Forrige uke leverte Kvinnehelseutvalget sin rapport. Ny kunnskap om kvinners helse har fortsatt ikke nådd utdanningen og behandlingsapparatet, mener forskere.
Canada, Mexico, og særlig Sverige er eksempler på land som brukte betegnelsen «feministisk» som del av sin utenrikspolitikk. At Ine Eriksen Søreide ikke gjorde det, passet henne og Norge bra, mener forsker.
Distriktspolitikken er forankret i et ideal om en likestillingspolitikk som er innlemmet på alle plan. – Likevel er de kjønnede effektene av en endret distriktspolitikk et taust felt, sier professor emerita Halldis Valestrand.
Skjeie-utvalgets ti år gamle kartlegging av norsk likestillingspolitikk er relevant og nyttig også i dag. Men det mangler fortsatt politisk vilje til å virkelig satse på likestilling, mener to av forskerne som satt i utvalget.
Kjønnskvotering svarer antagelig bare på en liten flik av spørsmålet, skriver Mari Teigen og Sigtona Halrynjo fra CORE - Senter for likestillingsforskning.
Diskrimineringsvernet er blitt eit verktøy for dei mest ressurssterke, ifølgje Anne Hellum og Vibeke Blaker Strand ved UiO. No kjem dei med bok om emnet.
Da Europa åpnet grensene for fri flyt av arbeidskraft, gikk de samtidig med på et felles lovverk på arbeids- og sosialfeltet. Det skulle åpne nye muligheter for likestilling.
Alle utdanningsinstitusjonene sier at de er opptatt av kjønnsbalanse, men det er litt uklart hvor viktig enkelte profesjonsstudier egentlig synes det er, mener forsker Jan Messel fra OsloMet.
– Det er viktig at regjeringens nye mannsutvalg bryter opp fastlåste diskusjoner om menns problemer og løfter frem andre sider ved deres erfaringer, mener forskere.
Ei ny kartlegging viser fram trendar og behov i norsk forsking på likestilling og mangfald. – Det er ikkje gitt at tiltak som fungerer for kjønnsbalanse, også fungerer for mangfald, seier forskar.