Piskestraff for voldtekt – eller samtykkeskjema på nattbordet? I 23. episode av Kjønnsavdelingen utforsker programlederne hvordan voldtekt kan forebygges med lov og straff. 

«Våknet du ikke da han kledde av deg?» «Hadde du sovet lenge?» «Hvem sin seng var det?» Slike spørsmål kan rettes mot ofre i voldtektsaker for å vurdere om de var bevisstløse nok, forteller forsker bak artikkel om sovevoldtekt. 

Gapestokk, pisking, radbrekking, tortur eller steining – de færreste assosierer middelalderstraffer med noe positivt. Men at straffeloven rammet kvinner og menn (relativt) likt i Norge, var faktisk en god ting, ifølge historiker.

Diskrimineringsvernet er blitt eit verktøy for dei mest ressurssterke, ifølgje Anne Hellum og Vibeke Blaker Strand ved UiO. No kjem dei med bok om emnet.

I praksis er vernet mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk dårligere enn andre gruppers diskrimineringsvern, mener Anne Hellum.

Kun to ganger i norgeshistorien har det blitt ført rettssaker mot kvinner som har hatt seksuelt samkvem med andre kvinner.

«Kvinnerett» ble i 2008 kåret av Dagbladet til etterkrigstidens viktigste bok i rettsvitenskap. Det er det gode grunner til.

Kjønnsroller spiller fremdeles inn på hvordan forbrytere oppfattes av samfunn og rettsvesen, hevder norske forskere.

Å få en overgriper dømt for voldtekt er ikke enkelt. Det skal det heller ikke være. Men noen handlinger kan øke voldtektsofferets sjanse for å vinne frem i retten, viser ny forskning.

Ei ny lov er ikkje nødvendigvis nok til å fjerne ubehaget ved å ha ein kropp som ikkje heilt passar til den personen ein kjenner seg som. Men det kan hjelpe.

Ragnhild Hennum har bred faglig spennvidde, men forskning på kvinners og barns rettssikkerhet er en rød tråd i hennes vitenskapelige virke.