– Mange politiske tiltak mot korrupsjon har sett på det som en løsning i seg selv å få inn flere kvinner i anti-korrupsjonsarbeidet. Vår studie viser at der korrupsjon er et problem, vil kvinner også bli korrupte når de får politisk erfaring.
Det sier Francesca Refsum Jensenius som nylig mottok Fulbrights Artikkelpris for 2023. Jensenius er professor ved statsvitenskap på Universitetet i Oslo og en av forskerne bak artikkelen «Time in Office and the Changing Gender Gap in Dishonesty: Evidence from Local Politics in India» som ble publisert i det internasjonale tidsskriftet America Journal of Political Science i september 2022.
Jensenius og kolleger har intervjuet over 400 aktive politikere fra Vest-Bengal i India. Halvparten gikk inn i sin første periode som folkevalgte, mens den andre halvparten hadde tidligere politisk erfaring. Det var om lag 100 kvinner og menn fra hver kategori. Slik kunne de måle forskjeller i adferd blant kvinner og menn med og uten politisk erfaring.
– Dette er blant forskningsprosjektene med størst datagrunnlag fra faktisk aktive politikere i verden, sier hun.
Hva er en god politiker?
Den prisvinnende artikkelen er del av et større forskningsprosjekt hvor forskerne ønsker å studere hva som utgjør en god politiker.
– I statsvitenskap snakker man ofte om hvem som velger å gå til politikken, hvilke partier de representerer, om de er kvinner eller minoriteter og så videre. Men man har fokusert lite på hva som tilsier om de er flinke i jobben sin eller ikke.
Jensenius forklarer at poenget er å finne tallgrunnlag som åpner opp for en ny måte å tenke om politikeres arbeidsoppgaver på. Derfor har det også vært så viktig at de faktisk har jobbet tett på aktive politikere.
Det vi prøver å problematisere er rett og slett ulike kvaliteter ved politikere.
Foreløpig deler de politikernes ferdigheter i tre hoveddimensjoner, sier hun. Den første dimensjonen er intelligens. Den andre er selvtillit og motivasjon for å gjøre en god jobb. Og den tredje er om de er ærlige og redelige.
– Du kan tenke deg at du har en veldig intelligent politiker, men som bare vil bruke intelligensen til å stjele penger eller tilegne seg egne fordeler. Eller kanskje har du en som har veldig lyst til å gjøre noe viktig og bra, men som ikke har selvtilliten eller evnene til å gjennomføre.
– Det vi prøver å problematisere er rett og slett ulike kvaliteter ved politikere, sier Jensenius.
Den prisvinnende artikkelen undersøker den siste dimensjonen, nemlig kjønnsforskjeller i ærlighet og hang til korrupt adferd.
Terningspill
En utfordring når man skal kartlegge korrupsjon blant aktive politikere, er åpenbart at det er vanskelig å få faktiske tall direkte fra politikerne. I tillegg til personlige intervjuer, satte forskerne derfor opp en rekke eksperimentelle studier som skulle vise politikernes hang til ærlighet. Blant annet et terningspill.
Alle deltakerne ble satt i et rom med en terning. De skulle slå terningen 30 ganger, og ble fortalt at de ville få penger for hver sekser de slo. Deltakerne fikk beskjed om at det ikke var noen overvåkning når de kastet terningen. Alt dreier seg med andre ord om selvrapportering.
– Økonomiske spill viser ikke konkrete eksempler på korrupsjon, forklarer Jensenius.
– Men dette spillet er et direkte mål på om politikerne er villig til å lyve for penger. Det fins mange tidligere studier som viser sammenheng mellom hang til å lyve for egen vinning og korrupsjon.
Når 400 deltakere skal kaste terningen 30 ganger, skal man forvente at snittet av antall oppgitte seksere ender omkring 5. I snitt lå politikerne litt over der man statistisk skal være. Politikerne oppga i snitt 8 seksere. Den laveste oppgitte scoren var kun én sekser, mens 27 var høyeste forekomst.
– Den eneste gruppen som lå under snittet, var uerfarne kvinnelige politikere. Og det var med ganske stor margin, kommenterer Jensenius.
I snitt oppga denne gruppen 2,1 færre slåtte seksere enn de mer erfarne kvinnelige politikerne. De erfarne kvinnelige politikerne lå på nivå med mennene, og det var ingen forskjell mellom erfarne og uerfarne menn.
Kvinner har fått en slags instrumentell rolle i politikken.
I tillegg til politikere, inkluderte forskerne 100 vanlige personer fra samme region i studien. Tallene viser at resten av befolkningen lå på samme nivå som politikerne. Med andre ord er uerfarne kvinnelige politikere den eneste gruppen som ikke løy for egen vinning.
– Det var faktisk litt overraskende. Man har gjerne en forestilling om at de som velger seg til politikken i India er mer uærlige enn andre, men det underbygger ikke våre funn.
Sosialiseres inn i korrupsjon
Det er flere tidligere studier som viser at kvinner er mindre korrupte, forteller Jensenius. Dette har i flere tilfeller blitt brukt til å argumentere for masseoppsigelser av menn i antikorrupsjonsarbeid, for i stedet å ansette en hel rekke kvinner.
– For eksempel da tollvesenet i Mexico skulle intensivere arbeidet mot korrupsjon i 2003, ansatte de kun kvinner, sier hun.
– Kvinner har fått en slags instrumentell rolle i politikken, hvor de skal komme inn for å få bukt med korrupsjonen. Jeg håper denne artikkelen kan bidra til å løsne opp i disse statiske forståelsene av kvinner og menn.
Alle de fire forskerne bak artikkelen har fagekspertise på indisk politikk. Fra det de hadde sett derfra, var det lite som tilsa at kvinner var mindre korrupte enn sine mannlige kolleger. Derfor begynte de å lese seg opp på forskningen rundt kvinner og korrupsjon. De var nysgjerrige på hvilke forklaringsmodeller som ble brukt for at kvinner var mindre korrupte.
– Det var ganske tydelig at noen argumenter gikk igjen. Blant annet at kvinner er mer redde for risiko, at kvinner er mindre interesserte i å investere, og at kvinner er sosialisert inn i en rolle av å være mer omsorgsfulle og moderlige.
– Men det mye litteratur også viser, er at både menn og kvinner som ikke er eksponert for en situasjon vil være redde for den situasjonen.
Her vokste en hypotese fram. I India er det store kjønnsforskjeller. Menn engasjerer seg ofte i politikk på landsbynivå på daglig basis. De deltar i landsbymøter, og diskuterer politikk på gata. Mennene er med andre ord allerede sosialisert inn i en politisk setting, til forskjell fra kvinnene.
– Når den politiske virkeligheten er mer fremmed for kvinnene, burde vi forvente at kvinner som kommer inn i politikk skulle være mer redde for å ta risiko. Men over tid regnet vi med at denne frykten ville avta, og at kvinner ville tilpasse seg systemet og omgivelsene. Mennesker lærer og oppdaterer seg i nye situasjoner.
– Og det var nøyaktig det dere fant?
– Ja, dette var en av de tilfellene hvor funnene passer helt perfekt med våre forventninger. Jeg jobber mye med store datasett, og kan fortelle at det er veldig sjelden man finner akkurat det man forventer. Så det var veldig gøy!
Statiske kjønnsroller
Nå håper forskerne på videre finansiering, slik at de kan gjøre en studie over lengre tid som kan samle data om faktiske tilfeller av korrupsjon.
– Hvordan har responsen i forskningsmiljøet vært så langt?
– Når folk hører hovedfunnene våre blir de ikke kjempeoverrasket. Noen har uttrykt at det er litt trist eller skuffende. Men jeg tenker at det ikke er så skuffende. Dette viser jo bare at når det er systemproblemer i politikken, må man jobbe med disse problemene.
– Man kan ikke forvente at kvinner skal være en slags magisk systemløsning. Både kvinner og minoriteter må få være politikere på sine egne premisser.
