I dag sier mange «transperson» og «seksuell orientering» i stedet for «transvestitt» og «legning». Flere har også begynt å kalle seg skeive. Hva sier det om kulturen rundt? spør Arne Skjævesland i masterbloggen. 

Skeive karakterer har funnet veien inn i gamingen. Det er bra, men skeive gamere savner fortsatt mer nyanserte karakterer, viser nye studie.

Forsker, korist og skeiv aktivist. Med bruk av etnografisk metode har Thomas Richard Hilder blitt kjent og sunget med skeive kor i London, Roma og Warszawa. 

Svart poesi og internalisert homofobi er tema for masteroppgaven til Astrid Wilhelmsen. Den henter Harlem-renessansens bortglemte poeter frem i lyset. 

Åse Hiorth Lerviks priser for 2022 gikk til Elizana Coltman og Patricia Aida Linao. 

Mange tolker mangler kunnskap om skeives livssituasjon og språk. Det skaper utrygghet, og viser at det trengs et kompetanseløft, slår ny rapport fast.

Maiers dagbok er blitt et symbol på den norske jødeforfølgelsen. Skeivheten hennes snakkes det fremdeles ikke om, mener forsker Ingeborg Helleberg.

Skeivt kulturår 2022 markerer at det er 50 år siden straffelovens forbud mot seksuelle handlinger mellom menn ble opphevet. Statsministeren har gitt en unnskyldning til dem som ble kriminalisert av norske myndigheter, skriver Kirsti Malterud.

– Jeg er overrasket over at komme-ut-fortellingene fortsatt er så viktige, og at det oppleves så stressende og vanskelig også for unge i dag, sier forsker.

– Vi må redefinere teologien og åpne for at familierelasjoner og seksualitet er mer flytende enn kjernefamilien, mener Eir Andreas Ihlang Berg, som har skrevet doktoravhandling om skeiv teologi.

Det forskes mest på etnisk diskriminering, men lite på diskriminering på LHBTIQ, religion og livssyn. Det viser en kunnskapsoversikt over forskning på diskriminering i Norge og Norden de siste ti årene.

Det kan virke som det er konflikt mellom religionsfriheten og menneskers mulighet til å leve ut seksualiteten sin. Det stemmer ikke, mener forsker.

Thea Johanne Prytz Hammarqvist har skrevet om en hundre år gammel japansk roman som utfordret ideen om heterofilt ekteskap som det eneste riktige for kvinner.

– Vi tror at kjønn er en veldig privat opplevelse, og at den bare oppstår innenfra. Men den henger også sammen med relasjonen til andre, sier Reidar Schei Jessen.