys, er å spille fotball. Det er det ikke alle som ønsker når de leverer gode prestasjoner, sier Hognestad.

Hun mener mediedekningen er viktig fordi unge jenter som spiller fotball har lyst på forbilder de kjenner seg igjen i.

– Fotball er en største idretten for jenter og kvinner i Norge, men det har i liten grad blitt vist i de tradisjonelle mediene, sier Hognestad.

Det er nyhetskriteriet «identifikasjon» som er viktig her, altså at leserne skal kjenne seg igjen i det som skrives. Det treffer ikke alltid mediene på, mener Hognestad.

Har blitt bedre

Selv om det fortsatt skrives mer om herrefotball tror Leonsen at kjønnsbalansen har blitt bedre i de fleste aviser de siste årene.

– Men man må være bevisste. Det handler om at mediene må prioritere å også skrive om kvinnefotball. Når en journalist refererer fra en kvinnekamp kunne journalisten skrevet om den på samme måte som en herrekamp, sier Leonsen.

Med det mener hun at journalisten blant annet kan trekke frem individuelle prestasjoner eller gjenfortelle dramaet fra kampen.

Mediene må prioritere å også skrive om kvinnefotball.

Også Hognestad har inntrykk at av det har vært en utvikling de siste årene.

– Jeg opplever at det er en økning i dekningen av kvinnefotballen. Man ser flere kvinnelige reportere og kommentatorer, og det er en positiv utvikling. Spørsmålet er om det går raskt nok, sier Hognestad.

Blant annet er flere kamper i øverste divisjon for kvinner tilgjengelig på TV og strømmetjenester. Det når likevel på langt nær så bredt ut som herrefotballen, mener hun.

Men, selv om hun ikke har forsket på kjønnsbalansen i fotballdekningen i det siste, har hun fortsatt inntrykk av at det er forskjeller.

– Men er 50–50 en riktig målsetning? Fotballen dominerer veldig i forhold til andre idretter, og spørsmålet er om det er andre idretter som fortjener mer oppmerksomhet, spør Hognestad seg.

– Man vil aldri kunne speile virkeligheten helt, det er en utopi.

Det eneste mediene kan gjøre, mener hun, er å ta best mulig valg.

– Jeg opplever at det er en utvikling i retning av mer balanse, både i mediene og i klubbene

Kan være mer på tilbudssiden

Hognestad mener det ikke nødvendigvis bare er mediene som må sørge for oppmerksomheten rundt kvinnefotballen. Klubbene må også spørre seg hvordan de kan gjøre produktet sitt mer attraktivt, ifølge forskeren.

– For å få medieoppmerksomhet må klubbene og utøverne være litt på tilbudssiden. De må kontakte redaksjoner, tipse om ting og stille opp.

Jeg opplever at det er en utvikling i retning av mer balanse.

– Man kan ikke kreve at det blir et større mangfold uten at man åpner munnen selv, sier Hognestad.

Sportslederne hun intervjuet i sin forskning mente idrettsutøverne måtte by mer på seg selv. Mediene vil også ha såkalte «sitatmaskiner» som gir gode uttalelser til mediene.  

– Men det kommer med en viss trening i mediehåndtering. Man er ikke en sitatmaskin på første intervju. En del mannlige fotballspillere blir tryggere fordi de snakker mer med mediene, sier Hognestad.

Klubbene og spillerne kan også bruke sosiale medier mer aktivt for å kommunisere med supportere, og er ikke like avhengige av de tradisjonelle mediene, påpeker Hognestad.