Vold i likekjønnede forhold skyves under teppet

‒ Jeg har aldri jobbet så hardt i mitt liv for å få en artikkel publisert, sier Carolina Øverlien.

Hun er forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og har nylig skrevet en artikkel om vold i unge, samkjønnede par.

Lukket miljø

‒ Det var utrolig vanskelig å finne informanter, og det var nok flere grunner til det, forteller hun.

‒ Jeg opplevde at LHBTQ-miljøet var ganske lukket for meg som forsker, selv om jeg har mange kontakter. Mange var redde for å bli mer stigmatisert hvis de løftet frem voldssaker. Noen ville at tematikken skulle snakkes om, men det var mange stengte dører.

Selv om Øverlien kun fant fire unge mennesker fra Norge og Sverige som ville stå frem med sine historier, mener hun det er viktig at stemmene deres blir hørt.

‒ De har viktige ting å fortelle oss. Vi kan gjøre større studier senere, men nå må vi først finne ut hva som er spesielt med unge som opplever vold i et samkjønnet forhold.

Les også: Kvinner er mer utsatt for grov partnervold

Vanskelig å avdekke

I artikkelen ville Øverlien først finne likhetene med vold i heterofile parforhold, for så å løfte frem det som er spesielt for likekjønnede par. Hun mener at de er en ekstra utsatt gruppe.

‒ Alle voldsutsatte er i en belastende situasjon, men disse ungdommene har det ekstra vanskelig, sier hun.

‒ Det er alltid utfordrende å skulle fortelle noen at man er utsatt for vold. Det er mye stigma rundt det. Disse ungdommene skal ikke bare fortelle at de er voldsutsatte og kanskje trenger hjelp. De må også fortelle at de er i et likekjønnet forhold. Mange opplever det som tungt.

Dette var en utfordring for de fire intervjuobjektene, som var to gutter og to jenter. De opplevde allerede å være en byrde for sine nærmeste. Begge guttene Øverlien snakket med var utsatt for vold fra klassekamerater på grunn av legningen deres.

Vi har en forestilling om at vold ikke skjer i jenters relasjoner.

‒ De føler seg allerede annerledes. Så skal de i tillegg forklare at de blir utsatt for vold av sin første kjæreste. Det blir veldig vanskelig å gjøre, mener hun.

Den ene gutten hadde søkt kontakt med eldre menn på nettet fra han var vedig ung. Han mente han ville ha vært tryggere hvis han hadde vokst opp i et miljø med mindre homofobi.

‒ Gutter som han er veldig utsatt, og presses ut i miljøer de er for unge til å manøvrere, sier Øverlien.

‒ Det blir vanskeligere å søke hjelp, samtidig som det blir lettere å havne i situasjoner hvor man kan bli utsatt for vold. Vi forskere må tørre å løfte frem denne problematikken.

Også vold blant jenter

Hun forteller at hjelpeapparatet ofte er dårlig på å fange opp vold i likekjønnede forhold, spesielt mellom jenter. Idéen om at det er menn som utsetter kvinner for vold står fremdeles sterkt, særlig i Sverige.

‒ Vi har en forestilling om at vold ikke skjer i jenters relasjoner, sier hun.

‒ Den ene svenske jenta synes det nesten var umulig å definere det hun ble utsatt for som vold, selv når kjæresten tok kvelertak på henne. Hun tenkte at det sikkert ikke gikk bra med kjæresten, at hun kanskje var psykisk syk. Hun slet med å se på seg selv som voldsutsatt. Og da blir overgrepene enda mer usynlige, tenker jeg.

En av guttene hun skriver om i artikkelen gikk i parterapi med kjæresten sin, men volden kom aldri frem.

‒ Terapeuten stilte aldri spørsmål om volden. Så jeg tror det er enda vanskeligere å se volden i likekjønnede forhold, mener Øverlien.

Kjønnsnøytralt

Øverlien forklarer at vold innad i parforhold kan være utfordrende å definere. Såkalt «Intimate Partner Violence» (IPV) kan i grove trekk deles i fysisk, psykologisk og seksuell vold. I tillegg har man de siste årene begynt å se nærmere på digital vold, en form for psykologisk vold som foregår i digitale arenaer.

‒ Jeg tror de fleste kobler det til kjønn, at det hovedsakelig handler om menns vold mot kvinner, sier hun.

Digital vold forekommer også i voksne relasjoner. 

‒ Gjerne voksne menns vold mot voksne kvinner i nære relasjoner. Egentlig er jo IPV et kjønns- og aldersnøytralt begrep. Det burde burde derfor også kunne handle om kvinners vold mot menn, vold i unges nære relasjoner, eller vold i samkjønnede forhold. Men det gjør det sjelden i realiteten.

Les også: Unge jenter som blir slått av kjæresten unngår ordet vold

Digital vold

Hun mener forskningen ligger flere år bak den digitale utviklingen, som er spesielt viktig når det gjelder ungdom. Voldsforskning har i hovedsak omhandlet det som skjer ansikt til ansikt.

‒ Det handler om å shame noen man har eller har hatt en nær, romantisk relasjon til, ved å krenke eller true dem via sosiale medier, forteller Øverlien.

‒ Digital vold forekommer også i voksne relasjoner. Men det var de unge som trakk dette med i forskningen da sosiale medier virkelig begynte å ta av. Unge har andre betingelser enn voksne. Volden får andre uttrykk, for eksempel fordi de er enda mer på digitale medier enn voksne. De har mye av livet sitt der.

Vold blant ungdom har mange likhetstrekk med vold mellom voksne. Opplevelsen av vold i et intimt forhold er den samme. Samtidig går unge på skole, bor gjerne med foreldrene sine, og har egne rettigheter. Rammene er dermed annerledes.

‒ Men når vi intervjuer en sekstenåring og hun beskriver volden kjæresten utøver, er det veldig likt hva en trettiåtte år gammel kvinne ville fortalt, mener Øverlien.

Ønsker å fortelle

Det er spesielt utfordrende å studere vold blant unge homofile. Ungdom identifiserer seg ofte ikke like sterkt med legningen sin. Mange eksperimenterer, uten å ha en klar tanke om at de er homofile. Øverlien mener dette er en annen grunn til at så få ville stå frem i studien hennes.

Ungdom som har hatt det vanskelig er ofte innstilt på å få det ut.

‒ Men når vi først fikk snakket med dem, var de utrolig åpne. De hadde mange tanker rundt det de hadde opplevd, sier hun.

‒ Hvordan gikk du frem for å få dem til å fortelle?

‒ Som med andre ungdommer. Man skaper en trygg intervjusituasjon, med tydelige rammer. Vi mennesker liker å fortelle ting som er viktige for oss. Ungdom som har hatt det vanskelig er ofte innstilt på å få det ut. Jeg har møtt mange ungdommer som vil fortelle slik at andre unge kan lære at det ikke skal være sånn.

Psykologisk vold

De fire ungdommene, som i artikkelen har fått navnene Magnus, Marcus, Camilla og Tone, la mye vekt på den psykologiske volden de hadde opplevd. Der den fysiske volden kunne fremstå mer som utbrudd, var den psykologiske volden nærmest konstant. Øverlien forteller at voldsutsatte ofte kan synes at samfunnet er for fiksert på den fysiske volden, selv om den psykologiske volden kan oppleves vanskeligst.

‒ Det var mange likheter med voldsofre fra heterofile forhold ‒ de føler seg isolert, får livene sine begrenset, opplever redsel og skam, og volden eskalerer når de prøver å ende forholdet, sier hun.

For å gjøre en mer metodisk analyse av intervjuene, brukte Øverlien en metode kalt «listening guide». Det er et kvalitativt verktøy hvor man går gjennom intervjuet steg for steg for å avdekke nye sider ved det informanten forteller.

‒ For eksempel lager man såkalte «I poems», hvor man tar alle setninger hvor intervjuobjektet brukte ordet «jeg» og fokuserer på dem. Slik kan man virkelig se på det subjektive i opplevelsen. Man kommer nærmere informanten, mener hun.

Trenger åpenhet

Når den faglige diskursen i stor grad handler om vold i heterofile, voksne parforhold, kan man miste av syne tilsvarende problemer blant seksuelle minoriteter. Dette er en problemstilling Øverlien har blitt klar over gjennom arbeidet med artikkelen.

‒ Da jeg satt med disse fortellingene og forsøkte å forstå dem, leste jeg meg opp på dette med heteronormativitet, sier hun.

‒ Jeg tenker at en del av det kan ligge der. Når disse ungdommene ikke føler seg helt som alle andre, og tildels får det bekreftet av omgivelsene, gjør det situasjonen enda vanskeligere for dem.

Man må huske at de aller fleste som lever i likekjønnede forhold ikke er voldelige.

Minoritetsgrupper har flere utfordringer i dagliglivet, noe som vil forme opplevelsene deres. Øverlien mener at grunnlaget kan ligge i stress som følge av utenforskap.

‒ Noen voldsforskere mener at det stresset man opplever ved å være en minoritet kan lede til vold: Det å bli diskriminert på mange forskjellige måter, i mange forskjellige arenaer, sier hun.

‒ Men så må man huske at de aller fleste som lever i likekjønnede forhold ikke er voldelige. Slike universelle teorier kan bli litt vriene iblant. Men jeg synes fremdeles jeg ser noe av det i intervjuene, spesielt hos de to guttene som hadde blitt utsatt for mye vold fra før.

Les også: En av fire LHBT-personer opplever hets

Mistenker mørketall

Øverlien er sikker på at det finnes store mørketall knyttet til vold i likekjønnede forhold. Større omfangsstudier internasjonalt tyder på at det finnes minst like mye vold blant samkjønnede par som blant heterofile. Dette er et tabubelagt tema hun mener man må begynne å snakke om.

‒ Vi som er ute og prater om vold i nære relasjoner må huske på å få frem at dette også kan gjelde likekjønnede, sier hun.

‒ Det handler om hvordan man presenterer fenomenet. Vi må ta med oss denne gruppen også. Detter viktig at ungdom, som de jeg har intervjuet, ikke tror at dette bare er noe som skjer i heterofile forhold. Et første steg i riktig retning kan være å endre begrepsbruken vår litt når vi snakker om det.