For andre gang i historien er én av de to presidentkandidatene fra de største amerikanske partiene en kvinne. Men har kjønn egentlig så mye å si i årets valg?
– Ja, uten tvil, er svaret fra Hilde Løvdahl Stephens. Hun er førsteamanuensis i amerikanske studier på Universitetet i Oslo.
Og det på flere måter, fortsetter hun. En ting er at Kamala Harris er kvinne og Donald Trump mann. Men det handler også om hvem som stemmer på hvem.
Lise Rakner, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen, tror kjønn er helt avgjørende foran årets valg. Det føyer seg inn i en velgertendenser over hele den vestlige verden:
– Vi ser stadig større skiller mellom mannlige og kvinnelige velgere.
Bildet er sammensatt. Vi ser et mønster der kvinner går mer til venstre, menn til høyre i politikken, sier Rakner.
– Det handler om kultur så vel som politikk. Forskjellen forsterkes av algoritmer som fører kvinner og menn inn i ulike fellesskap i sosiale medier.
Muligens historisk, men det tones ned
Kamala Harris skapte historie da hun ble USAs første kvinnelige visepresident i 2020 med Joe Biden som president. På det Hvite hus’ nettsider fremheves det at hun var den første svarte og sør-asiatiske kvinnen som inntok embetet i 2020.
Men dét er det lite fokus på i årets valgkamp.
– Hun står i en skvis, sier Lise Rakner.
Rakner synes det er fascinerende hvor stor kontrasten er til Hillary Clintons kampanje, og hvor lite både medier og kampanjen fokuserer på at hun er kvinne.
– I 2016 ble Clinton ble kritisert for å være en for tydelig stemme for fri abort.
Den diskusjonen har flyttet seg veldig etter at amerikansk høyesterett satte til side dommen fra 1972 som gav en nasjonal rett til fri abort, som mange kjenner som «Roe v. Wade».
– Dette har blitt en enormt viktig valgkampsak for Kamala Harris og Tim Walz med fokus på frihet til å velge.
Rakner tror mediedekningen i denne presidentkampanjen kan bli studiemateriale for de neste hundre årene.
– Mediene setter ikke de samme standardene for de to kandidatene. Den ene personen er helt uhemmet og kan si hva han vil.
Harris kan på sin side ikke fokusere for mye på at hun er kvinne.
– Hun kan heller ikke fokusere for mye på at hun har erfaring fra den sittende presidentperioden. Det er en stram line hun balanserer på.
Vil være en kandidat som favner bredt
– Både kjønn og hudfarge er barrierer for Harris i denne valgkampen, tror Hilmar Mjelde, professor ved Høgskulen på Vestlandet.
Derfor tones det at Harris er kvinne også ned: Harris er opptatt av å være en presidentkandidat for alle. Hun ønsker ikke å oppfattes som at hun bare er opptatt av kvinners interesser, skriver Mjelde på e-post.
– Når Harris så til de grader toner ned det kvinnelige, betyr det implisitt at stereotypiske mannlige egenskaper er antatt å være en fordel i valgkampen, tror han.
Et eksempel på det, er da hun under talen til landsmøtet til Demokratene, appellerte til mer tradisjonelt maskuline idealer: – Hun sa at under henne skulle USA få det mest dødelige militæret i verden.
Kontrasten er stor til da Hillary Clinton stilte som Demokratenes kandidat i 2016. Hun var den første kvinnelige presidentkandidaten med reell sjanse til å vinne valget, og fremhevet også dette i sin kampanje. Clintons kampanje har i ettertid måttet tåle mye kritikk for måten de drev politikk, sier Stephens. Hun tror det er bedre å fokusere på evner enn hvem man er.
– Samtidig, Hillary Clinton fikk flest stemmer. Bare ikke i de riktige områdene, minner Stephens om.
Amerikanske valg handler mye om nettopp det – vippestatene Pennsylvania, Michigan og Wisconsin med en stor andel hvite arbeiderklassevelgere.
– Trumps største fordel som kandidat er at velgere oppfatter ham som en sterk leder, i banal maskulin forstand, sier Hilmar Mjelde.
Maskulinitet og sterke ledere
Stephens og Mjelde tror begge at maskulinitet står høyt i kurs i årets valgkamp. Og de to leirene representerer svært ulike maskuliniteter, sier Stephens. Harris sin visepresidentkandidat, Tim Walz, fremhever at han har skytevåpen og går på jakt, har vært fotballtrener og er opptatt av å fikse bilen sin. Alt dette er interesser og egenskaper som mange forbinder med tradisjonelle mannsidealer.
– Men han kombinerer det med å være et følelsemenneske. Han er opptatt av skeives og kvinners rettigheter. Så har han også blitt kritisert fra høyresiden for å være umandig som et forsøk på å diskreditere ham. Er han mann nok, liksom.
På den andre siden representerer kandidatduoen ved Donald Trump og J.D. Vance en mer dominerende form for maskulinitet. Det handler om å overvinne motstandere.
– Trumps største fordel som kandidat er at velgere oppfatter ham som en sterk leder, i banal maskulin forstand, sier Mjelde.
– Han spiller på det selv, for eksempel da wrestling-legenden Hulk Hogan talte på republikanernes landsmøte.
Kattekvinner og andre hersketeknikker
J. D. Vance uttrykker på sin side en tradisjonell patriarkalsk form for maskulinitet, sier Stephens.
Han vakte mye oppmerksomhet for sine kommentarer for noen år tilbake om «barnløse kattekvinner» tidligere i år og om at de ikke er like investert i landets framtid som dem som har barn, noe som også er et stikk mot Kamala Harris. Hun har ikke biologiske barn selv.
– Hun blir anklaget for at hun egentlig lå seg til jobben og at hun hadde strategiske kjærester. Det er klassiske hersketeknikker, forteller Stephens.
I tillegg kommer det påstander om at hun har «ligget seg til toppen» og at hun egentlig ikke er kvalifisert til jobben som verken president eller visepresident.
Samtidig virker det ikke som Trump får helt taket på Harris, sier Rakner. – Ingen av klengenavnene han har prøvd å gi henne sitter helt.
– Det er et kjønnsgap som har vært der lenge, og det er veldig tydelig nå, forteller Hilde Løvdahl Stephens Stephens.
Kjønnsgapet
Da Harris tok over som presidentkandidat for Demokratene, trakk flere fram at hennes bakgrunn som svart kvinne vakte entusiasme blant unge, kvinner og svarte velgere. Det kunne hjelpe henne til å vinne valget, mente mange. Nå nærmer valgdagen seg. Har hun klart å holde på disse gruppene?
– Det er klare tegn til at Harris sliter med å mobilisere hele den tradisjonelle velgerkoalisjonen til Demokratene, som er unge, etniske minoriteter og kvinner.
Samtidig ser det ut til å bli et historisk stort kjønnsgap i dette valget, der Harris treffer langt flere kvinnelige velgere, mens Trump høster rekordmange mannlige velgere, forteller Hilmar Mjelde.
Samtidig kan det at hun er kvinne inspirere andre kvinner og unge også. Hvordan det slår ut til sist, er ikke godt å si, sier han.
Mjelde minner om at latinamerikanere utgjør en viktig velgergruppe for begge kandidatene i USA. Både Brasil, Mexico og Argentina har alle hatt kvinnelige presidenter
At Harris sliter med appellen til mannlige velgere generelt skyldes nok delvis at menn ikke føler de har mye felles med henne som en liberal kvinne, tror han.
Likevel er det nok overraskende for mange at Harris sliter med latinamerikanere og svarte velgere, sier Mjelde.
– Trump ligger an til å få flere velgere fra disse to gruppene enn noen republikansk kandidat på mange tiår.
Menn er mer konservative
– Det er et kjønnsgap som har vært der lenge, og det er veldig tydelig nå, forteller Stephens.
– Kvinner har lenge vært mer demokratisk orienterte og menn har lent seg mer mot republikansk side.
Hun supplerer med noen tall fra en amerikansk gallup-undersøkelse som viser at kvinner var mer negative enn menn til George Bush Jr. (president fra 2001–2009), og desto mer negative til Donald Trump (2017–2021). Kjønnsgapet har med andre ord økt.
Særlig unge kvinner mellom 18 og 29 definerer seg som liberale. En betydelig større andel menn enn kvinner definerer seg som konservative. Samtidig handler tendensen til at menn og kvinner heller mot ulike politiske retninger om mer enn bare kandidatene.
Flere kvinner enn menn definerer seg som moderate, og plasserer seg derfor nærmere midten.
– Samtidig er det også indikasjoner på at flere kvinner faktisk stemmer i valg, fortsetter Stephens.
Abort er blant de sakene der kjønnsgapet blir virkelig tydelig.
– Trump-administrasjonen tok fra kvinner abortretten i 22 stater, sier Rakner.
– Vinner de gjennom på nytt og får satt i gang planene i «Project 2025» kan vondt bli verre.
Rakner viser til meningsmålinger i vippestatene Pennsylvania, Wisoncin og Michigan. Der er 80 prosent av velgerne hvite, og abortspørsmålet det viktigste for over 40 prosent av kvinnelige velgere. Kun ti prosent av menn svarer det samme.
– Det er en enormt stor forskjell. Det kommer til å være flere kvinner enn før som stemmer på demokratene. Og mye tyder på at flere republikanske kvinner kan snu seg vekk fra Trump.
– Det kommer til å være flere kvinner enn før som stemmer på demokratene, sier Lise Rakner.
Flere menn trekkes mot kirkene
Stephens har forsket på evangelikale kristne i USA – en velgergruppe der både menn og kvinner slutter opp om Trump. Her har hun merket seg noe interessant: For første gang på lang tid er det flere unge menn enn kvinner som trekkes mot kirkene. Blant den såkalte generasjon Z er det flere amerikanske menn enn kvinner som deltar i gudstjenester.
– Flere unge kvinner forlater religion. Samtidig omtales den konservative kirken som et trygt sted – et «safe space» for unge konservative menn.
Og blant religiøse konservative har abort vært blant de store sakene. Da Donald Trump var president ble abortretten («Roe vs. Wade») opphevet etter at han fikk oppnevnt tre konservative høyesterettsdommere.
Selv om Trump på mange måter bryter med bildet av en konservativ religiøs mann, er det mange som mener denne seieren viser at han kan få gjennomslag for det USA de ønsker seg. Da kan hendelser som kuppforsøket 6. januar 2020 bortforklares:
– Trump er rett mann til rett tid for landet, mener de.
– Hvis du ser på hvordan evangelikale velgere har omtalt tidligere demokratiske presidenter, ser de på demokratisk politikk som en eksistensiell trussel. For dem er det blodig alvor. Mange av dem ser på Trump som en handlekraftig og sterk mann som hamler opp med svake liberale.
Stephens minner om at mediebildet de har er veldig annerledes enn det mer moderate og liberale velgere har.
– Man kan lett unngå å se klipp der Trump snubler i ordene eller prater seg bort. De ser heller mannen som hevet knyttneven i været da han ble skutt på og ropte «Fight, fight, fight.»
Samtidig mobiliserer abort velgere på motsatt side av det politiske spekteret. Mange republikanere mener konsekvensene av opphevingen av Roe vs. Wade har gått for langt.
– Det er en sak som kan få flere kvinner til å stemme, sier Stephens.
Føler seg tatt for gitt
Samtidig har abortspørsmålet er sammensatt historie blant svarte i USA. Og i kirker og karismatiske miljøer forblir abort et kontroversielt spørsmål. Stephens forteller at det foregår forsøk på å vekke abortskepsisen blant svarte velgere ved å resirkulere budskapet fra midten av 1900-tallet om at abort er et planlagt folkemord på svarte. Her er det bevegelse blant svarte konservative velgere, i motsetning til flertallet av svarte amerikanere som er for abortrettigheter.
Barack Obama kritiserte nylig svarte mannlige velgere for lav entusiasme for Kamala Harris. Obamas analyse er at flere menn er ukomfortable med en kvinnelig presidentkandidat.
Forskerne tror ikke det er hele forklaringen, selv om de gir ham delvis rett.
– Vi ser tegn til at svarte velgere føler Demokratene har tatt dem for gitt i tiår etter tiår uten å levere nok politiske resultater for den svarte befolkningen, sier Mjelde.
Rakner viser også til en annen mulig forklaring på at svarte menn er mindre entusiastiske for Harris: at Harris har vært statsadvokat i California. Der stod hun for en tough-on-crime-linje.
– Det var en periode der langt flere svarte menn fikk fengselsdommer for besittelse av relativt små mengder narkotiske stoffer. Ja, kanskje handler det om at man ønsker en mann. Men jeg lurer på om det også kan handle om et sinne fra en tid med en straffepolitikk som hadde en rasistisk slagside.
