Det forskes mest på etnisk diskriminering, men lite på diskriminering på LHBTIQ, religion og livssyn. Det viser en kunnskapsoversikt over forskning på diskriminering i Norge og Norden de siste ti årene.

Hvem kommer til orde akademia? Språk er makt, og det akademiske publikasjonssystemet diskriminerer, mener fire artikkelforfattere.

Mari Sundli Tveit er Forskningsrådets nye direktør. Hun vil holde fanen høyt hevet i arbeidet for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning.

Mindre veiing og måling av forskernes produksjon og mer mangfold. Det ønsker Rebecca Lund, postdoktor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.

Kommer forskning med kjønnsperspektiver til å bli ivaretatt gjennom Forskningsrådets nye struktur? Ja, svarer ledere av de nye porteføljestyrene.

Likestilling fører til bedre resultater i forskning og innovasjon. – I tillegg bør europeiske forskningsmidler øremerkes med krav om kjønnsperspektiver, mener EU-byråkrater.

Ekspertene ønsker et større trykk på kjønn i forskningens innhold, men verdsetter Forskningsrådets satsing på kjønnsbalanse.

Kjønnspolarisering, forskningspolitikk, og digitalisering. Helene Aarseth og Hege Andreassen mener kjønnsforskningen må svare på de store samfunnsutfordringene. Det krever mer tverrfaglighet.

Kvaliteten på forskning som skal løse vår tids samfunnsutfordringer blir styrket når kjønnsperspektiver blir integrert, skriver John-Arne Røttingen.

Det er et forskningspolitisk mål at flere skal bruke et kjønnsperspektiv når de forsker. Foreløpig har jeg sett få virkemidler og strukturelle grep på feltet, skriver Kildens leder Linda Marie Rustad.

I høst skal Forskningsrådet fornye sin policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. Nå er tiden kommet for å vektlegge perspektiver fremfor balanse, mener norske kjønnsforskere.

Kjønnsforskerne Mari Teigen og Dag Ellingsen har gitt innspill til Forskningsrådets nye policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning. De anbefaler positiv særbehandling og grundig evaluering av tellekantsystemet.

Det er stor forskjell på hvor mye midler Forskningsrådet bruker på kjønnsperspektiver i forskning på helse, og forskning innenfor innovasjon. Skyldes det mangel på relevans eller kunnskap?