Nigerianske kvinner i prostitusjon framstilles som ofre for svart magi. De strukturelle forholdene – den sviktende europeiske migrasjonspolitikken – faller bort fra debatten. Det hevder Synnøve Økland Jahnsen, som har undersøkt norske avisers dekning av nigerianske prostituerte.

Hvordan skal ofre for menneskehandel telles? Hva mener folk flest om sexkjøp? Og hvor kommer vår kunnskap om prostitusjon fra? Til tross for omfattende prostitusjonsforskning er det fremdeles store hull i kunnskapen. Et nytt fellesnordisk forskningsprosjekt vil samle, systematisere og diskutere det vi tror vi vet om prostitusjon i Norden.

Hva håper østeuropeiske kvinner å oppnå når de kommer som prostituerte til Norge? I en ny masteroppgave presenterer Irina Polyakova prostituerte kvinners håp, virkelighet og muligheter.

«Kultur» blir brukt til å forklare alt fra nigerianske kvinners prostitusjon til vold mot kvinner. Mediene bruker begrepet på en lettvint og ugjennomtenkt måte, hevder forfatterne av den aktuelle boka «Grenser for kultur? Perspektiver fra norsk minoritetsforskning». Forskerkollega Anja Bredal advarer mot å kaste kulturbegrepet på søppelhaugen.

Linda Sannesmoen fikk en storm av henvendelser da hun annonserte etter menn som ville snakke om sine erfaringer med kjøp av sex. Sammen med traffickingofre og en bakmann kommer de til orde i masteroppgaven hennes om kvinnehandel.

– Jeg har aldri møtt kvinner som er så misfornøyde i prostitusjon som de nigerianske gateprostituerte, sier May-Len Skilbrei, som har forsket på prostitusjon i en årrekke. Hun er en av tre forskere bak rapporten Afrikanske drømmer på europeiske gater.

I 1986 kom Bakgater - en bok om prostitusjon, penger og kjærlighet. Elin Kippe presenterer boka på nytt, og spør om den fortsatt er aktuell - 20 år etter.