Mens mediedebatten fokuserer på karriereorienterte og travle mødre, lurer barna på når pappa kommer hjem. Brita Bungum har forsket på hvordan barn opplever foreldres tidsbruk, og mener fedres fravær er et av flere viktige spørsmål som drukner i tidsklemmedebatten.

Kvinneandelen i politikken påvirker våre holdninger til kvinnelige politikere mer enn motsatt. Det hevder statsviter Johannes Bergh i en fersk doktoravhandling.

Verden blir bedre om flere jenter blir ingeniører. Det mener Camilla Schreiner, som forsker på sammenhengen mellom kjønn og valg av realfag.

Å kreve like rettigheter er ikke nok for å velte kjønnshierarkiet. Både feminister og kjønnsforskere har bruk for en teori om forskjell, sier filosof Ingeborg Owesen, som har skrevet doktorgrad om Luce Irigaray. I siste nummer av Tidsskrift for kjønnsforskning presenterer hun det hun kaller Irigarays kjønnsforskjellsfeminisme.

Det norske kravet om 40 prosent kvinner i styrene er unikt i verden. Hvordan gikk det til at et så radikalt likestillingstiltak ble innført i et kvoteringsuvillig næringsliv? Og attpåtil av en statsråd fra det kvoteringskritiske Høyre?

«Hvordan er det mulig», spør mediene, forskere og hjelpeapparatet når unge jenter banker hverandre opp. Forsker Sidsel Natland mener vi må slutte å la oss sjokkere av at også jenter og kvinner kan utøve vold. – «Jentevold» er et tomt begrep, sier hun.

Profeten Mohammed stoppet sine egne sokker, men ville han gått inn for radikal kjønnskvotering? Unge norske muslimer stiller spørsmålstegn ved det foreldregenerasjonen har lært dem om kjønn og religion.

1800-tallets hysterikere var ikke bare seksuelt frustrerte borgerfruer. Også menn og underklassens kvinner ble rammet. Hysteriet kan forstås som et opprør mot marginalisering, sier Hilde Bondevik, som har jaktet på hysteri i medisinske fagbøker, sykejournaler og samtidas skjønnlitteratur.

Under slagordet ”Kreativ Ulikhet” vil ledelsen i Statens vegvesen gjøre den tradisjonelle mannsetaten til en moderne, likestilt etat. Kjønnsforsker Marianne Fostervold har undersøkt hvordan de ansatte tenker om kjønn, likestilling og teknologi.

Hva har Oidipus, Moses, Hedvig Ekdal, Harry Potter og Supermann til felles? De er alle adoptert. Og de er tema for Geir Follevågs doktoravhandling om adopsjon og vår kulturs vektlegging av biologi.

«Unge homofile sliter psykisk», melder mediene i disse dager. Men hvem er egentlig de unge homofile? Og sliter de like mye alle sammen? Kristinn Hegna, som har undersøkt sammenhengen mellom seksualitet og psykisk helse, advarer mot å ta kategorien «homofil» for gitt.

Gutta vil være sterke, raske og gode i sport. Jentene er mest opptatt av å være pene og tynne. Når det gjelder kropp og ungdom er det meste som forventet, ifølge idrettsforsker Anne Torhild Klomsten.

På 1950- og 60-tallet ble gutter med såkalte tilpasningsvansker sendt til Foldin verneskole for å skikke seg. Men hva var en skikkelig gutt slik institusjonen så det? I sitt doktorgradsarbeide har Nina Jon studert rapporter, elevjournaler og annet arkivmateriale, og analysert hvordan guttene på Foldin ble sett, møtt og forstått.

Doktoravhandlingen til Cathrine Holsts tar for seg feministisk vitenskapsteori. Holst kritiserer noen varianter av feministisk vitenskapsteori, men forsvarer og bygger videre på andre varianter. Hennes viktigste anliggende er at alle, uavhengig av kjønn, må behandles som likeverdige deltakere i akademisk diskusjon.

’Kjærlighetskarusellen’ er et pissoar i Stensparken i Oslo. En gang for ikke så lenge siden, den gangen kjærlighet mellom menn var forbudt i Norge, møttes menn her for å finne en tilfeldig sexpartner - eller kanskje en kjæreste for livet. Hans W. Kristiansen har tatt doktorgraden på eldre homoseksuelle menns livsfortellinger.