Ny rapport viser at forskning med kjønnsperspektiver ikke har økt

Særlig forskning på teknologi mangler kjønnsperspektiver, viser kartleggingen. Men kjønnsforskere mener mye relevant forskning ikke er tatt med.
Oppmerksomheten og interessen for kjønns- og likestillingsperspektiver i forskning har økt i løpet av de siste ti årene, likevel har det ikke ført til flere publikasjoner. Det overrasket Eva Lassemo og medforfatterne. Illustrasjonsfoto: iStockphoto

Rapporten Kunnskapsoversikt over norsk forskning med kjønns- og likestillingsperspektiver ble publisert i juni, og er utført av SINTEF på oppdrag fra Norges forskningsråd.

– Forskningsrådet ønsket en oppsummering av forskning med kjønns- og, eller likestillingsperspektiver fra 2010 og frem til i dag, forteller Eva Lassemo, seniorforsker ved Sintef.

Sammen med Kari Sand og Solveig Osborg Ose, også seniorforskere ved SINTEF, og Henrik Karlstrøm, bibliometriker ved NTNU Universitetsbiblioteket, har hun kartlagt forskning med kjønns og/eller likestillingsperspektiv i Norge.

– Kun publikasjoner der minst en av forskerne er norske eller tilknyttet en norsk forskningsinstitusjon er med, men både fagfellevurderte arbeider og grålitteratur er inkludert. Vi har sett bort fra publikasjoner som ikke hadde kjønns- og, eller likestillingsperspektiv i tittel eller ingress, sier Lassemo.

Et nyttig kunnskapsgrunnlag

Kunnskap om kjønn og likestilling er et viktig grunnlag for å forstå samfunnet og for utforming av politikk, mener Jesper Simonsen, områdedirektør i Norges forskningsråd. Dette er flere grunner til at Forskningsrådet ønsket å gjøre en slik kartlegging akkurat nå.

Seniorforsker Eva Lassemo er en av mforfatterne bak rapporten. Foto: SINTEF

– Forskningsrådet har en policy for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver i forskning og innovasjon, men vi savnet en systematisk oversikt over forskning med slike perspektiver, forklarer Jesper Simonsen.

– Dette aktualiseres av EUs sterke vektlegging av likestilling, og av at flere store samfunnsutfordringer krever kjønnsperspektiver i forskningen.

Simonsen mener også at rapporten tilfører ny kunnskap.

– Rapporten gir blant annet ny kunnskap om hvilke temaer og problemstillinger det forskes på og hvilke metoder som brukes. Den gir også en oversikt over hvilke institusjoner, institutter og miljøer som forsker på disse temaene, sier han.

– Et godt kunnskapsgrunnlag er nyttig for sektoren, for vår dialog med departementene og i det videre arbeidet med innretningen av forskningen på ulike områder.

Les også: Ros og ris til Forskningsrådets nye planer for kjønnsbalanse og kjønnsperspektiver

Forskningen på kjønn har ikke økt

Oppmerksomheten og interessen for kjønns- og likestillingsperspektiver i forskning har økt i løpet av de siste ti årene, likevel har det ikke ført til flere publikasjoner. Det overrasket Lassemo og medforfatterne.

Flere store samfunnsutfordringer krever kjønnsperspektiver i forskningen, mener Jesper Simonsen. Foto: Forskningsrådet

– Det er bred enighet om at kjønnsperspektiver i forskning der det er relevant gjør forskningen bedre. Både EU og Forskningsrådet vektlegger dette mer og mer. Likevel fant vi at andelen publikasjoner på området har holdt seg stabilt i Norge i den tiårsperioden vi har sett på.

Et annet funn var at det var lite forskning på teknologi som har kjønns- og likestillingsperspektiver. Det er synd, mener Lassemo.

– Vi er alle brukere av teknologi, derfor er det viktig at teknologien er tilpasset alle uavhengig av kjønn og hudfarge, påpeker hun.

– Forskning har for eksempel vist at teknologi som leser ansikter ikke gjenkjenner personer med mørk hud.

Det at teknologifeltet har en klar overvekt av mannlige forskere kan også spille inn, tror Lassemo.

– Det er naturlig at forskeren bruker seg selv og sitt eget kjønn som referanse i forskningen sin. Dermed kan det fort bli endimensjonalt innenfor fagområder med bare menn, sier hun.

– Vi har for øvrig ikke sett på kjønnssammensetningen i forskerteamene.

Det finnes ingen fasitsvar

Blant 400.000 publikasjoner om temaet som dukket opp i søk, var 14.000 relevante for rapporten. Til slutt satt de igjen med cirka 4500 publikasjoner som ble delt inn i fjorten temaer, som blant annet «Arbeidsliv», «Medisin, helse og livsstil», «Fremstilling av kjønn», «Familie» og «Samfunn».

Det ser ut til at mange forveksler kjønnsperspektiver med kjønnsbalanse.

– Men det finnes ikke to streker under svaret når det gjelder koding av temaer. Vi delte publikasjonene inn etter hva vi oppfattet at de handlet mest om eller hva som fremsto som viktigst relatert til et kjønns- og likestillingsperspektiv, sier rapportforfatter Eva Lassemo.

– Det er jo mennesker som sitter og gjør jobben, en slik inndeling vil derfor til en viss grad være et tolkningsspørsmål og avhenge av hvem som foretar den. Vi vil likevel tro at mengden publikasjoner ville blitt omtrent lik om noen andre hadde gjort jobben.

Flest samfunnsfaglige studier

De aller fleste publikasjonene som er med i oversikten er hentet fra samfunnsvitenskapelig forskning, det vil si to tredjedeler av publikasjonene. For øvrig er 16 prosent av publikasjonene hentet fra humaniora og medisin og helse, resten er fra teknologi og realfag.

I dag er det sånn at alle som søker om forskningsmidler fra Forskningsrådet må svare på om prosjektet har et kjønnsperspektiv. Lassemo tror at ikke alle er klar over hva kjønnsperspektiver egentlig innebærer.

– Det ser ut til at mange forveksler kjønnsperspektiver med kjønnsbalanse, sier hun.

Lassemo og kolleger har ekskludert publikasjoner som kun handlet om ett kjønn og studier der kjønn kun er med som en variabel. Et eksempel på publikasjoner som derfor ikke er med i kunnskapsoversikten er studier om svangerskap eller fødsel.

– Vi ville unngå studier på utelukkende ett kjønn. Og det at kvinner og menn er biologisk forskjellige betyr ikke at medisinsk forskning, for eksempel på svangerskap og fødsel dermed har kjønnsperspektiver, utdyper hun.

– I tillegg har vi sett bort fra forskning der kjønn kun var med som en variabel. Altså forskning som peker på forskjeller mellom kjønn uten å diskutere og tolke hvorfor det er viktig for forskningen, forteller hun.

Savner grunnlagsforskningen

En oversikt som denne kan hjelpe til å legge press på myndigheter som finansierer forskning til å ta sin egen politikk på alvor, mener Kari Jegerstedt, førsteamanuensis og konstituert leder av Senter for kvinne og kjønnsforskning ved UiB.

Kari Jegerstedt er overrasket over at rapporten ikke har en egen kategori for estetikk, for kultur og for media. Foto: August Jegerstedt Selnes

– Rapporten viser at det er flere viktige forskningsfelt, som for eksempel teknologi, der kjønnsperspektiver nærmest er fraværende, sier hun.

– Den konkluderer også med at den teoretiske kjønnsforståelsen er gjennomgående svak i flere fagfelt, som jeg mener er viktig å påpeke. En altfor ukritisk bruk av kjønnsbegrepet bidrar ofte til å befeste noen grunnleggende strukturer og normer

Jegerstedt tror imidlertid det finnes langt mer grunnlagsforskning på kjønn i Norge enn det som kommer fram i rapporten.

– Den er i alle hovedsak lagt opp tematisk og kjønn fremstår her nærmest utelukkende som en empirisk størrelse, sier hun.

Viktig å spørre hvorfor

Jegerstedt er også kritisk til at søkeordet «interseksjonalitet» kun er brukt på engelsk og ikke finnes som søkeord på norsk.

– Det er også påtagelig at interseksjonalitet kommer inn som eget tema under inkludering, men ikke løftes fram som en grunnleggende teoretisk forståelse av hva kjønn er, sier hun.

– «Kjønn» tenkes i det helt tatt nokså tradisjonelt i rapporten og den er tuftet på en todelt kjønnsforståelse.

Jeg er overrasket over at det ikke finnes en egen kategori for estetikk, for kultur og for media.

Jegerstedt mener en mengde nyanser forsvinner ut av rapporten fordi den ikke tematiserer hvordan de ulike forskningsartiklene det refereres til forstår kjønn.

– Jeg er overrasket over at det ikke finnes en egen kategori for estetikk, for kultur og for media. Alle disse er lagt inn under temaområdet «Representasjoner av kjønn», sier hun.

– Det finnes svært mye grunnlagsforskning innenfor kultur, estetikk og media som forsvinner ut av syne med en slik inndeling. Jeg savner også en nærmere redegjørelse av hvilke metoder og teorier som i størst grad blir brukt.

Jegerstedt etterlyser i tillegg en nærmere redegjørelse ikke bare av hva det forskes på, men hvorfor.

– Hvorfor-spørsmålet sier ofte mye mer om situasjonen til og innretningen på forskningen på kjønn enn en enkel oppramsing av hva.

Ambisiøs kartlegging

I en så ambisiøs og omfattende kartlegging vil valg av metode være avgjørende for resultatet, mener Siri Øyslebø Sørensen, professor og leder av Senter for kjønnsforskning ved NTNU.

Siri Øyslebø Sørensen savner en grunnleggende teoretisk forståelse for fagfeltene som er kartlagt. Foto: NTNU

– Hva som er relevant forskning i kjønns- og likestillingsfeltet kan nok oppfattes litt ulikt av forskere med ekspertise i fagfeltet, påpeker hun.

– Utvalgsprosessen der det er brukt «åpen tematisk koding» kunne derfor med fordel vært gjort med innspill fra aktive forskere i feltet for å sikre en bredere representasjon i utvalget.

Sørensen savner en grunnleggende teoretisk forståelse for fagfeltene som er kartlagt.

– Rapporten understreker at publikasjonene skal dekke forståelser av kjønn som både viser til «sex» og «gender». Jeg savner en forståelse for kritiske perspektiver som også utfordrer denne oppdelingen, sier hun.

– På tross av at søkeordene inkluderer kjønnsidentitet i bredere forstand, gir rapporten først og fremst et innblikk i forskning på kjønn som har kategoriene «kvinne» og «mann» som utgangspunkt for forskningen. Samtidig er forskning som dreier seg om ett kjønn ekskludert fra videre analyse.

Etterlyser tidligere rapportfunn

En slik todelt definisjon på kjønn med sammenlikning som kriterium er relevant innenfor fagfelt der det er behov for å kartlegge systematiske forskjeller i befolkningen ut fra kroppslig forskjeller. For eksempel i medisinsk forskning, mener Sørensen.

– I samfunnsvitenskapelig- og humanistisk kjønnsforskning er det ofte like relevant å spørre hvordan kjønn virker som et sosialt og relasjonelt fenomen, og som maktstruktur. Og da kan man ikke stille opp kjønnsforskjellen som premiss for studien, sier hun.

Feministisk teknovitenskap er for eksempel ikke representert i rapporten, men et felt hvor det foregår nytenkning om kjønn og kjønnsteori.

– Det kan imidlertid også være relevant å forske på erfaringer innenfor rammen av kjønnskategorier, altså på bare ett kjønn. Dette er forskning som er sortert ut av kartleggingen.

Dette er ifølge Sørensen forskning som er lite synlig i rapporten.

– Feministisk teknovitenskap er for eksempel ikke representert i rapporten, men et felt hvor det foregår nytenkning om kjønn og kjønnsteori. Her er i aller høyeste grad kjønn og teknologi tematisert.

Rapporten viser til enkelte tidligere litteraturgjennomganger, for eksempel på kvinners arbeidshelse, påpeker hun.

– Men den unnlater å henvise til nyere kunnskapsoppsummeringer på områder innenfor kjønns- og likestillingsfeltet, som for eksempel Kildens kunnskapsoppsummering om likestilling og kunstig intelligens, og kjønn og kvinnehelse, eller rapporten «Kjønn i forskning om funksjonshemming» fra NTNU.

Lite forskning på kvinnehelse

Rapportforfatter Eva Lassemo mener en systematisk oversikt som dette nødvendigvis vil ha noen begrensinger.

– Det er derfor viktig at man er åpen på hvordan man har gått frem og hvorfor, sier hun.

– Våre eksklusjonskriterier kan ha ført til at vi har gått glipp av noe, for eksempel forskning på kvinnehelse. Imidlertid vet vi fra tidligere kunnskapsoppsummeringer at det totalt sett er lite forskning på kvinners helse og kjønnsforskjeller i helse.

Derimot har rapporten tatt inn studier som ser på hvordan helsevesenet møter kvinner og menn forskjellig, og derfor har en kjønnsdimensjon.

– Kjønn og etnisitet spiller en rolle for hvordan man blir mottatt i helsevesenet, for eksempel som omsorgsperson i alt fra barnehage til sykehjem, forteller hun.

– Det viser at vi fortsatt har ulike forventninger til menn og kvinner når det gjelder omsorgsoppgaver. Uten å ha noen kjennskap til hvordan kvinner og menn har fordelt arbeidsoppgavene i hjemmet seg imellom, går de fleste av oss fortsatt ut fra at mor har hovedansvaret for barna.

Tverrfaglighet kan gi kjønnsperspektiv

Forfatterne har også sett på i hvilken grad forskere samarbeider på tvers av fagfelt.

– Vi fant flere samfunnsvitenskapelige publikasjoner som handlet om teknologi enn omvendt, noe som kan tyde på at teknologene er dårligere til å involvere seg i samfunnsvitenskapelige problemstillinger.

– Vi fant imidlertid at forskere fra humaniora og samfunnsfag hadde lite tverrfagligsamarbeid med forskere fra fag som teknologi og naturfag. For å få mer kjønnsperspektiver inn i disse fagområdene bør man sannsynligvis tilrettelegge for at samfunnsvitere og humanister bidrar inn i forskningen med dette perspektivet.

Det er ikke ett eller utvalgte fagfelt som er kartlagt, det er alle fagfelt.

Funnene i rapporten viser også at det bør mer kjønnsperspektiv inn i helseforskning og naturvitenskapelig forskning, mener Lassemo.

– Dette er fagområder hvor forskningen i liten grad har et kjønnsperspektiv, selv om det kan være relevant, sier hun.

Ikke en rapport om kjønnsforskning

Lassemo er kjent med kritikken fra Jegerstedt og Sørensen. Hun understreker at rapporten skiller mellom kjønnsforskning og forskning med kjønnsperspektiv, og forfatterne har kun sett på det siste.

– Rapporten mangler helt klart en mengde nyanser. Det har vi også vært helt klare på. Det er vanskelig å forestille seg hvordan alle nyanser kunne blitt fanget opp fra en så stor mengde publikasjoner innenfor rammene av dette prosjektet, sier hun.

– Det er ikke ett eller utvalgte fagfelt som er kartlagt, det er alle fagfelt.

Hvis noen skulle få gitt innspill måtte det derfor vært alle norske forskere, og ikke bare kjønnsforskere, mener Lassemo.

– En metodikk med selvrapportering kunne vært brukt. Men nå var ikke den en metode vi vurderte eller brukte, sier hun.

– Vi mener den kjønnsforståelsen som finns i rapporten reflekterer den som er i den inkluderte forskningen.

Siste saker

Kalender

Nyhetsmagasinet

Vårt nyhetsmagasin er en uavhengig nettavis og medlem i Fagpressen.