For to år siden ble utvalget som skulle lede arbeidet med en ny NOU om kvinners helse offentliggjort. Kvinnehelseforskere kritiserte utvalget for manglende spisskompetanse på blant annet fødselshelse og fastlegetjenesten, og mente mandatet var for kjønnsnøytralt.
I november 2021 ble utvalget imidlertid styrket på disse områdene ved at man tok inn en tre nye medlemmer. Deriblant en jordmor og en fastlege.
En ny offentlig utredning (NOU) ble overlevert Helse- og omsorgsdepartementet 2. mars 2023, med tittelen: Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse. Utvalget ble ledet av siviløkonom og professor ved Handelshøyskolen, Christine Meyer.
Utvalget har sett på utfordringer blant kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom, og bruk av helse- og omsorgstjenester. Utvalget har også undersøkt hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning.
Utvalget anbefaler at en milliard norske kroner blir øremerket kvinnehelse. I tillegg foreslår de 75 konkrete tiltak som skal gi kvinner et bedre helsetilbud. 15 av disse er rette mot samiske kvinner.
Kvinners helse blir nedprioritert
Denne uken ble NOU-en, «Den store forskjellen. Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse» ferdig, og overrakt helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol av utvalgsleder Christine Meyer. Rapporten sendes ut på høring i dag, 8. mars.
Utvalget fastslår at for å få til et godt og likeverdig helsetilbud til alle må man ta kjønn i betraktning både i helse- og omsorgstjenesten og i helsefaglig forskning og utdanning.
De konstaterer at kvinners helse er nedprioritert og peker på fire hovedårsaker til dette: Kvinners helse har lav status, mangelfull samordning gir dårligere helsetjenester, kunnskapen når ikke fram til tjenestene, og kvinners stemmer har for lite gjennomslag.
Mer kampskrift, mindre forskning
Sundby er gynekolog og professor i samfunnsmedisin og global helse. Hun ledet den forrige NOU-en om kvinnehelse som ble lagt frem i 1999, og er i store trekk fornøyd med den nye.
– Der vi ble utfordret til å se på sykemeldinger og uføretrygd hos kvinner, og kvinners arbeidshelse, er den nye NOU-en noe mer opptatt av helsesystemet og spesifikke lidelser, sier hun.
– Den bærer også preg av at det ikke har sittet like mange forskere i dette utvalget som i det forrige. Vi var svært opptatt av den faglige forankringen. Dette utvalget har ikke fokusert like mye på forskningen, men mer på helseulikhet og helsetjenester.
Vekt på individuelle historier
Sundby synes også NOU-en bærer litt preg av å være et kampskrift.
– Utvalget foreslår blant annet å opprette sentre som skal være spesialister på og ta seg av kvinners spesifikk helseproblemer. Vi var mer opptatt av at kjønnsperspektivet skulle nedfelles i alle fagområder og i hele helsevesenet, forklarer hun.
Dette kan skyldes at det sitter en del lobbyister i utvalget, tror Sundby.
Det er fortsatt behov for en grundig gjennomgang av hvilke fagområder som bør prioriteres i forhold til kjønn og helse.
– De har for eksempel valgt å fokusere mer på individuelle historier, noe som særlig er rettet mot politikere. Mens vi først og fremst var opptatt at innholdet skulle være dokumenterbart, og at man skulle øke forskningsaktiviteten, sier hun.
– Det har skjedd en del, både når det gjelder kunnskap om og bevissthet på kvinnehelse siden vi la frem vår NOU. Men det er fortsatt behov for en grundig gjennomgang av hvilke fagområder som bør prioriteres i forhold til kjønn og helse.
– Kunnskapen må inn i utdanningen
Eva Gerdts er professor i medisin ved Universitetet i Bergen.Forskningen hennes på behandling av hjerteinfarkt har vist at dagens standardbehandling er feil for opptil 20 prosent av kvinnene, som ikke har en tett blodåre som årsak til infarktet.
– Det viktigste med den nye NOU-en er at den tar utgangspunkt i det paradigmeskiftet som har skjedd innenfor kvinnehelse, sier hun.
– Mens kvinnehelsebegrepet for 20 år siden fikk plass i bikinien, har ny forskning vist at gener på X-kromosomet påvirker helse og sykdom utover kjønnshormoner og reproduksjon. Særlig hjertekarsystemet, immunsystemet og hjernen. Dette må nå politikerne ta inn over seg i oppfølgningen av NOU-en.
Men denne kunnskapen har likevel ikke nådd frem til utdanningen og behandlingssystemet, mener Gerdts.
Kvinner behandles som menn
– Kvinner behandles derfor mange steder fortsatt som menn i helsevesenet, enda forskning har vist at de trenger en annen type behandling. For eksempel av hjerte- og karsykdommer. Dette er kvinnediskriminering på sitt verste!
Gerdt viser til at vi i dag har stor kunnskap om kjønnsforskjeller i hvordan kvinner og menn rammes ulikt av hjertekarsykdom, kroniske betennelsessykdommer og demens. Vi vet mer om kjønnsforskjeller i risikofaktorer for disse sykdommene.
– Helseministeren sa ved overrekkelsen at det er behov for en høringsrunde om prioritering av de mange foreslåtte tiltak. Men det er flere viktige tiltak man kan iverksette med lav kostnad og uten forsinkelse da det ikke er behov for videre utredning, understreker hun.
For eksempel kan man inkludere krav om kunnskap om kjønnets betydning for helse og sykdom i nasjonale læringsmål for helseprofesjonsutdanningene, sier hun.
– Vi kan også ta inn kjønnsspesifikk informasjon på websidene til helse og omsorgsdepartementet og folkehelseinstituttet, og i offentlig finansierte fagregistre som for eksempel hjerteinfarktregisteret og hjertesviktregisteret.
Praksis henger etter
Men selv om dette blir gjort, vil det være en lang vei å få for å endre faglig praksis, mener Gerdts.
– I 1994 publiserte Norsk selskap for allmennmedisine særnorske regler for oppfølging av høyt blodtrykk, der passelig overtrykk ble fastsatt som 100 + alder, forteller hun.
– Validiteten av dette er for lengst motbevist ved forskning, men det henger fortsatt igjen hos noen eldre leger, og blant eldre pasienter.
Behovet for et differensiert fødetilbud er forskningsbasert og en viktig kampsak for mange norske kvinner.
Det er først når man endrer faglig praksis at ny kunnskap kommer pasienter og brukere til gode, understreker Gerdts.
– Her er det behov for systematisk videre- og etterutdanning av helsearbeidere, sier hun.
– Tiltak kan for eksempel være krav om å gjennomføre obligatorisk e-læringskurs, og at opplæringsoppgaver blir en del av den foreslåtte styrkingen av nasjonalt forskningssenter for kvinnehelse og ved nye sentre for forskning på kjønnsforskjeller i helse.
Savner krav om differensiert fødetilbud
Berit Mortensen, jordmor og førsteamanuensis ved OsloMet, er godt fornøyd med at utvalget vektlegger satsing på helhetlig fødselsomsorg over hele landet.
– Blant annet er det bra at utvalget går inn for at kvinner som skal føde skal ha følgetjeneste om de har maks én times reisevei til nærmeste fødetilbud og ikke en og en halv time som i dag, sier hun.
Samtidig savner hun at utvalget ikke anbefaler et mer differensiert fødetilbud over hele landet, for eksempel et offentlig tilbud om hjemmefødsel og jordmordrevne fødeenheter.
– Behovet for et differensiert fødetilbud er forskningsbasert og en viktig kampsak for mange norske kvinner, noe engasjementet mot nedleggelsen av ABC-klinikken ved Oslo universitetssykehus har vist til fulle, sier hun.
