Porno er overalt

Unge i Norden har sett på pornografi, men det er store kjønnsforskjeller i bruk og holdninger til pornografi viser den kvantitative del av ny nordisk undersøkelse.
Forsker Anette Dina Sørensen (foto: Hannah Helseth)

– 99 prosent av guttene og 86 prosent av jentene har sett på pornografi, men de reflekterer over hva de ser, sier Anette Dina Sørensen, prosjektleder for «Unge, køn og pornografi i Norden» på Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning. Hun har sammen med forskere fra Færøyene, Island, Danmark, Norge, Sverige og Finland sett på ulike aspekter ved ungdom, kjønn og pornografi.

– Hovedspørsmålet for forskningsprosjektet har vært hvordan pornografiens utbredelse innvirker på ungdoms ideer om kjønn, sier Sørensen. Hennes del av studien har vært en kvantitativ studie av pornoforbruk, syn på porno og holdninger blant ungdom. Sammen med Vigdis Saga Kjørholt har hun gjennomført og analysert et nettbasert, tverrnordisk  spørreundersøkelse.

Sexolog Karin Dahl (foto Hannah Helseth)

Sørensen understreker at undersøkelsen ikke er representativ, og at tallene ikke sier noe om ungdom i Norden generelt: - Men disse tallene er likevel viktige, fordi de er et første blikk inn i ungdommens pornoforbruk og holdninger til pornografi, sier hun. De utarbeidet et spørreskjema som de la ut på NRK sine U-punkt hjemmesider, på den Danske Rikskringkastingens SKUM nettside, og på den finske kanalens X3Ms nettside. De fikk svar fra 1.776 ungdommer, men bare 330 av dem var fra den svensktalende delen av Finland. Resten var ca. likt fordelt på Norge og Danmark. Ungdommen som svarte var mellom 12 og 20 år. 

– Felles for ungdommene som svarte var at de er ressurssterke og flinke til å formulere seg. Tallene viser nærmest ingen forskjeller mellom de nordiske landene, men kjønnsforskjellene er markante, sier Sørensen. I spørreskjema kunne ungdommene krysse av for hva de mente var porno. – De fleste av ungdommene krysset av på at pornografi er «bilder av voksne mennesker som har sex med synlige kjønnsorganer», og de viste at de hadde kunnskap om en rekke ulike pornosjangere, sier Sørensen.

Store kjønnsforskjeller

Kjønnsforskjellene er synlige når det gjelder hvor mye porno ungdommene ser, hva de bruker porno til og om de er negative eller positive til porno.  – En viktig likhetstrekk mellom ungdommene uavhengig av nasjonalitet er at det er få som mener at det som skjer i pornografien gjenspeiler virkeligheten, og det viser at de ikke sluker alt som blir presentert rått, sier Sørensen. Derimot mener 72 prosent at porno fremstiller sex «som noe deilig» og viser at «sex kan dyrkes på mange måter». 

– Det er et mindretall som har svart at porno er negativt, men de som svarer slik er i all hovedsak jenter, sier Sørensen. Hun viser til at omkring halvparten av de unge mener at porno kan «forbedre sexlive» og her er guttene i flertall og en tredjedel mener det kan være «ødeleggende for sexlivet» og her er jentene i flertall. 

En annen kjønnsforskjell er hva de bruker som begrunnelse for å bruke porno.  
– Flertallet at guttene svarer at de bruker det for å masturbere, mens jentene svarer at de var nysgjerrige og at det var for moro skyld, sier forskeren og viser til at jentene og guttene ser på porno i ulike kontekster og at dette skifter med alderen. 

– De yngste guttene er mer tilbøyelige til å se porno sammen men andre guttevenner, mens de eldre guttene oftere ser porno alene. For jentene er tendensen motsatt. Jo yngre de er, desto større andel ser oftest porno alene, mens de eldste jentene i større grad ser det sammen med andre, enten disse er jentevenner eller en partner, sier Sørensen. 

En annen forskjell er hva de svarer om hvordan de selv blir påvirket av pornografi. – Mange svarer at «de blir opphisset» og her er guttene i flertall. Jentene er derimot i flertall på de som svarer mer negativt, som svarer at de får komplekser over kroppen sin og prestasjonsangst. Jentene er også i flertall av dem svarer at de ikke blir påvirket av porno overhodet, sier Sørensen. Hun mener at vi fortsatt ikke har seksuell likestilling og at undersøkelsen bekrefter det. 

– De unge er også klar over hvem pornoen er laget for. Det er mange som svarer at den er laget for menn og at det er menn som bestemmer i pornoen, mens det er nærmest ingen som sier at den er laget for kvinner og at det er kvinnene som bestemmer, sier Sørensen, og synes dette viser at ungdommen reflekterer over pornografiens innhold, budskap og mening.  

Færøyene i pornoens tid

En del av forskningsprosjektet har blitt gjennomført på Færøyene, som er et samfunn som skiller seg fra de andre nordiske landene. Det bor bare 49.000 mennesker på Færøyene og en tredel av dem bor i Torshavn. Her er det forbudt med pornografi, men også homofile partnerskap og abort. 

– Det er små forhold på Færøyene og sterk sosial kontroll, sier sexolog Karin Dahl. Etnolog Bjørg Jacobsen følger opp med å si at det finnes en taushetskultur om seksualitet som ikke snakkes om i det offentlige rom. På tross av at Færøyene skiller seg fra de andre nordiske landene, så finnes forskerne de samme resultatene.

– Ungdom på Færøyene ser porno og mener at det er veldig tilgjengelig. Man får det inn på parabol-TV på øyene også, sier Dahl.

Også på Færøyene er det kjønnsforskjeller når det gjelder porno:  - Gutter ser på porno i grupper, mens jenter ser på porno alene. De eldre guttene mente det var greit å se på porno fram til en viss alder, men etter at man var 18-19 år var det ikke like legitimt, sier Dahl. Jacobsen legger til at mens jentene mente guttene var pornofikserte, så mente guttene at de var pornointeresserte. Som undersøkelsen fra øvrige Norden viser, så er jentene mer kritiske i forhold til porno, mens guttene er mer positive, sier Dahl. Begge forskerne mener at globaliseringen, parabol-TV og internett gjør pornografien tilgjengelig, og at et forbud ikke nytter på Færøyene.

Forbud?

Forbud er heller ikke det ungdom i Norden ønsker seg. I den nordiske undersøkelsen synes ungdom at det er greitt at porno finnes, selv om de ønsker seg begrensninger i det offentlige rommet, slik at man ikke eksponeres ufrivillig. Man skal kunne velge om man skal se på det eller ikke. Kun et mindretall ønsker forbud, avslutter Sørensen. 

Om forskeren

Anette Dina Sørensen er cand. mag. i historie og kjønnsstudier. Hun er prosjektleder for forskningsprosjektet "Unge, køn og pornografi i Norden" hos NIKK. Sørensen har de siste femten årene forsket på kjønn og seksualitet i massekulturen. Hun har også forsket i seksualopplysningens historie. I en årrekke har hun avholdt kurs for journalister om kjønn i journalistikk. Sørensen er også litteraturanmelder i avisen Politiken.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.